Høringssvar fra Nord universitet

Høringssvar fra Nord universitet – NOU 2023:4 Tid for handling

Nord universitet med sine 8 studiesteder, har mange samarbeidspunkter med næringsliv, arbeidsliv og samarbeider med ulike velferds- og helsetjenester. Helse og velferdstjenestene oppleves som under press i dag og ventes å komme under enda større press. Nord universitet vil samarbeide for å sikre fremtidig bærekraft i tjenestene.

Generelle betraktninger

Helsepersonellkommisjonen viser til at Norge har den høyest andelen av helsepersonell i verden. Måten tjenestene er organisert på og utøves på må endres for å bli mer bærekraftig. Samtidig blir det avgjørende at politikere i større grad tar sitt ansvar med å prioritere og beslutte hvilke tjenester og behandlinger som skal tilbys fra norske helseinstitusjoner. Manglende prioriteringer vil gjøre at helsepersonell i enda større grad vil oppleve moralsk stress, noe som kan resultere i kompetanseflukt.

Tverrfaglig samspill og oppgaveglidning fremheves av helsepersonellkommisjonen som viktig virkemiddel i fremtidens helsetjeneste. Nord universitet støtter dette, samtidig som vi erfarer at tverrfaglig samspill er tid- og ressurskrevende. Tjenestene blir bedre, men nødvendigvis ikke med bruk av færre ressurser.

Helsepersonellkommisjonen løfter behovet for økt satsning på forebygging tidlig for en sunn eldre befolkning i fremtiden. Tidlig innsats og forebygging er ikke tilstrekkelig, det vil også være et stort behov for økt fokus på helsefremmende arbeid. Helsefremmende arbeid handler om å fremme de faktorer som skaper helse, fremfor å ha fokus på hva som gjør befolkningen syk. Det gir kvalitet i borgernes liv.

Norge bør utdanne 80 % av det personalet vi har behov for – dette støttes, samtidig ser vi i akademia at internasjonale kontakter og medarbeidere bringer med seg kunnskap, erfaring og kompetanse som er avgjørende for å skape utdanning og forskning på høyt internasjonalt nivå. Nord universitet mener UH sektoren også trenger vitenskapelig personalet fra andre land.

Forskning og forskningsbasert utdanning

Kommisjonen foreslår et forskningsprogram for mer effektiv utnyttelse av arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. En slik satsning på forskning på teknologiske løsninger kan være fornuftig, men vel så viktig er forskning på anvendelsen av teknologi i tjenesten og for profesjonene ettersom teknologi gjør noe med hvordan de utfører tjenester på. Et slikt forskningsprogram bør derfor også romme forskning knyttet til oppgaveløsning, arbeidsdeling og anvendelse av teknologiske løsninger for å skrive frem nye praksiser og nye måter å tenke på fremtidens helsetjenester. Praksisnær forskning vil være avgjørende for å skape relevant og nyttig kunnskap også for praksis, og vil bidra til å øke samarbeidet og dialogen mellom forskere og praktikere.

Videre er det behov for mer forskning sammen med tjenestene for å utvikle tjenestene og for å gi verdifulle bidrag til innholdet i utdanningene. Kommunehelsetjenesten er underforsket, samtidig som fremtidens helsetjenester vil utføres i denne sektoren. I denne tjenesten er det også lav andel med forskningskompetanse. Nord universitetet mener vi trenger forskningsbaserte utdanninger og flere med master- og doktorgrad av flere grunner:

· UH-sektoren må sikres tilstrekkelig tilfang av kandidater. Forskningsbaserte utdanninger krever vitenskapelige ansatte med førstestillingskompetanse og klinisk kompetanse. Nord universitet har flere campus hvor vi må bygge kompetanse og fagmiljøer. Vi erfarer nå at vi står overfor et generasjonsskifte spesielt på helse og sosialfagutdanningene. Det er derfor behov for en særlig satsning på kombinert stillinger, samt stipendiat- og rekrutteringsstillinger.

· Karriereutvikling i tjenestene er avgjørende for at dyktig helsepersonell skal bli værende i klinisk/ praktisk arbeid. En kommunal sektor som nyttiggjør seg ansatt med høyere kompetanse i tjenestene, vil blir mer attraktiv, men den vil også bli bedre hva gjelder kvalitet og pasientsikkerhet. Det vil også gjøre tjenesten mer kunnskapsbasert. Fagpersoner med masterkompetanse vil i større grad kunne tenke kritisk, være nytenkende og bidra til nødvendig endring av praksiser og tjenesteinnovasjon.

