Høringssvar fra Barnesykepleierforbundet - NSF

Høringsbrev - NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Barn som hel pasientkategori har behov for spesialisert kompetanse når de trenger helsehjelp, både innen forebygging og behandling. Det må arbeides for at barn og unge får spesialkompetanse på samme nivå som voksne i hele helse- og omsorgstjenesten. Individuell tilpasset behandling og pleie må tilpasses ut fra vekst, utvikling og alder. Gode pasientforløp forutsetter riktig kompetanse, avklarte roller, ansvars- og oppgavedeling gjennom hele forløpet. Det er viktig at kommisjonen etterlyser hvor den spesialiserte kompetansen skal plasseres. Det må tas et større ansvar for at sykepleierne på barne- og ungdomsavdelingene har spesialisert barnefaglige kompetanse til å jobbe med syke barn og unge 0-18 år. Denne kompetanse bør også etterspørres i kommunehelsetjenesten som er det område der pasientgruppens helsetjenester øker mest.

En ny undersøkelse avdekker mangler ved sykepleierutdanningene. Færre enn 2 av 10 studenter har praksis med syke barn og unge. Tidligere funn viser at sykepleierutdanningens teoretiske undervisning om barn og unge er mangelfull. Kombinasjonen med at studentene heller ikke får praksiserfaring med denne delen av befolkningen er alvorlig. (1)

Økning yngre brukere

Det er riktig som kommisjonen skriver at det har vært en kraftig økning i antall yngre brukere med omfattende bistandsbehov de siste tiårene, og det trengs mer forskning for å forstå de bakenforliggende årsakene til denne trenden. Denne forskningen kan bidra til å utforme politikk og beslutninger for å sikre at barn med omfattende hjelpebehov får riktig omsorg og støtte de trenger for livskvalitet.

Stadig flere barn reddes, overlever og kommer hjem til landets kommuner for å leve med sine foreldre og søsken. Flere av disse barna er avhengige av at det utføres prosedyrer, livreddende og livsnødvendig behandling hjemme. Mange kommuner gjør en god jobb, men en del kommuner tilbyr ikke forsvarlig helsehjelp som resulterer i at barnet og deres familier mottar mangelfulle helsetjenester over lang tid. Dette går utover det syke barnets barndom, men også søskens barndom - noe som kan påvirke friske søsken resten av livet. (5) Det er viktig å prioritere barn og unge som har sykdommer som gir nedsatt evner som kan ha alvorlige konsekvenser for deres utvikling, funksjonsevne og livskvalitet. Sykdom kan i stor grad påvirke barn og unges emosjonelle og mentale helse og kan føre til problemer med skoleprestasjoner og mellommenneskelige relasjoner.

Teambaserte tjenester som tverrfaglige team er ansvar- og oppgavedeling i praksis. Kommisjonen peker på dette som et tiltak for å fremme samhandling, god organisering og oppgavedeling. Det kan bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet, og at kompetanse og ressurser benyttes på en god måte.

Barnepalliasjon

I 2023 får de regionale og lokale barnepalliative teamene finansiering til et konkrete mål for pasientbehandling av barn og unge med livsbegrensende tilstander. Dette vil bedre livskvaliteten til barna og deres familier, og forhåpentligvis også redusere behovet for sykehusinnleggelser. En videre finansieringsmodell av de regionale og lokale barnepalliative teamene er nødvendig. Finansieringen må̊ innrettes slik at det understøtter helsepolitiske mål knyttet til å utvikle helhetlige og sammenhengende pasientforløp, god oppgavedeling mellom kommuner og helseforetak, og mellom profesjoner. Samhandling mellom nivåene i helse- og omsorgstjenesten er viktig for at barn med livstruende sykdom skal få den hjelpen de trenger. Barneapalliative team oppmuntrer til samarbeid mellom kommuner og helseforetak, samt mellom ulike helseprofesjoner. Det fremmer kunnskapsdeling og faglig utvikling av barnepalliasjon blant helsepersonell til det beste for barn og unge og deres familier i hele landet. (3) Teambaserte arbeidsmåter, herunder tverrfaglige team, vil kunne gi tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov, basert på felles mål og ut fra et helhetlig perspektiv. Dette kan legge til rette for samarbeid både med pårørende og frivillige organisasjoner. Teambaserte arbeidsmåter og tjenester kan være en nøkkel både til å oppnå trygge, integrerte pasientforløp. Det gjelder særlig i forhold til de prioriterte gruppene i helsefellesskapene med et stort behov for sammenhengende og koordinerte tjenester både innad og på tvers av kommuner og helseforetak. Regjeringen vil videreutvikle helsefellesskapene slik at de blir en drivkraft for felles tjenesteutvikling og planlegging. Barn og unge er en av fire grupper som skal prioriteres. (5)

