Høringssvar fra Tinn kommune

Tinn kommune kjenner seg godt igjen i de utfordringene som beskrives og mener rapporten peker på riktige og viktige utfordringer. Det er absolutt tid for handling.

Helsepersonellkommisjonen peker på et økende antall eldre, som igjen vil føre til økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester som den viktigste utfordringen fremover. Utredninger og foreliggende statistikk viser at økningen de siste årene i all hovedsak er knyttet til gruppen under 67 år. Denne utfordringen burde fått en større plass i utredningen og vurderingen av behov i tiden som kommer. Det sammen gjelder behov for tverrfaglig innsats, og bredden i helse- og omsorgsutdanningene.

Oppgavedeling og ny organisering blir svært viktig fremover. Mange kommuner er godt i gang. Det støttes at dette arbeidet intensiveres og det bør være en enkel ordning for at gode løsninger og tiltak gjøres kjent for alle kommuner, og at lovverk ikke er til hinder for gode løsninger.

Økt grad av heltidsarbeid er viktig for å sikre bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Det vil også bidra til å gjøre sektoren mer attraktiv som utdanningsløp og yrkeskarriere. Som del av dette arbeidet er endret oppgavedeling og ikke minst endrede arbeidstidsordninger sentrale elementer.

Endret organisering krever endrede arbeidstidsordninger og kommunen støtter videre arbeid med tariffavtaler og lovverk, for å se på muligheter for gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Det bør også arbeides for at lovverk og avtaleverk støtter opp under nye arbeidstidsordninger med fokus på kvalitet, oppgavedeling samt tilpasninger til arbeidstakers ulike livssituasjoner. En del forhold er uklare i dag. Dette vil legge til rette for fleksibilitet for arbeidstaker og arbeidsgivers styringsrett for å sikre riktig bemanning i tjenestene. Arbeidsmiljølovens krav om at arbeidstakerne skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø vil alltid gjelde.

Kommunen støtter forslaget om at konsekvensene for personellbehov innføres som krav til utredninger av foreslått politikk på helse- og omsorgsområdet. Det vil være avgjørende fremover at det ikke innføres nye oppgaver for kommunene som det ikke hverken finnes økonomiske eller bemanningsmessige rammer for.

Det må legges til rette for flere utdanningsplasser, dette gjelder særskilt desentralisert utdanning innenfor både videregående skole, fagskole og høgskole/universitet. Å utdanne folk der de bor bør bli et bærende prinsipp for særskilt sykepleier, vernepleier, ergoterapeut, fysioterapeut og helsefagarbeiderutdanningene. Det samme må gjelde for jordmor, helsesykepleier og andre essensielle grunn- og videreutdanninger som gjør at kommunen blir satt i stand til å utføre sine lovpålagte plikter.

Overordnede myndigheter må bidra aktivt. De ønskede endringene som skisseres i rapporten må følges opp med politikk, herunder nødvendige lovendringer, statlige føringer og nye finansieringsmodeller. Overordnede myndigheter må utvise særlig forsiktighet med tanke på rettighetsfestinger og garantier som øker behovet for helsepersonell per pasient og begrenser den kommunale helse- og omsorgstjenesten mulighet til å utøve skjønn. Myndighetene må bidra til å redusere forventningsspriket mellom hva den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil være i stand til å ivareta som følge av finansielle og personellmessige begrensninger, og hva befolkningen forventer av omfang og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene.