Høringssvar fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Melhus kommune

Råd for personer med funksjonsnedsettelse i Melhus kommune har følgende bemerkninger:

Punkt 11.8.3 Uttrede virkninger for personellbehov av endringer i politikk og pasientrettigheter i helse- og omsorgstjenestene. Råd for personer med funksjonsnedsettelse reagerer sterkt på Helsepersonellkommisjonens anbefalinger: «Innføre krav til at det gjennomføres grundige utredninger av konsekvensene for personellbehov som følger av politikk på helse- og omsorgsområdet, herunder nye rettigheter som vurderes innført for pasienter, brukere og pårørende. – For å få bedre innsikt i hvordan ny politikk henger sammen med økte personellbehov på dette området, bør Helse- og omsorgsdepartementet vurdere å evaluere senere års innførte rettigheter. Det vil både gi kunnskap om hva slags personellbehov slike tiltak har utløst, og vil samtidig gi verdifull kompetanse i konsekvensvurdering av tiltak for sysselsettingen».

Bemerkninger fra rådet:

Helsepersonellkommisjonen tar opp at det har i senere år vært en betydelig økning i antall tilbudte timer til yngre brukere med omfattende bistandsbehov. Videre sies det at «fra et personellperspektiv kan være mer hensiktsmessig å yte tjenester til disse pasientene og brukerne i omsorgsboliger eller andre større enheter som gir mulighet til bedre ressursutnyttelse». Dette er en strategi som er i konflikt med CRPD artikkel 19 som Norge har forpliktet seg til.

CRPD artikkel 19: Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet

"Konvensjonspartene erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter, og skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for at mennesker med nedsatt funksjonsevne lettere skal kunne bruke denne rettighet fullt ut, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet, blant annet ved å sikre:

a) at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform,

b) at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til ulike støttetjenester i eget hjem og i særskilte boformer, samt annen samfunnsservice, herunder den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å forhindre isolasjon eller segregering fra samfunnet".

Kommisjonen fremhever at «Det er behov for en felles erkjennelse av tjenestenes realistiske omfang og kvalitet». Vi må senke forventningene, for at helse- og omsorgstjenestene skal kunne være bærekraftige. Melhus kommune mener dette ikke må bety at vi skal senke forventningene til oppfyllelse av menneskerettighetene. Fremtidens løsninger må bygge på menneskerettighetene til alle innbyggerne også når betingelsene endres. En bolig er først og fremst er et hjem og ikke en arbeidsplass. Både regjeringens arbeid med Bo-trygt-hjemme reform, lovforslaget om «Krav om individuelt samtykke ved bosetting i sykehjem m.m», Husbankens krav til investeringstilskudd og flere andre styringsdokumenter har nettopp søkelys på å kunne bo i egen bolig, så lenge man vil. Melhus kommune vil ikke anbefale å følge kommisjonens anbefaling om å samle innbyggere i større enheter for å gi bedre ressursutnyttelse.

Punkt 8.3.7 Erfaringskonsulenter

«Helsepersonellkommisjonen mener at det ligger et potensial i å satse på erfaringskonsulenter og gjøre dette til et yrke, da det vil gi flere muligheter til å ta i bruk egne erfaringer».

Råd for personer med funksjonsnedsettelse er skeptisk til at det vurderes å sette inn brukermedvirkere/erfaringskonsulenter/ personer som er profesjonelle på «eget liv» til fremtidige erfaringskonsulenter. Råd for personer med funksjonsnedsettelse mener at erfaringskonsulenter skal innhentes gjennom interesseorganisasjoner som taler ei hel gruppes sak, og som ikke er der på vegne av seg selv.