Høringssvar fra Huset Bergen as
På vegne av erfaringskonsulentene ved det brukerstyrte huset, «Huset Bergen as» må vi si at vi er kraftig provosert og lettere sjokkert over hva som står om erfaringskonsulenter i denne rapporten. Her er det helt tydelig at det er noen som ikke har fulgt med i timen og det hele virker kunnskapsløst med en bismak av dårlige og utdaterte holdninger.
Vi utdyper:
Figur 8.2
At det i denne rapporten blir brukt en utdatert hierarkisk modell for å vise oppgavedeling, er helt uforståelig for oss og vi er sterkt uenig i hvordan dette blir framstilt. Hva med tverrfagligheten i en slik modell?
Erfaringskonsulenter skal være likestilt med andre fagansatte, for selv om vi gjør forskjellige ting så er vi altså like viktig. I kunnskapsbasert praksis er det er en tredeling hvor forskning, klinisk erfaring (erfaringer de fagansatte gjør seg i sitt arbeid) og brukerkompetansen er like store. I Norge er vi langt fra der ennå, men det er dette vi arbeider mot og da er slike rapporter som dette, en kjepp i hjulet og er med på å hindre utviklingen.
Når dere i tillegg plasserer erfaringskonsulentene sammen med frivillige og under assistenter, ja da lurer vi på hvilke forkunnskaper dere har om kompetansen eller er personlige meninger som kommer i veien. Det ligger mye kunnskap der ute i både norsk men ikke minst internasjonal forskning. Og selv om vi trenger mer forskning på feltet så begynner vi å få noen svar på hva denne kompetansen er og hvordan den virker. Det handler om å få den ut til folket og tjenestene våre.
8.3.5 Brukermedvirkning
«All utvikling av tjenester bør skje i samarbeid med brukerorganisasjonene og brukermedvirkere i sykehus og kommuner.»
I de nasjonale styringsdokumentene som sier noe om erfaringskonsulenter, trekkes det frem at erfaringskonsulentenes bidrag i tjenestene skal være 2-delt, hvor det ene handler om brukermedvirkning:
1. Vi skal passe på at de vi skal hjelpe får medvirke i sin egen prosess, altså brukermedvirkning på individnivå. Dette ser det ut som om kommisjonen ikke har fått med seg, sammen med veldig mange andre i tjenestene våre.
2. Vi skal være med å utvikle tjenestene, for til motsetning av Brukerorganisasjoner som påvirker utenfra og gjerne blir spurt om å mene noe om spesifikke ting, så har erfaringskonsulentene mulighet til å påvirke innenfra og på de tingene de ønsker å si noe om.
Det erfaringskonsulentene derimot burde gjøre mer av, er å samarbeide med Brukerorganisasjonene. Brukerorganisasjoner har gjerne oversikt over hvordan noe gjøres i hele landet, slik at en finner ut om det er en ting som går igjen og som burde bli satt på dagsorden. Dessuten kan det være vanskelig å løfte en sak aleine, men når en brukerorganisasjon løfter en sak får det mer tyngde.
Mange erfaringskonsulenter har også roller i de forskjellige brukerorganisasjonene, noe som har vist seg å være veldig effektivt. (Dette er kanskje mest vanlig på rusfeltet)
Boks 8.5 Erfaringskonsulenter på psykisk helse- og rusfeltet
«Erfaringskonsulenter er ansatte med bakgrunn og kompetanse fra egen erfaring som pasienter og brukere, og er fortrinnsvis ansatt innen psykiske helsetjenester».
At vi fortrinnsvis er ansatt innen psykisk helsetjenester er direkte feil og vi lurer på hvordan dere har kommet fram til denne konklusjonen. Vi har veldig mange erfaringskonsulenter også på rusfeltet og det fungerer meget bra.
«Oslo Economics (2022c) har utarbeidet en rapport om oppgavedeling for Helsepersonellkommisjonen. I rapporten anbefales det at helse- og omsorgstjenestene bør ta sin del av samfunnsansvaret for å inkludere personer i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet i arbeid. Helsepersonellkommisjonen støtter dette. Også der det for arbeidsgiver er lønnsomt å bruke personell med formell kompetanse, er det hensiktsmessig for samfunnet at også personer med lite formell kompetanse og eventuelle tilleggsutfordringer får delta i arbeidslivet (Oslo Economics 2022c).
