Høringssvar fra Lindesnes kommune

Høringssvar fra Lindesnes kommune:

Helsepersonellkommisjonen vurderer at helse- og omsorgstjenestenes andel av samfunnets totale arbeidsstyrke ikke kan økes vesentlig. Fordi personell allerede er et knapphetsgode, og i enda større grad vil være det fremover, må helse- og omsorgstjenesten bruke personellet og dets kompetanse mye mer effektivt enn før. Det blir færre ansatte per pasient.

Utfordringsbildet viser dermed at det ikke blir mulig å bemanne seg ut av alle utfordringer som helse- og omsorgstjenesten kommer til å stå overfor. Helt uavhengig av de fremtidige økonomiske handlingsrommet, er det personelltilgangen som begrenser tjenestene og hindrer dem i å utvikle seg videre med dagens innretning.

Bemanningsutviklingen i tjenestene er ikke bærekraftig. Det betyr at det må arbeides systematisk på alle nivå for å begrense utviklingen. Hvis ikke, er det risiko for at helse- og omsorgstjenestene bryter fullstendig sammen.

NOU- 2023:4 gir et solid og godt kunnskapsgrunnlag som viser at vi må innstille oss på en svært begrenset vekst i sysselsettingen i helse- og omsorgstjenestene. Beskrivelsene i av utfordringsbildet som tegnes i utredningen, er i stor grad gjenkjennbare. Generelt til rapporten vil vi påpeke at nasjonale myndigheter bør/må komme med konkrete forslag til handlingsplan innenfor de 6 innsatsområdene og ikke overlate det til den enkelte kommune å stå alene om dette.

Kap 7:

Våre erfaringer har vist det er utfordrende å samhandle på tvers av nivåene. Lindesnes kommune støtter flertallet i kommisjonen om å utrede en mer helhetlig organisering av helsetjeneste, og utredning av en mer bærekraftig sykehusstruktur. Det er viktig at helsetjenesten er effektiv, og legger til rette for bedre og mer sømløse pasientforløp.

Utredningene om fremtidig organisering av helse- og omsorgstjenester og bærekraftig sykehusstruktur, bør det også sees i sammenheng med mulig personellflukt til privat sektor. En personellflukt til privat sektor vil kunne bli en større utfordring enn personell- lekkasje mellom kommunale helse – og omsorgstjenester og spesialisthelsetjeneste. Privat sektor kan være særlig attraktiv på grunn av mye dagarbeid og mindre ansvar.

Kap 8:

Satsing på fagarbeiderkompetanse i helse- og omsorgstjenestene.

Et nasjonalt kvalitetsprogram må være mulig å tilpasse til lokale ressurser og behov. Det må sikres tilstrekkelig tid og ressurser til opplæring. Det krever økonomiske rammer for å kunne gjennomføre dette.

Med de høye forventningene til helse- og omsorgstjenestene samtidig som ressursene er under stort press, må det rettes oppmerksomhet mot hva tjenestene ikke skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre mer av.

Lederne innenfor helse- og omsorgstjenestene i kommunene har et svært stort lederspenn med ansvar for mange ansatte. Lederne bruker mer tid på administrative oppgaver og har i mindre og mindre grad tid til å drive med kompetanse- og endringsledelse. Det er helt nødvendig at lederne har nok kapasitet til å drive endringsledelse. Oppgavedeling mellom ledere, mellomledere og ansatte bør derfor også sees på. Det er nødvendig at det bevilges ressurser til dette for at kommunene kan drive nødvendig omstilling.

Kap 9:

Utfordringer knyttet til deltidsarbeid er noe Lindenes kommune kjenner seg igjen i. Det er viktig at tariffavtalene endres slik at det blir pensjonsopptjening på ubekvemstilleggene for ekstravakter.

Når det gjelder arbeidslivsspørsmål, er det krevende at organisasjonene har forhandlings- og vetorett når det kommer i konflikt med virksomhetens ansvar for å gi forsvarlige tjenester. Som arbeidsgiver er kommunen opptatt av å ivareta arbeidsmiljølovens krav om et forsvarlig arbeidsmiljø og trenger handlingsrom og styringsrett for både ivareta ansatte og gi forsvarlige tjenester.

Kommunen støtter kommisjonens forslag å sette av forsøksmidler til utvikling av arbeidstidsordninger. Vi ønsker best mulig arbeidsforhold for våre ansatte, og kjenner oss igjen i at det er vanskelig å finne løsninger som reduserer belastningen mange ansatte innenfor tjenesten opplever.

Kap 10:

Lindesnes kommune støtter vurderingen om at vi har et stort behov for helsefagarbeidere framover. Fagskoleutdanningen bør styrkes slik at denne yrkesgruppen kan øke sin kompetanse ved å bygge på sin utdanning, i stedet for å måtte ta høyskoleutdanning for å øke sin kompetanse og få mulighet for en karrierestige innenfor sin yrkesutdanning. En statlig finansiering og utvikling av slike fagskoler bør sees nærmere på.

Lindesnes kommune støtter at utdanningsinstitusjonene – både videregående opplæring og universitetsutdanning bør i større grad forbereder elever og studenter på hva det innebærer å arbeide i turnus.

Kommunen støtter forslaget at det i større grad blir et kommunalt ansvar for undervisning og veiledningsoppgaver så fremt at de økonomiske rammene rundt dette sikres. Erfaring er at kommunene får økt ansvar uten at de økonomiske bevilgningene øker. Uten økte bevilgninger, blir dette en merbelastning i en allerede presset arbeidssituasjon for de ansatte. Frikjøp av praksisveiledere kan være et godt virkemiddel for lettere å tilby praksisplasser. Gode praksisplasser kan ha positiv effekt for rekruttering til helsetjenesten og samtidig øke kvaliteten på praksisutdanningen. Helsefagarbeidere er, i motsetning til f.eks. sykepleiere, ikke pliktig til å ha elever i praksis. Veiledningsansvar for sykepleierstudenter bør finansieres fra universitet / høyskole slik det gjøres med lærerutdanningen.

Lindesnes kommune opplever en økende utfordring med språkkunnskap. Språk- og kulturkompetanse har stor betydning for kommunikasjon mellom bruker og ansatt og mellom kollegaer for å gi en god rapport, og dermed også kvalitet og pasientsikkerhet. Rapporten sier lite om rollen som utdanningsinstitusjonene har for å sikre god språk- og kulturkompetanse hos sine elever /studenter. Det er nå opp til hver enkelt kommune å sette krav. Dette bør også gjøres noe med på et overordnet nivå.

Kap 11:

Lindesnes kommune er glad for at Helsepersonellkommisjonen understreker viktigheten av hvordan politiske initiativ og pasient- og brukerorganisasjonenes krav og forventninger, rettighetsfesting av helse- og velferdsytelser, nasjonalt faglige retningslinjer og Helsetilsynets tilsynspraksis bidrar til faktisk prioritering. Kommisjonen anbefaler å innføre krav til at det gjennomføres grundige utredninger av konsekvensene for personellbehov som følge av politikk på helse- og omsorgsområdet. Dette må også gjelde vedtak på lokalt nivå.

Kap 12:

Digitalisering er kommet for å bli og må videreutvikles. Digital kompetanse er helt nødvendig innenfor sektoren, men økt digitalisering krever hjelp og mer statlig styring. Forskning knyttet til digitalisering av helse- og omsorgstjenestene er viktig for å sikre en kunnskapsbasert praksis, og Lindesnes kommune støtter dette. Endringsledelse og innovasjonsledelse er en viktig faktor for å lykkes med dette.