Høringssvar fra LHL

LHLs innspill til helse- og omsorgskomiteens høring om NOU 2023: 4 Tid for handling - Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste

LHL er en medlemsstyrt, ideell og helhetlig helseorganisasjon med nærmere 54 000 medlemmer, og 260 lokallag, interessegrupper og nettverk. Vi organiserer pasienter og pårørende innen hjerte- og karsykdom, lungesykdom, hjerneslag og afasi, samt astma og allergi.

Vi representerer store pasientgrupper i Norge som er helt avhengig av et velfungerende helse-Norge, samtidig er LHL som medlemsorganisasjon en stor folkehelseaktør rundt om i landets kommuner. For oss er derfor rapporten fra Helsepersonellkommisjonen viktig av to grunner:

• Våre pasientgrupper vil bli hardt rammet dersom utfordringene med nok helsepersonell ikke løses.
• Vår organisasjon er godt rustet til å bidra til å møte de utfordringene helsetjenesten står ovenfor, både gjennom medlemsorganisasjonens folkehelsearbeid og gjennom helsefaglig rådgivning og likepersonsarbeid.

Overordnet vil LHL takke for at Regjeringen satte ned kommisjonen og gjennom det anerkjente at helsetjenesten opplever store utfordringer knyttet til personell, og at de demografiske endringene vi møter de neste tiårene, vil forsterke utfordringene. Helsepersonellkommisjonens rapport bør være en nasjonal vekker, som sørger for at det nå bli tatt kraftfulle grep for å møte de store samfunnsendringene rapporten varsler og krever. Uten tilstrekkelig handling vil vi kunne møte en kollaps i helse-Norge.

LHL mener denne sakens størrelse og alvorlighetsgrad er av en sånn karakter at den må møtes med tverrpolitiske løsninger, som står seg over flere tiår. Vi er dypt bekymret for at politiske motsetninger og kortsiktige løsninger fra skiftende regjeringen bare vil forsterke en allerede begynnende personellkrise. Vårt hovedinnspill er derfor at Regjeringen bør legge frem en helhetlig plan for fremtidens helsetjeneste, som behandles gjennom et bredt politisk forlik i Stortinget.

En organiseringsreform av helsetjenesten

Norge trenger en helse- og omsorgstjeneste som er bærekraftig og kan møte pasientenes behov og forventninger til gode helse- og omsorgstjenester. Et velfungerende, operativt helsevesen med trygge, kompetente helseaktører, og nok personale må prioriteres i en tid der det stadig blir flere eldre og et gradvis økende press på en allerede strukket helsetjeneste.

LHL vil løfte frem behovet for en organisasjonsreform i helse- og omsorgssektoren. Reformen bør gjennomgå oppgavefordelingen i primær- og spesialisthelsetjenesten, med mål om å sørge for bedre koordinering og styring av ressursene mellom ulike tjenestenivåer. Dagens organisering av helsetjenesten fører til en kontinuerlig konkurranse mellom ulike deler av sektoren (helseforetak, kommuner og private), og samfunnets viktigste prioriteringer kan ende som taperen i konkurransen. Som en del av reformen må det også gjennomføres en helhetlig gjennomgang av arbeidsprosesser i helsetjenesten, der man forsøker å flytte mest mulig oppgaver nedover i spesialiseringshierarkiet. LHL støtter Helsepersonellkommisjonens syn om at vi i årene fremover trenger flere generalister i helsetjenesten og at oppgaver som ikke fordrer helfaglig kompetanse bør kunne utføres av andre yrkesgrupper.

Utdanning, rekruttering og beholde helsefaglige ansatte blir viktig i årene fremover. Da må helsetjenenesten være en attraktiv arbeidsplass, som har gode betingelser og levelig arbeidsbelastning. Det er bekymringsfullt at antall søkere til sykepleierutdanningen går ned, at distriktene sliter med å rekruttere helsearbeidere og at mange som i dag arbeider i helse- og omsorgssektoren vurderer å slutte. Høy turnover blant ansatte er en av fire hovedutfordringer for kommunale helse- og omsorgstjenester identifisert av Helsedirektoratet. LHL mener det må tas grep i samarbeid mellom kommunesektoren og nasjonale myndigheter for å håndtere bemanningsutfordringene i kommunesektoren, og at man finner løsninger, som f.eks. kan innebære at man har ansatte som jobber både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det vil både gi økt robusthet ved kriser og kunne bidra til kompetanseoverføring.

Økt innsats for å utdanne og ansette helsefagarbeidere ble løftet frem i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Denne satsingen må etter vårt syn videreføres og forsterkes, da den støtter opp om flytting av oppgaver nedover i spesialiseringshierarkiet og vil gi flere generalister.

LHL representerer pasientgrupper som er bosatt over hele landet, og som i dag opplever at det er stor geografisk ulikhet i helsetilbud, samtidig representerer vi pasienter som er overrepresentert i lavere sosioøkonomiske grupper. Med basis i kommisjonens vurdering er det grunn til å frykte at geografiske forskjeller blir forsterket og at vi får økte sosiale helseforskjeller. Vi er glade for at Regjeringen ønsker å motvirke denne utviklingen, og mener en naturlig konsekvens av dette er å gjennomføre en helhetlig organiseringsreform i helse-Norge.