Videre, mener Nord universitet at kommisjonen burde ta et enda sterkere standpunkt hva gjelder masterkompetanse spesielt for ABIOK utdanningene. I siste rethos ble praksiskravet fjernet. Flere universitet ønsker å akkreditere disse utdanningen under §3 – vitenskapelig master, noe som møter stor motstand hos sykehusene. Masterkompetanse er avgjørende for kvalitet og pasientsikkerhet (Aiken, 2014 et al.) Kortsiktige og økonomiske motiv overskygger behov for helsepersonell som har masterkompetanse. Kommisjonen bør ta et tydeligere standpunkt for at også disse utdanningen bør være fullverdige masterutdanninger dersom en ønsker kunnskapsbaserte tjenester hvor helsepersonell hele tiden er i stand til å kritisk reflektere for å skape og utvikle tjenesten.

Sykepleierutdanningen

Dersom Nord universitet skal kunne utdanne det antall studenter som vi har mål om, og evt øke dette, må det gjøres omfattende endringer i organiseringen og kravet til utdanninger med mye praksis. EU-direktivet som i dag stiller krav om 50% klinisk praksis i bachelor i sykepleie synes å være en hindring for å utdanne flere sykepleiere ettersom vi erfarer mangel på praksisplasser. Med få sykepleiere som kan veilede studenter i praksis, er det også et spørsmål om studenter får tilstrekkelig med læring. Økt bruk av simulering hvor studenter kan repetere på komplekse scenarier, må i større grad anerkjennes som undervisning som kan erstatte klinisk praksis. Systematisk review viser at erstatning av klinisk praksis med simulering ikke har negativ signifikant innvirkning på kliniske ferdigheter (Larue et. al, 2015), mens WHO rapport (2018) peker på at simulering øker læring og trening av komplekse ferdigheter og teknikker. En artikkel i ‘Journal of nursing regulation’ viser at simulering kan ha høy læringsverdi for helsepersonellstudenter (Hayden et. Al, 2014). Profesjonsutdanningene må ha klinisk praksis, men i fremtidens utdanninger bør noe av andelen omgjøres til simulering og ferdighetstrening.

Videre, mener Nord universitet at kommuner i større grad bør få økonomisk tilskudd for å ha studenter i praksis på lik linje som spesialist helsetjenesten har i dag. Nord universitet har et prosjekt gjennom prosjektet Sykepleie i Nord, hvor vi prøver ut medisinsk praksis i kommune. Dette kan vi gjøre ettersom kommunene har økende ansvar for multisyke pasienter som krever avansert behandling og tjenester. Kommunene er en viktig samarbeidspart fremover for å utdanne fremtidens helsepersonell.

Turnus

I helsepersonellkommisjonens rapport står det at utdanningene må forberede studentene på arbeid i turnus. Dette anser vi som absolutt nødvendig. Men samtidig er det behov for nye turnusløsninger hvor studentene får medvirke og/eller mulighet for mer sammenhengende fri. Tradisjonelle todelte og tredelte turnuser hvor studenter arbeider en av tre helger, og kun har en fridag før og etter arbeidshelg, er for mange lite attraktive. Det er behov for nye turnusløsninger som er mer attraktive for studentene. Samtidig som studentene skal være innforstått med turnusarbeid, må de få turnuser som gir heltid, helger med langfri (fri mandag/fredag ifm arbeidshelg) og evt. langturnus med mer sammenhengende fritid (Ingstad og Amble 2015, Ingstad og Solvoll 2020). Korte vakter og mange oppmøtedager gir lite fritid og lite attraktive turnuser. Medvirkning i turnusutforming, samt en større variasjon i turnuser, vil trolig medføre færre arbeid-familie konflikter (Palmgren og Eklund 2014, Vabø, Drange og Amble 2019, Moland 2021, Rasmussen og Kjevik-Wycherley 2019, Grøtting og Øvergård 2023).

Opptak

For å få flere helsearbeidere støtter Nord universitetet at den meste effektive måten å utdanne flest mulig helsepersonell er at helsefagarbeidere i videregående skole ikke prioriteres for opptak til sykepleierutdanningen. Vi trenger både helsefagarbeidere og sykepleiere i fremtidens helsetjenester. For Nord universitet er den foretrukne veien inn i helsefaglig høyere utdanninger studieforberedende program i videregående skole. Likevel, mener Nord universitet at en bør utrede om Y-vei kan være en måte å rekruttere til samfunnskritiske utdanningen som har lav søkning.

Studieplasser - distriktene

Nord universitet har alltid tatt et stort samfunnsansvar gjennom vår distribuerte organisering med 8 studiesteder i Nordland og Nordre Trøndelag. Vi har også lange tradisjoner for å bruke kommunene i vårt nedslagsfelt til praksis til våre helsefagstudenter. Dette krever mye koordinering og er kostbart for UH-sektoren. Nord universitet har også etablert en nett- og samlingsbasert bachelor i sykepleie med lokalt opptak. I denne distriktsvennlige utdanningen foregår all teoriundervisning basert på nettpedagogiske metoder. Studentene møter til et avgrenset antall samlinger for å simulere, trene praktiske ferdigheter og meta-refleksjon. Praksis har studenter i det lokale området de er tatt opp i. Vi har nå søkt midler fra HK-dir. for å utvikle fleksibel og desentralisert utdanning i nok en region. Denne utdanningen er etterspurt fra kommuner og studenter som av ulike grunner ikke ønsker eller kan flytte for å ta utdanning. Men utdanningen er mer kostbar enn campusutdanninger som samler mange studenter til felles undervisningsaktiviteter. Nett- og samlingsbaserte utdanninger krever koordinatorer på hvert studiested og undervisning må noen ganger kjører flere ganger.

Et punkt som helsepersonell kommisjonen ikke berører, og som vil ha betydning for distriktskommunene, er studentenes bo- og reisetilskudd. I dag er det opp til hver høgskole og hvert universitet å bestemme om man vil gi, og hvilke satser man skal ha, for bo- og reisetilskudd for studenter som skal ut i praksis. Universitetene og fakultetene er rammestyrt og følgelig opp til dem selv å bestemme hvordan tildelte midler benyttes. Nord universitet har historisk vært opptatt av å utdanne til våre distrikter og har etablert bo- og reisetilskudd. Dette har vi gjort fordi vi anser det som vårt samfunnsansvar. Samtidig ser vi at denne utgiftsposten blir større og gjør at andre oppgaver må prioriteres bort, alternativt at vi må ha færre praksisplasser i distriktene.

Nord universitet er av den oppfatning at bo- og reisetilskudd burde flyttes fra UH-sektoren til Lånekassen som stipendordning etter gitte satser som må ta høyde for geografi. Å etablere en stipendordning for studentene vil gi studenter like vilkår for utdanning uavhengig av hvor de bor, altså lik rett til utdanning. I dag er det slik at mange studenter, spesielt i utdanninger med praksis i distriktene, må få økonomisk bistand fra foresatte. Dagens praksis diskriminerer også disse studentenes mulighet til å etablere seg fordi de da får økte utgifter i perioder.

Livslang læring

Kommisjonen legger stor vekt på kompetanseutvikling. Nord universitet er ikke nødvendigvis enig i at kunnskap og kompetanse fra grunnutdanningene fort blir utdatert, men vi er enige i at det trengs kontinuering, systematisk arbeid med kompetanseutvikling og livslang læring for ansatte. Nord universitet jobber aktivt med utvikling av EVU-tilbud.

Tverrprofesjonelt samarbeid/ samarbeidslæring

Nord universitet er opptatt av tverrfaglige perspektiver og samspillet mellom ulike kunnskapspraksiser for å skape gode tjenester. Flere av helsefagutdanningen har felles emner på tvers for å løfte felles profesjonsperspektiver og for å lære å samhandle med andre profesjoner. Også i simulering har vi samarbeid med andre profesjonsutdanning og institusjoner for å fremme perspektiver og erfaring med tverrfaglig arbeid.

Som helsepersonellkommisjonen påpeker må ny organisering og oppgavefordeling i tjenestene til, det vil få konsekvenser for utdanning av helsepersonell, samt hvilke helsepersonell som det vil være behov for fremover. Paramedisinkompetansen kan benyttes i akuttmottak, men vil også kunne ha rollen som akuttmedisinens distribuerte tjenester.

Ved Nord universitet har vi også et tverrfaglig prosjekt i praksis. I ‘KoRiP’-prosjektet utvikler og tester vi en modell for tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i praksis for helseprofesjonsutdanningene ved Nord universitet. Målet er å styrke helsetjenester og øke kvalitet og relevans av tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksis. Sentralt i TPS modellen er tverrfaglig veiledning i grupper. KoRiP er et samarbeidsprosjekt mellom helseprofesjonsutdanningene ved Fakultet for Sykepleie og Helsevitenskap; Nord Universitet, Helse Nord-Trøndelag (HNT) representert ved Sykehuset Namsos og Sykehusapotekene i Midt-Norge ved Sykehusapoteket i Namsos. Prosjektperiode: august 2020- juli 2024 (ett års pause i C-19). https://site.nord.no/korip/

Kombinerte stillinger – hus/ hytte

Helsepersonellkommisjonen anbefaler økt bruk av kombinerte stillinger. Nord universitet støtter denne satsningen. Slike stillinger er også viktig for kommunal- og spesialisthelsetjenesten og akademia. Nord universitet har nå et prosjekt hvor vi prøver ut kombinert stillinger mellom helsefag utdanningen og praksisfeltet. Disse kombinerte stillingene gir oss muligheten til å ha ansatte med fersk klinisk kompetanse, og det fører til et tettere samarbeid mellom universitet og sykehus om utdanningene.

Videre besitter sykehus ofte også en spesialkompetanse der det er vanskelig å rekruttere, og bruk av kombinerte stillinger kan bedre universitets tilgang til spesialkompetanse som både vil være nyttig for utdanning og forskningsaktivitet.

Etikk og prioriteringer – sterkere fokus i utdanningene

Helsepersonellkommisjonen vektlegger betydningen av prioriteringer i fremtidens helsetjeneste. Prioriteringer, store og små, er nært koblet til etikk og oppfattelse av hva som er kvalitet i tjenestene. Nord stiller seg bak at dette må vektlegges i fremtidens utdanninger. Videre vil det bli særlig aktuelt at også våre politikere aktivt prioriterer hvilke tjenester som skal tilbys i Norge når midlene til tjenestene blir strammere.

Referanser:

Aiken, L. H., Sloane, D. M., Bruyneel, L., Van den Heede, K., Griffiths, P., Busse, R., ... & Sermeus, W. (2014). Nurse staffing and education and hospital mortality in nine European countries: a retrospective observational study. The lancet, 383(9931), 1824-1830.

Grøtting, G., & Øvergård, K. I. (2023). The relation between routines for shiftwork scheduling and sickness absence at a Norwegian hospital: A cross-sectional study. International Journal of Nursing Studies, 141, 104477.

Hayden, J. K., Smiley, R. A., Alexander, M., Kardong-Edgren, S., & Jeffries, P. R. (2014). The NCSBN national simulation study: A longitudinal, randomized, controlled study replacing clinical hours with simulation in prelicensure nursing education. Journal of Nursing Regulation, 5(2), S3-S40.

Ingstad, K., & Amble, N. (2015). En ny ro med langturnus: less job stress with 12-hour shifts. Nordic Journal of Nursing Research, 35(3), 152-157.

Ingstad, K., & Solvoll, B. A. (2021). Bedre arbeid–familie-balanse med tolvtimersvakter i helsesektoren? I God helse: Kunnskap for framtidens kommunehelsetjeneste (pp. 168-183). Universitetsforlaget.

Larue, C., Pepin, J., & Allard, É. (2015). Simulation in preparation or substitution for clinical placement: A systematic review of the literature. Journal of Nursing education and practice, 5(9), 132-140.

Martins, J. C. A., Baptista, R. C. N., Coutinho, V., Fernandes, M., & Fernandes, A. (2018). Simulation in nursing and midwifery education. Copenhagen: WHO, 2-9.

Moland, L. E. (2021) Mulige og umulige løsninger på veien mot heltidskultur. En kunnskap- og eksempelsamling. Fafo-notat 2021:01.

Palmgren, M. & Eklund, F. (2014) Att mäta och planera för en välfungerande sjukvård. Sverige Kommuner och Landsting, Rådet för främjande av kommunala analyser.

Rasmussen, B., & Kjevik-Wycherley, I. (2019). Eldreomsorgens bemanningskrise: Budsjett-eller personalpolitikk?. Tidsskrift for velferdsforskning, 22(4), 313-324.

Vabø, M., Drange, I., & Amble, N. (2019). Den vanskelige deltidsknuten en særnorsk utfordring som rammer unge helsefagarbeidere. Fagbladet samfunn og økonomi. 1:6-21