Regjeringen vil legge fram en nasjonal helse- og samhandlingsplan i løpet av 2023. Planen skal dekke både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenester og vil omhandle hvordan samhandlingen mellom tjenestenivåene kan forbedres. Helhetlig tilnærming til barnepalliasjon skal bli en del av nasjonal helse- og samhandlingsplan. (5)

Sykepleiere med barnepalliasjonutdanning er utdannet for å være ressurser innen barnepalliasjon i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. De er ment å ha roller i de regionale eller lokale barnepalliative teamene. Mange av disse sykepleieren har Barnesykepleierutdanning eller Nyfødtsykepleierutdanning. (6,7)

Spesialisthelsetjenesten

Nasjonale tall over hvor mange barnesykepleiere som jobber på norske sykehus, finnes ikke. Det må sørges for minst like god spisskompetanse på premature, syke nyfødte barn og ungdom på sykehus, som på voksne.

Barna og unge som behandles i spesialisthelsetjenesten i dag, har mer komplekse tilstander og er sykere enn for bare få år siden. Dette skyldes først og fremst medisinske fremskritt innen medisinsk teknologi og behandlinger som har forbedret overlevelsesraten for barn med komplekse medisinske behov, som premature babyer, barn med medfødt hjertefeil, barnekreft og barn med nevrologiske lidelser. Dette er komplekse intensivsyke pasienter som er uavklarte og ustabile med fare for akutte forverringer som krever systematiske observasjoner og vurderinger for å avdekke symptomer og tegn på forverring av tilstand. Her bør ikke selv «enkle» oppgaver som stell og medikamenthåndtering overlates til andre enn nyfødtsykepleier, barnesykepleier eller intensivsykepleier så lenge pasienten er i en uavklart og ustabil fase.

Det er bred politisk enighet om at avansert hjemmesykehus for barn og barnepalliative team skal videreutvikles og brukes i større grad enn i dag for å tilrettelegge for en samsone hvor alle kan samarbeide til det beste for barnet og familien.

Kommunehelsetjenesten

Det er behov for bedre ivaretakelse av syke barn og unge, deres familier inkludert søsken i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Syke barn og unge (under 18 år) utgjør ca. 20 % av pasientene i kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunene har i dag alvorlig syke barn og unge med stort behov for helsetjenester som tidligere har fått mye bistand fra spesialisthelsetjenesten, og mindre fra kommunale helse- og omsorgstjenester. For at denne brukergruppen best skal få ivaretatt sine behov, er det nødvendig å sikre at sykepleiere har bred kompetanse. Behandling av barn, unge og unge voksne krever på mange områder spesifikk barnemedisinsk kunnskap og en annen fremgangsmåte/kommunikasjonsmåte enn overfor voksne. Barn har unike helsebehov som skiller seg fra voksnes. I dag er det et fåtall barnesykepleiere ansatt i norske kommuner. I spesialisthelsetjenesten har sykehusene ansatt barnesykepleiere. De som utdannes blir i stor grad værende i spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende kompetanse i kommunene kan være avgjørende for at noen av disse barna skal kunne bo hjemme. Kommuner bør se på muligheten for også å benytte barnesykepleiere.