Vi kjenner oss IKKE igjen i dette, og fvi er ikke så sikker på at det er erfaringskonsulenter det er snakk om her.
Det er fint at dere ønsker å inkludere oss i arbeidslivet, men når det blir lagt fram på denne måten, at DETTE er grunnen til at vi skal ha erfaringskonsulenter i tjenestene våre, ja da blir det dårlig stemning. Det finnes noen erfaringskonsulenter som har kommet seg inn i arbeidslivet via en ek-stilling, kanskje flest her i Bergen hvor vi har MB-programmet som er et nav-tiltak.
Når de i tillegg lønner erfaringskonsulentene på Vestlandet så dårlig at de ikke har mulighet til å gå bort fra sin uføre trygd og over i en 100% stilling, uten å tape på det, så skjønner jeg at noen tror at det er sånn det er. På grunn av dette har vi i Bergen mange erfaringskonsulenter i 50% stillinger og det er en utfordring, dette er mest vanlig på psykisk helse feltet og vi tenker at dette er en utfordring som må tas tak i.
Å starte med en 50% stilling for så å øke opp og gå bort fra sin trygd tror jeg er mer vanlig andre steder i landet.
De fleste erfaringskonsulenter vi kjenner til har andre formelle utdanninger eller kan fint finne seg arbeid andre steder. Vi har valgt å arbeide med dette fordi vi kjenner at vi har noe å komme med og at det virker. Mange av oss er interesserte i internasjonal og norsk forskning som sier noe om kompetansen vår, og at vi kjenner oss igjen i den. Noe av denne forskningen referer dere også til selv, og vi syns det er merkelig å se denne kunnskapen sammen med de dårlige holdningene.
Når noen har funnet denne forskningen og forstått den, pleier de dårlige holdningene å forsvinne gradvis.
Det er ikke fordi dere er snille som slipper oss til i arbeidslivet vi er her, det er fordi vi har en annen kompetanse som tjenestene trenger for å kunne treffe bedre med tjenestene sine og gjøre de mer brukervennlig. Vi har en fot i hver leir, the liminal position» (Emma Watson, 2017), vi har det tause språket vårt som gjør at vi får en kroppslig empati og kan derfor lettere kjenne på følelsene hvor folk er i sin tilfriskning. Og mye mer som tjenestene trenger!
«For erfaringskonsulenten kan arbeidet gi helseeffekt i form av økt selvfølelse og følelse av å være nyttig».
Mener dere at dette er en spesiell effekt som bare erfaringskonsulenter får? Det samme gjelder vel også for psykologer og andre hjelpere, og er dette framhevet når en snakker om disse profesjonene?
Uttalelsen høres veldig stigmatiserende ut, og vi må slutte å lage et kunstig skille mellom oss og dem med fagbakgrunn, for erfaringskompetanse er vårt fag. Hvordan skal vi klare å integrere rollen i tjenestene om det blir sett på som annenrangs?
Helsepersonellkommisjonen mener at det ligger et potensial i å satse på erfaringskonsulenter og gjøre dette til et yrke, da det vil gi flere muligheter til å ta i bruk egne erfaringer. Færre kan bli avhengige av trygdeytelser og det kan gi en positiv helseeffekt. Det trengs imidlertid mer kunnskap om erfaringskonsulentenes rolle, og hvordan denne kompetansen kan brukes på en effektiv måte i tjenestene.
Vi er enig i å gjøre dette til et yrke, det er trossalt det mange av oss prøver på. Vi tenker også at det er på tide at vi snakker mer om roller og hvem som skal være hvor i tjenestene. Her kan gjerne Brukerorganisasjonene ha et større ansvar med å finne og velge ut hvem som passer i de forskjellige stillingene og på de forskjellige nivåene.
Vi trenger erfaringskompetansen for å gjøre tjenestene bedre, ikke for at ekene skal få en helseeffekt! Veldig stigmatiserende igjen.