Bedre folkehelse en del av løsningen

Vi vet at 90% av sykdomsbyrden i Norge kommer av ikke-smittsomme sykdommer og at disse er mulig å forebygge. Det er derfor en tett sammenheng mellom utviklingen i antall pasienter med behov for medisinsk oppfølging og den politiske ambisjonen og handlekraften på folkehelsefeltet. Godt forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å tilrettelegge for gode, helsegivende strukturer og miljøer. Disse danner utgangspunktet for at hver enkelt kan ta gode valg for å ivareta helsen, redusere risiko for utviklingen av sykdom og uhelse, og vil dermed redusere presset på helsetjenesten. Målrettet innsats for bedre folkehelse er derfor målrettet arbeid for redusert behov for helsepersonell Derfor må arbeidet med denne NOUen ses i sammenheng med Folkehelsemeldingen. Konkrete tiltak må iverksettes snarlig uten ytterligere forskyvninger ut i tid for å danne grunnlaget for bedre helse i den norske befolkningen i et livsløpsperspektiv. LHL mener det er det aller viktigste grepet som kan gjøres for å løse en fremtidig helsepersonellkrise, samtidig som det vil gi hvert enkelt et bedre liv.

Den undervurderte rehabiliteringen

LHL har over lang tid vært opptatt av at rehabiliteringstilbudet i Norge må bli bedre, og våre medlemmer trekker nettopp dette feltet frem som det de mener er det som det er størst behov for å gjøre noe med i helsetjenesten. Rehabilitering må i større grad løftes fram som et virkemiddel for å holde befolkningen friskere, og dermed redusere arbeidskraftbehovene innenfor helse. I tillegg er rehabilitering et viktig tiltak for at flere i yrkesaktiv alder skal kunne stå i arbeid selv om de i perioder er rammet av sykdom eller nedsatt funksjonsevne, for eksempel på grunn av muskel og skjelettplager. Videre er rehabilitering og mestring viktig for mange pasientgrupper, etter sykdom eller ved kronisk sykdom. Vi oppfordrer derfor Regjeringen til å sette i gang med en nasjonal rehabiliteringsreform, som skal sikre nok kompetanse og kapasitet i rehabiliteringstjenesten. Vi viser til og støtter Aktørnettverket for rehabiliteringsreform sitt høringssvar for utdypning.

Ny teknologi for mer sømløs kommunikasjon

Digitalisering og velferdsteknologi løftes frem som tiltak som skal effektivisere helse- og omsorgssektoren i Norge. Bruk av teknologiske løsninger og verktøy er viktig og må være et satsingsområde i årene som kommer. LHL støtter digital hjemmeoppfølging og mener det er godt egnet for oppfølging av store kronikergrupper som personer med kols, hjertesvikt og diabetes. Likevel er det nødvendig å understreke at pasientbehandling først og fremst handler om kontakt fra menneske til menneske. Den sosiale interaksjonen og fysiske tilstedeværelsen vil ikke kunne erstattes av teknologiske tjenester, og disse bør innrettes som et komplementært, ressursbesparende verktøy for helsepersonell. Implementering av velferdsteknologi må utføres med en god plan for kompetanseheving og trening i bunn; ellers risikerer vi en situasjon hvor feilbruk av velferdsteknologi kan bli en tid- og kostnadssinke for en allerede presset sektor.

Ny teknologi må før det tas i bruk være gjennomtestet, og det er avgjørende at det ikke er for mange ulike teknologiske løsninger og plattformer i det operative helsevesenet slik det rapporteres om i dag. I dag opplever helsepersonell og pasienter at systemer ikke snakker sammen, og informasjonsflyten mellom primær- og spesialisthelsetjenesten går ikke sømløst nok. LHL mener det må en sterkere satsing til på nasjonale teknologiske løsninger som sikrer at datasystemer snakker sammen på tvers av helsetjenesten og nivåene i tjenestetrappen. LHL støtter kommisjonen i deres anbefaling om et forskningsprogram for utvikling av ny teknologi og innovative arbeidsprosesser. Her er det etter LHLs syn viktig at pasientorganisasjoner inviteres inn i arbeidet for å ivareta pasientgruppens behov og løfte deres erfaringer inn i arbeidet. Systemer må kunne ivareta både helsepersonellet og pasientenes samlede behov.

Det uutnyttede potensialet i frivillige organisasjoner

Vi får færre i yrkesaktiv alder, og flere eldre, er Helsepersonellkommisjonens hovedpoeng i argumentet for kraftfulle tiltak. Samtidig er det grunn til å tro at frivillige organisasjoner, som organiserer nettopp den gruppen som går ut av yrkeslivet, sitter på store mulighet til å bidra til å løse konsekvensene av endringer i befolkningssammensetningen. LHL har nærmere 55 000 medlemmer, som mange av de er friske, energiske og har lyst til å gjøre en jobb for andre. Vi håper derfor at det kan utarbeides statlige tilskuddsordninger som frivillige organisasjoner kan søke på, med mål å utarbeide tiltak og aktiviteter som kan avlaste helsetjenesten og sørge for økt bruk av frivillige til å løse oppgaver yrkesaktive i dag utfører.

LHL har lang erfaring med brukermedvirkning, likepersonsarbeid, klinisk virksomhet og utvikling av ulike helsetjenester for våre pasientgrupper. Vi og mange andre pasientorganisasjoner besitter erfaring og kompetanse som i for liten grad inkorporeres i tjenesteutforming og utførsel i dag. LHL mener kommisjonens anbefalinger om at brukerorganisasjoner i større grad burde involveres i arbeidet med utvikling av tjenestene er god. Dette er viktige grep for å gi bedre helsetjenester og sørge for bruk av frivillige krefter til å løse de utfordringene vi møter i fremtiden.

Forpliktende samarbeidsavtaler for å fremme helsekompetanse i befolkningen er et godt forslag fra kommisjonen, og formaliserer og forplikter partene. Det vil avlaste helsetjenesten, og optimalisere ressursbruk og supplere tilbudet det offentlige gir.

LHLs høringssvar kan oppsummeres med følgende: Tid for felles handling!

Med vennlig hilsen,

Frode Jahren
Generalsekretær
LHL