Høringssvar fra Norges Farmaceutiske Forening

Dato: 02.05.2023

Norges Farmaceutiske Forening, Farmaceutene, takker for kommisjonens arbeid og vil med dette gi våre innspill til rapporten.

Vi har delt vårt innspill i tre seksjoner;

- generelle betraktninger knyttet til utfordringene vi står ovenfor

- konkrete innspill til bruk av farmasøytisk kompetanse

- hvordan beholde, rekruttere og utdanne farmasøyter til apotek

Norges Farmaceutiske Forening, Farmaceutene, takker for kommisjonens arbeid og vil med dette gi våre innspill til rapporten.

Vi har delt vårt innspill i tre seksjoner;

Farmasøyter er den helseprofesjonen i tillegg til optikere, hvor fleste er ansatt hos kommersielle eiere. Det påvirker profesjonen. Det er imidlertid viktig for Farmaceutene å påpeke at vi opplever apotekbransjens eiere som stort sett ryddige, med øyne for det langsiktige bildet, vilje til å investere og tar ansvar for å jobbe med bransjens utfordringer fremfor å skyve de over på sin største kunde, staten. Det er imidlertid ikke til å se bort i fra at det er utfordrende å skulle ivareta sitt arbeid som helsepersonell under forvaltning av en privat aktør som opererer under rammevilkår som er strengt regulert av et presset offentlig budsjett. Hvis myndighetene mener at rollen til farmasøyter i apotek er viktig for innbyggerne i Norge, er det også viktig at myndighetene

  • - har en aktiv holdning til hvordan regulering av apotek påvirker det å rekruttere, beholde og utdanne til profesjonen
  • - har klare forventninger til farmasøyter spesielt i apotek, både med tanke på kompetanseutvikling og ansvar

Generelle betraktninger

Ingen profesjonskamp

Farmaceutene har ingen ønsker om profesjonskamp. Vi ønsker at vår farmasøytisk kompetanse på legemidler blir brukt på best mulig måte for å redusere feil legemiddelbruk, forhindre sykdom og bidra til riktig bruk av helseressurser. Farmaceutene legger ikke hovedvekt på at det skal utdannes flere farmasøyter, men at man skal benytte kompetansen vår bedre og mer effektivt.

Digitalisering og effektivisering

Farmaceutene deler kommisjonens betraktning om at digitalisering først og fremst har blitt brukt til å heve kvalitet og ikke øke effektiviteten. Det er svært lite nyttig å sette strøm på arbeidskrevende prosesser, det som vil ha en effekt er å omstrukturere prosessene og kutte ledd. Her vil digitale verktøy være til hjelp til å sikre kvalitet på triagering, digital kommunikasjon som gjør kompetanse lettere tilgjengelig, kunstig beslutningsstøtte, økt mulighet for opplæring og lignende.

Riktig legemiddelbruk

Feil bruk av og feil behandling med legemidler koster samfunnet mye penger og mye ressurser i form av helsepersonell. Det å sikre riktig legemiddelbruk er derfor essensielt for å kunne møte fremtidens utfordringer med mangel på personell. Det er viktig å ha en strategi og plan for hvordan man skal jobbe for å sikre riktig legemiddelbruk nasjonalt og lokalt, generelt og på individnivå. Farmasøyter er en begrenset ressurs og man bør utrede hvordan vi kan brukes best mulig for å oppnå mest mulig.

Finansiering må støtte opp under oppgaveglidingen

Det er viktig at finansieringssystemene ikke ødelegger for innovasjon i tjenesten. De fleste finansieringssystemene er spesifikke gjennom å være knyttet opp til sted, måte og/eller profesjon. I distriktene kan det være vanskelig å oppfylle alle disse kravene. Det kan medføre at pasienter må fraktes til helsepersonell et annet sted for en vurdering eller tjeneste som kunne vært utført lokalt, enten gjennom digital konsultasjon, bruk av lokalt bildeutstyr eller annet, men som ikke er mulig fordi finansieringsordningene ikke tillater det. Det bør vurderes hvorvidt det er finansieringsordningene som skal ivareta kvalitet i tjenesten og stille krav til hvem, hva, når og hvordan, eller om dette kan ivaretas mer hensiktsmessig på andre måter.

Fra Tromsø ser vi for eksempel at ansettelsen av farmasøyt har økt antall gjennomførte lovpålagte legemiddelgjennomganger for personer som mottok hjemmetjenester. Dersom fastlegen hadde gjort legemiddelgjennomgangen ville det utløst en takst betalt av staten. Siden det i Tromsø gjøres av en farmasøyt i hjemmetjenesten mottar kommunen ingenting. På denne måten kan finansieringssystemet påvirke innovasjon og oppgavedeling negativt. Det bør vurderes om og eventuelt hvordan finansieringssystemene kan bygge opp under oppgavedeling og innovasjon fremfor å motarbeide den.

Arbeidstidsbestemmelser

Farmaceutene støtter mindretallet i sine vurderinger knyttet til arbeidstidsbestemmelser. Farmaceutene mener at flertallets forslag vil øke utfordringene med å rekruttere, beholde og utdanne helsepersonell.

Faglig utvikling

Helsepersonell er en begrenset ressurs. Da er det viktig å investere i sine ansatte; gi de muligheter for faglig utvikling gjennom ulike oppgaver, kursing og hospitering – det som gjør at de har lyst og kan jobbe lengst og mest mulig. Helsepersonell bør derfor ha faglig utvikling uavhengig av hvor de jobber, slik at all kompetanse ivaretas og videreutvikles.

Den medisinske utviklingen går fort fremover. For å kunne gi god behandling og oppfølging må helsepersonell ha kontinuerlig kursing i større grad enn tidligere. Dette må det tas høyde for når man planlegger fremtidens helsevesen, både med tanke på størrelse på enhetene og hvordan man organiserer kurs.

Faglig karrierevei

Videre utvikling for helsepersonell bør utdanne helsepersonell ikke bort fra, men mot pasienten. Den fremste karriereveien for farmasøyter i dag er ikke farmasøytfaglig utvikling, men ledelse. Farmaceutene ønsker å støtte kommisjonens forslag om å danne faglige karriereveier for helsepersonell.

Bruk av farmasøytisk kompetanse

Konsekvensene av feil legemiddelbruk kan være alvorlige og livstruende. Ifølge Helsedirektoratet er uønskede hendelser knyttet til legemiddelbruk en av de største årsakene til pasientskader i Norge. Feilbruk av legemidler fører til bivirkninger, sykehusinnleggelser, forverring av sykdom, og i verste fall død. I tillegg medfører det økte kostnader for samfunnet som helhet i form av økte helsekostnader og tapte arbeidsdager. Derfor er det viktig at legemidler brukes trygt og effektivt.

Farmasøyter kan bidra til mer helhetlig og koordinert behandling av hjemmeboende og pasienter, både gjennom individuelle og strukturelle tiltak, fra legemiddelgjennomganger til opplæring av helsepersonell. Farmaceutene vil i det følgende komme med konkrete forslag til hvordan man kan bruke farmasøytisk kompetanse for å hjelpe på utfordringer i helsetjenestene.

Flere legemiddelgjennomganger og forbedret legemiddelbehandling

Feil legemiddelbruk er årsaken til minst 20 % av akutte innleggelser på sykehus og det er lovpålagte krav til legemiddelgjennomgang for personer med fire eller flere legemidler og personer som bor på sykehjem. Dette gjøres for å forbedre pasientenes helse og livskvalitet, og redusere risikoen for bivirkninger og sykehusinnleggelser. Oslo Economics har beregnet at dersom 20 % av arbeidet knyttet til legemiddelgjennomganger gjøres av farmasøyter tilsvarer det at 30 000 personer kan få fastlege.

Sikker legemiddelbruk gjennom bruk av farmasøyter

Farmasøyter er eksperter på legemidler, vi kan riktig legemiddelbehandling og håndtering. Det er mange legemiddeloppgaver som i dag ivaretas av annet helsepersonell på sykehjem, som for eksempel ansvar for medisinrom og prosedyrer. Å bruke farmasøyter kan avlaste annet helsepersonell til pasientnære oppgaver og gi mer effektiv drift av legemiddelrelaterte oppgaver, både på grunn av høyere kompetanse og fordi farmasøyten kan jobbe fokusert med legemidler, i motsetning til sykepleiere som er involvert i flere områder og gjøremål. Tilbakemeldingene Farmaceutene har fått fra steder farmasøyter brukes på denne måten, er at ansatt helsepersonell opplever mer tid til andre arbeidsområder, økt trygghet rundt legemiddelbehandlingen av pasientene og økt oppmerksomhet og kunnskap om legemidler og bruken av dem.

Strukturell bruk av farmasøyt i kommuner

Informasjon om flere typer helsepersonell. De fleste som bruker mange legemidler, oppholder seg i en kommune hvor de ivaretas av en kommunal helsetjeneste. Per 2022 er det imidlertid kun 20 farmasøyter ansatt i 17 kommuner og bydeler. Dette er i motsetning til spesialisthelsetjenesten og sentral administrasjon som bruker farmasøyter aktivt i sin oppgaveløsning. Helsedirektoratet anbefalte i 2014 bruk av kommunefarmasøyter. Kommunene og primærhelsetjenestene trenger mer innsikt i og kunnskap om hvordan ulike helseprofesjoner kan bidra til å løse utfordringer de har.

Opprettholde kvalitet ved oppgavedeling

Når man skal øke antall oppgaver som deles er det essensielt at det gjøres på en systematisk måte som ivaretar kvaliteten på oppgavene og reduserer risiko for feil. Dette har farmasøyter kunnskap og erfaring med og kan jobbe med andre helsepersonellgrupper for å utvikle effektive og kvalitetssikrede arbeidsprosesser som gjør at oppgaver kan delegeres der det er hensiktsmessig. Et eksempel med oppgavedeling er produksjon av legemidler hvor farmasøyten er ansvarlig uten å være den som faktisk produserer: Farmasøyten setter opp og kvalitetsikrer prosedyren for hvordan et legemiddel skal produseres. Selve legemiddelet produseres av en apotektekniker som dokumenterer arbeidet underveis. Farmasøyten kvalitetsikrer at prosedyren ble fulgt og frigir eventuelt legemiddelet til bruk.

Bruk av farmasøyter uten for helsevesenet

Kommisjonen påpeker at vi i fremtiden vil mangle andre yrkesgrupper også, ikke bare helsepersonell. I dette perspektivet vil Farmaceutene fremheve at den farmasøytiske utdannelse har et kvalitets- og prosedyrefokus som gjør at utdannelsen er nyttig og kan brukes utenfor legemiddelbransjen og helsevesenet.

Hvordan beholde, rekruttere og utdanne farmasøyter til apotek

Apotekenes rammevilkår påvirker rekruttering av farmasøyter

Farmasøyter er essensielle for å sikre legemiddelforsyning, trygg legemiddelbruk og riktig legemiddelhåndtering for alle i hele landet. Det er 6 000 yrkesaktive farmasøyter og per i dag jobber 4 000 av disse i apotek. Foruten 32 sykehusapotek er resten private virksomheter. Apotekbransjen og forholdene der har derfor stor betydning for hvor mange farmasøyter og hvor gode farmasøyter vi har. Det er myndighetene som setter rammevilkårene for apotek og myndighetene som styrer bruken av farmasøytisk kompetanse. Dersom farmasøyter ikke har attraktive arbeidsplasser i og utenfor apotek vil rekrutteringen til yrket gå ned, og risiko for svikt i legemiddelforsyningen og feil i legemiddelbruk og håndtering av legemidler øker.