Foreldrene til disse barna har i dag store omsorgsoppgaver og koordinerer i stor grad barnets tjenester, barnekoordinator funksjoner kan bidra til dette. Barn som fødes med eller erverver alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne kan ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. Disse har rett til barnekoordinator etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 c. (6)

Barnesykepleiere kan ha sentrale roller i helsetjenestene til syke barn og unge i kommunene. Skal imidlertid barnesykepleiere bli et reelt alternativ inn i funksjonen som barnekoordinator, må kommunen utdanne barnesykepleiere. Barneansvarlig personell i helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten har ansvaret for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av barn/søsken som pårørende. Sykepleiere i spesialisthelsetjenesten og kommuner har plikt til å tilby dette. (7)

Breddekompetanse

Kommisjonen etterlyser klinisk sykepleiefaglig breddekompetanse. Barnesykepleiere har svært relevant kompetanse i denne sammenheng. Kommisjonen bør se på mulighetene og behovet for å sikre tilgang til denne kompetansen både i kommuner og sykehus. Dette må følges opp i nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Barnesykepleierutdanningen er den eneste utdanning for sykepleie til syke nyfødte, barn og unge fra 0-18 år. Nyfødsykepleiertutdanningen gir intensivkompetanse til det premature barnet (uke 23 – 3 mnd.) (6,7) Barnesykepleierutdanningen finnes i Agder, Oslo, Vestland, Trøndelag, Troms. Barnesykepleiere har tradisjonelt hatt sine kliniske karriereveier ved landets nyfødt, barne- og ungdomsavdelinger. Etterspørselen etter sykepleiere med kompetanse på syke barn fra 0-18 må eksistere. Denne kunnskapen bør være til stede i hele pasientforløpet i barne- og ungdomshelsetjenesten.

Sykepleiermangelen truer kvaliteten på utdanningen

https://sykepleien.no/meninger/2023/03/sykepleiermangelen-truer-kvaliteten-pa-utdanningen?fbclid=IwAR2ohXpxXW6y8DVwAeJa67NQ1duR8lUUnGm5OLOUUJ0duLD1v2lekcCmwmM

Sykepleierstudentene: Noen får bare én forelesning om sykepleie til barn

https://sykepleien.no/2021/09/sykepleierstudentene-noen-far-bare-en-forelesning-om-sykepleie-til-barn

Bekymret for manglende praksis: – Barn har unike tilstander

https://sykepleien.no/2023/04/barnesykepleiere-bekymrer-manglende-praksis-barn-har-unike-tilstander?fbclid=IwAR2smH1XQgbe8mbuivcRX_YqCD86dp73sj4K-ZM9fgw48vFet1WGJ3XR8mU

Barn som pårørende til syke søsken får ofte ikke oppfølgingen de trenger https://sykepleien.no/digitalhistorie/2022/04/en-bror-som-esper

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag om helhetlig barnepalliasjon– BERIKTIGET

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-036s/?all=true

Palliasjon til barn og unge- Nasjonal faglig retningslinje

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge

Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier

Barn som pårørende får ikke oppfølgingen de trenger

https://sykepleien.no/fag/2022/02/barn-som-parorende-far-ikke-oppfolgingen-de-trenger

Barnesykepleierens kompetanse, ansvar og oppgaver

https://www.digiblad.no/barnesykepleierforbundet_nsf/barnesykepleierens-kompetanse-ansvar-og-oppgaver/?fbclid=IwAR2Y_dM26KqpzqdetZX0qtvA1tdIW7g3ZF7gOti5R4IRjU5Xhkl3-D4DcZY

Nyfødtsykepleier - funksjons- og ansvarsområder

https://www.digiblad.no/barnesykepleierforbundet_nsf/nyfodtsykepleier_funksjons-og-ansvarsomraader/?fbclid=IwAR0Yu0N-Iruf2yWYfs1lvCTZ0UREmY1b5z8qDJAlUbgtFVjNAwHsigpZ3qQ