Farmaceutene får tilbakemelding fra farmasistudenter om at de ikke ønsker å jobbe i apotek. Studentene forteller at de opplever dårlige arbeidsvilkår og dårlige vilkår for faglig utvikling. Færre ansatte per apotek og færre farmasøyter per åpningstime gir mindre fagmiljø og hardere arbeidsvilkår på grunn av sårbar bemanning ved sykdom og ferieavvikling. Dette bidrar hverken til å rekruttere, utdanne eller beholde farmasøyter. For å ikke undergrave de legemiddelpolitiske mål er det essensielt at myndighetene og politikerne forholder seg til at rammevilkårene de legger for apotekdrift har direkte innvirkning på faglig innhold, kompetanseutvikling og arbeidsforhold i apotek.

Rekruttering fra utlandet

For å få dekket opp noe av behovet for farmasøyter har apotekkjedene systematisk rekruttert mange farmasøyter fra utlandet. En del farmasøyter har også kommet på egen hånd.

Helsepersonellkommisjonen skriver Norge bør utdanne minst 80 % av alle helseprofesjoner selv. I 2021 ble det 38 % og 36 % av alle autorisasjoner gitt til henholdsvis reseptarfarmasøyter og provisorfarmasøyter med utdanning fra utenfor Norge. Da må man enten øke antall studieplasser eller redusere behovet for rekruttering fra utlandet.

Effektiv bruk av farmasøytisk kompetanse

Som for alt helsepersonell er farmasøyter en begrenset ressurs. Per i dag arbeider rundt 2/3 av farmasøytisk kompetanse i apotek. I sentrale strøk er det ofte mange apotek som deler på kundegrunnlaget. Alle apotek må ha en farmasøyt til stede for å holde åpent, men har få andre farmasøytfaglige oppgaver enn reseptekspedering. Når farmasøyten ikke ekspederer resepter brukes farmasøytenes bachelor- eller masterutdannelse på oppgaver som rydding, prising og logistikk; oppgaver som kan utføres av andre. Hvor stor del av arbeidsdagen disse oppgavene utgjør varierer fra apotek til apotek.

Det bør utredes hvordan man skal benytte den farmasøytiske kompetansen best mulig. Det vil kanskje ikke gi behov for færre studieplasser, men kan redusere behovet for rekruttering fra utlandet. Samtidig vil økt faglig innhold gjøre det mer attraktivt å bli, utvikle seg og fortsette som farmasøyt.

På vegne av Norges Farmaceutiske Forening

Urd Andestad

Leder av Norges Farmaceutiske Forening

Farmasøyter er den helseprofesjonen i tillegg til optikere, hvor de fleste er ansatt hos globale kommersielle eiere. Det påvirker profesjonen. Det er imidlertid viktig for Farmaceutene å påpeke at vi opplever apotekbransjens eiere som stort sett ryddige, med øyne for det langsiktige bildet, vilje til å investere i fag og tar ansvar for å jobbe med bransjens utfordringer fremfor å skyve de over på sin største kunde, staten. Det er imidlertid ikke til å se bort i fra at det er utfordrende å skulle ivareta sitt arbeid som helsepersonell under forvaltning av en privat aktør som opererer under rammevilkår som er strengt regulert av et presset offentlig budsjett. Hvis myndighetene mener at rollen til farmasøyter i apotek er viktig for innbyggerne i Norge, er det også viktig at myndighetene

  • - har en aktiv holdning til hvordan regulering av apotek påvirker det å rekruttere, beholde og utdanne til profesjonen
    • har klare forventninger til farmasøyter spesielt i apotek, både med tanke på kompetanseutvikling og ansvar

Generelle betraktninger

Ingen profesjonskamp

Farmaceutene har ingen ønsker om profesjonskamp. Vi ønsker at vår farmasøytisk kompetanse på legemidler blir brukt på best mulig måte for å redusere feil legemiddelbruk, forhindre sykdom og bidra til riktig bruk av helseressurser. Farmaceutene legger ikke hovedvekt på at det skal utdannes flere farmasøyter, men at man skal benytte kompetansen vår bedre og mer effektivt.

Digitalisering og effektivisering

Farmaceutene deler kommisjonens betraktning om at digitalisering først og fremst har blitt brukt til å heve kvalitet og ikke øke effektiviteten. Det er svært lite nyttig å sette strøm på arbeidskrevende prosesser, det som vil ha en effekt er å omstrukturere prosessene og kutte ledd. Her vil digitale verktøy være til hjelp til å sikre kvalitet på triagering, digital kommunikasjon som gjør kompetanse lettere tilgjengelig, kunstig beslutningsstøtte, økt mulighet for opplæring og lignende.

Riktig legemiddelbruk

Feil bruk av og feil behandling med legemidler koster samfunnet mye penger og mye ressurser i form av helsepersonell. Det å sikre riktig legemiddelbruk er derfor essensielt for å kunne møte fremtidens utfordringer med mangel på personell. Det er viktig å ha en strategi og plan for hvordan man skal jobbe for å sikre riktig legemiddelbruk nasjonalt og lokalt, generelt og på individnivå. Farmasøyter er en begrenset ressurs og man bør utrede hvordan vi kan brukes best mulig for å oppnå mest mulig.

Finansiering må støtte opp under oppgaveglidingen

Det er viktig at finansieringssystemene ikke ødelegger for innovasjon i tjenesten. De fleste finansieringssystemene er spesifikke gjennom å være knyttet opp til sted, måte og/eller profesjon. I distriktene kan det være vanskelig å oppfylle alle disse kravene. Det kan medføre at pasienter må fraktes til helsepersonell et annet sted for en vurdering eller tjeneste som kunne vært utført lokalt, enten gjennom digital konsultasjon, bruk av lokalt bildeutstyr eller annet, men som ikke er mulig fordi finansieringsordningene ikke tillater det. Det bør vurderes hvorvidt det er finansieringsordningene som skal ivareta kvalitet i tjenesten og stille krav til hvem, hva, når og hvordan, eller om dette kan ivaretas mer hensiktsmessig på andre måter.

Fra Tromsø ser vi for eksempel at ansettelsen av farmasøyt har økt antall gjennomførte lovpålagte legemiddelgjennomganger for personer som mottok hjemmetjenester. Dersom fastlegen hadde gjort legemiddelgjennomgangen ville det utløst en takst betalt av staten. Siden det i Tromsø gjøres av en farmasøyt i hjemmetjenesten mottar kommunen ingenting. På denne måten kan finansieringssystemet påvirke innovasjon og oppgavedeling negativt. Det bør vurderes om og eventuelt hvordan finansieringssystemene kan bygge opp under oppgavedeling fremfor å motarbeide den.

Arbeidstidsbestemmelser

Farmaceutene støtter mindretallet i sine vurderinger knyttet til arbeidstidsbestemmelser. Farmaceutene mener at flertallets forslag vil øke utfordringene med å rekruttere, beholde og utdanne helsepersonell.

Faglig utvikling

Helsepersonell er en begrenset ressurs. Da er det viktig å investere i sine ansatte; gi de muligheter for faglig utvikling gjennom ulike oppgaver, kursing og hospitering – det som gjør at de har lyst og kan jobbe lengst og mest mulig. Helsepersonell bør derfor ha faglig utvikling uavhengig av hvor de jobber, slik at all kompetanse ivaretas og videreutvikles.

Den medisinske utviklingen går fort fremover. For å kunne gi god behandling og oppfølging må helsepersonell ha kontinuerlig kursing i større grad enn tidligere. Dette må det tas høyde for når man planlegger fremtidens helsevesen, både med tanke på størrelse på enhetene og hvordan man organiserer kurs.

Faglig karrierevei

Videre utvikling for helsepersonell bør utdanne helsepersonell ikke bort fra, men mot pasienten. Den fremste karriereveien for farmasøyter i dag er ikke farmasøytfaglig utvikling, men ledelse. Farmaceutene ønsker å støtte kommisjonens forslag om å danne faglige karriereveier for helsepersonell.

Bruk av farmasøytisk kompetanse

Konsekvensene av feil legemiddelbruk kan være alvorlige og livstruende. Ifølge Helsedirektoratet er uønskede hendelser knyttet til legemiddelbruk en av de største årsakene til pasientskader i Norge. Feilbruk av legemidler fører til bivirkninger, sykehusinnleggelser, forverring av sykdom, og i verste fall død. I tillegg medfører det økte kostnader for samfunnet som helhet i form av økte helsekostnader og tapte arbeidsdager. Derfor er det viktig at legemidler brukes trygt og effektivt.

Farmasøyter kan bidra til mer helhetlig og koordinert behandling av hjemmeboende og pasienter, både gjennom individuelle og strukturelle tiltak, fra legemiddelgjennomganger til opplæring av helsepersonell. Farmaceutene vil i det følgende komme med konkrete forslag til hvordan man kan bruke farmasøytisk kompetanse for å hjelpe på utfordringer i helsetjenestene.

Flere legemiddelgjennomganger og forbedret legemiddelbehandling

Feil legemiddelbruk er årsaken til minst 20 % av akutte innleggelser på sykehus og det er lovpålagte krav til legemiddelgjennomgang for personer med fire eller flere legemidler og personer som bor på sykehjem. Dette gjøres for å forbedre pasientenes helse og livskvalitet, og redusere risikoen for bivirkninger og sykehusinnleggelser. Oslo Economics har beregnet at dersom 20 % av arbeidet knyttet til legemiddelgjennomganger gjøres av farmasøyter tilsvarer det at 30 000 personer kan få fastlege.

Sikker legemiddelbruk gjennom bruk av farmasøyter

Farmasøyter er eksperter på legemidler, vi kan riktig legemiddelbehandling og håndtering. Det er mange legemiddeloppgaver som i dag ivaretas av annet helsepersonell på sykehjem, som for eksempel ansvar for medisinrom og prosedyrer. Å bruke farmasøyter kan avlaste annet helsepersonell til pasientnære oppgaver og gi mer effektiv drift av legemiddelrelaterte oppgaver, både på grunn av høyere kompetanse og fordi farmasøyten kan jobbe fokusert med legemidler, i motsetning til sykepleiere som er involvert i flere områder og gjøremål. Tilbakemeldingene Farmaceutene har fått fra steder farmasøyter brukes på denne måten, er at ansatt helsepersonell opplever mer tid til andre arbeidsområder, økt trygghet rundt legemiddelbehandlingen av pasientene og økt oppmerksomhet og kunnskap om legemidler og bruken av dem.

Strukturell bruk av farmasøyt i kommuner

Informasjon om flere typer helsepersonell. De fleste som bruker mange legemidler, oppholder seg i en kommune hvor de ivaretas av en kommunal helsetjeneste. Per 2022 er det imidlertid kun 20 farmasøyter ansatt i 17 kommuner og bydeler. Dette er i motsetning til spesialisthelsetjenesten og sentral administrasjon som bruker farmasøyter aktivt i sin oppgaveløsning. Helsedirektoratet anbefalte i 2014 bruk av kommunefarmasøyter. Kommunene og tjenestene trenger mer innsikt i og kunnskap om hvordan ulike helseprofesjoner kan bidra til å løse utfordringer de har.

Opprettholde kvalitet ved oppgavedeling

Når man skal øke antall oppgaver som deles er det essensielt at det kan gjøres på en systematisk måte som ivaretar kvaliteten på oppgavene og reduserer risiko for feil. Dette har farmasøyter kunnskap og erfaring med. Et eksempel er produksjon av legemidler hvor farmasøyten er ansvarlig uten å være den som faktisk produserer: Farmasøyten setter opp og kvalitetsikrer prosedyren for hvordan et legemiddel skal produseres. Selve legemiddelet produseres av en apotektekniker som dokumenterer arbeidet underveis. Farmasøyten kvalitetsikrer at prosedyren ble fulgt og frigir eventuelt legemiddelet til bruk.

Bruk av farmasøyter uten for helsevesenet

Kommisjonen påpeker at vi i fremtiden vil mangle annet personell også, ikke bare helsepersonell. I dette perspektivet vil Farmaceutene fremheve at den farmasøytiske utdannelse har et kvalitets- og prosedyrefokus som gjør at utdannelsen er nyttig og kan brukes utenfor legemiddelbransjen og helsevesenet.

Hvordan beholde, rekruttere og utdanne farmasøyter til apotek

Apotekenes rammevilkår påvirker rekruttering av farmasøyter

Farmasøyter er essensielle for å sikre legemiddelforsyning, trygg legemiddelbruk og riktig legemiddelhåndtering for alle i hele landet. Det er 6 000 yrkesaktive farmasøyter og per i dag jobber 4 000 av disse i apotek. Foruten 32 sykehusapotek er resten private virksomheter. Apotekbransjen og forholdene der har derfor stor betydning for hvor mange farmasøyter og hvor gode farmasøyter vi har. Det er myndighetene som setter rammevilkårene for apotek og myndighetene som styrer bruken av farmasøytisk kompetanse. Dersom farmasøyter ikke har attraktive arbeidsplasser i og utenfor apotek vil rekrutteringen til yrket gå ned, og risiko for svikt i legemiddelforsyningen og feil i legemiddelbruk og håndtering av legemidler øker.

Farmaceutene får tilbakemelding fra farmasistudenter om at de ikke ønsker å jobbe i apotek. Studentene forteller at de opplever dårlige arbeidsvilkår og dårlige vilkår for faglig utvikling. Færre ansatte per apotek og færre farmasøyter per åpningstime gir mindre fagmiljø og hardere arbeidsvilkår på grunn av sårbar bemanning ved sykdom og ferieavvikling. Dette bidrar hverken til å rekruttere, utdanne eller beholde farmasøyter. For å ikke undergrave de legemiddelpolitiske mål er det essensielt at myndighetene og politikerne forholder seg til rammevilkårene de legger for faglig innhold, kompetanseutvikling og arbeidsforhold i apotek.

Rekruttering fra utlandet

For å få dekket opp noe av behovet for farmasøyter har apotekkjedene systematisk rekruttert mange farmasøyter fra utlandet. En del farmasøyter har også kommet på egen hånd.

Helsepersonellkommisjonen skriver Norge bør utdanne minst 80 % av alle helseprofesjoner selv. I 2021 ble det 38 % og 36 % av alle autorisasjoner gitt til henholdsvis reseptarfarmasøyter og provisorfarmasøyter med utdanning fra utenfor Norge. Da må man enten øke antall studieplasser eller redusere behovet for rekruttering fra utlandet. Se også avsnitt om bruk av farmasøytisk kompetanse.

Effektiv bruk av farmasøytisk kompetanse

Som for alt helsepersonell er farmasøyter en begrenset ressurs. Per i dag arbeider rundt 2/3 av farmasøytisk kompetanse i apotek. I sentrale strøk er det ofte mange apotek som deler på kundegrunnlaget. Alle apotek må ha en farmasøyt til stede for å holde åpent, men har få andre farmasøytfaglige oppgaver enn reseptekspedering. Når farmasøyten ikke ekspederer resepter brukes farmasøytenes bachelor- eller masterutdannelse på oppgaver som rydding, prising og logistikk; oppgaver som kan utføres av andre. Hvor stor del av arbeidsdagen disse oppgavene utgjør varierer fra apotek til apotek.

Det bør utredes hvordan man skal benytte den farmasøytiske kompetansen best mulig. Det vil kanskje ikke gi behov for færre studieplasser, men kan redusere behovet for rekruttering fra utlandet. Samtidig vil økt faglig innhold gjøre det mer attraktivt å bli, utvikle seg og fortsette som farmasøyt.

På vegne av Norges Farmaceutiske Forening

Urd Andestad

Leder, Norges Farmaceutiske Forening