Høringssvar fra Akupunkturforeningen

Høringssvar fra Akupunkturforeningen – «Kvinnehelsemeldingen»

På vegne av Akupunkturforeningens 400 medlemmer benytter vi anledningen til å svare på høringen til «NOU 2023: 5 Den store forskjellen - Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse».

Kvinner er i større grad enn menn henvist til det private og alternative helsetilbudet for å få behandlingen de trenger for å fungere i hverdagen. Det er den praktiske konsekvensen av at kvinnehelse får mindre oppmerksomhet i det offentlige helsevesenet. Gjennom akupunkturbehandling opplever mange lindring av ulike smertetilstander, hjelp med klassiske kvinnesykdommer og generelt økt livskvalitet.

Akupunktur som behandlingsform er etablert som en del av helsetjenesten i dag. I Norge tilbyr 40 av 50 sykehus akupunkturbehandling, hovedsakelig innenfor smertebehandling, i fødselsomsorgen og i psykisk helsevern. Akupunktur er godt dokumentert og anbefales i nasjonale kliniske retningslinjer og veiledere på en rekke konkrete tilstander.

Det er ingen tvil om at akupunkturbehandling har effekt og må anses som helsehjelp. Til tross for dette er akupunktører ikke inkludert i det brede laget som skal sikre fremtidens helsetjenester. Det går særlig ut over kvinners mulighet til å få god helsehjelp.

Kvinner velger «alternativt» - hva betyr det?

Den siste NAFKAM-undersøkelsen viser at flere kvinner enn menn bruker «alternativ behandling», og at kvinner bruker mer penger på slik behandling. (https://nafkam.no/nafkam-undersokelsen-2022)

Av 1000 spurte i undersøkelsen svarer totalt 24,9% at de har mottatt alternativ behandling fra en utøver/terapeut i 2022. På aggregert nivå betyr det at over én million nordmenn mottok en form for alternativ behandling i 2022. Av de samme 1000 spurte oppgir 5,3% at de har mottatt akupunktur fra en utøver/terapeut, det betyr at over 200.000 nordmenn har fått akupunkturbehandling i 2022. Og flertallet av dem er kvinner.

Undersøkelsen forteller også at kvinner bruker mer penger på komplementær behandling enn menn. Med en differanse på 3 725 kroner var snittkostnaden nesten 2,5 ganger (243%) høyere for kvinnelige brukere (6 324 kr per kvinne som brukte), enn for de mannlige (2 599 kroner per mann som brukte).

Konsekvenser for pasientsikkerhet, tilgjengelighet og økonomi

Kvinners bruk av komplementær behandling generelt, og akupunkturbehandling spesielt, reiser flere problemstillinger som ikke er omtalt i meldingen:

- Manglende kvalitetskrav og offentlige standarder for akupunkturbehandling har åpenbar negativ innvirkning på pasientsikkerheten. For kvinner i større grad enn for menn.

- Manglende avklaringer om hvorvidt akupunkturbehandling «kan regnes som helsehjelp» eller ikke gjør at behandlingsformen blir mindre tilgjengelig for de som trenger den mest. Noe som begrenser valgfriheten, for kvinner i større grad enn for menn.

- Forskjellsbehandling i skatte- og avgiftssystemet gjør at akupunkturbehandling fra 2022 er momspliktig, i motsetning til all annen helsehjelp. Dette gjør at nødvendig behandling blir dyrere for pasientene. Igjen, for kvinner i større grad enn for menn.

Våre anbefalinger

1. Anerkjenn akupunktur som fag og akupunktører som autorisert helsepersonell.

Myndighetene anerkjenner i praksis effekten av akupunktur, og har formelt godkjent bachelorstudiet i akupunktur. Allikevel anerkjennes ikke yrkesgruppen akupunktører. Det er vanskelig å forstå.

Per 2022 fikk flere nye behandlergrupper autorisasjon på langt svakere klinisk dokumentasjon enn akupunktørene kunne legge frem. Konsekvensen av dette er redusert pasientsikkerhet. Behandlere som ER autorisert helsepersonell gir akupunkturbehandling UTEN å ha de nødvendige kvalifikasjoner. Dette medfører behandling av dårlig kvalitet og flere pasientskader, med lungepunkteringer som det hyppigst forekommende. Tydelige kvalitetskrav for behandlere som tilbyr akupunktur er nødvendig for å trygge pasientene, og dette er myndighetenes ansvar.

2. Gjeninnfør mva-fritaket på akupunkturbehandling

Det ble innført merverdiavgift (mva) på behandling av pasienter med akupunktur fra 1. januar 2022. Akupunkturbehandling var før dette i likhet med andre helsetjenester, fritatt fra mva. Konsekvensene av dette er klare: prisøkningen gjør at akupunkturbehandling blir mindre tilgjengelig for pasientene som har nytte av den, og den endrede konkurransesituasjonen gjør driftsgrunnlaget for akupunktører svært vanskelig.

Per 2023 er det ingen nye studenter på bachelorprogrammet i akupunktur ved Høyskolen Kristiania, og en større andel av medlemmene i Akupunkturforeningen oppgir at de vurderer å legge ned sin virksomhet. Resultatet blir et dårligere, dyrere og mindre tilgjengelig akupunkturtilbud.

Akupunktørene venter nå på en avklaring om hvorvidt akupunktører «kan anses å yte helsehjelp», og om akupunktur dermed skal få fritak fra merverdiavgiftsloven. Anmodningsvedtak nr. 417 av 8. mars 2022 er varslet fulgt opp i stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan høsten 2023. Akupunktørene forventer at avklaringen kommer som varslet og at pasientenes interesser vektlegges i vurderingen.

Konklusjon

Utvalget understreker at det er nødvendig å «lytte til kvinners stemmer». Akupunkturforeningen vil oppfordre myndighetene til å ikke bare lytte til kvinner, men også observere hva kvinner faktisk gjør: Kvinner søker i større grad enn menn mot alternative og komplementære behandlingsformer for å få den helsehjelpen de trenger – hjelp det offentlige ikke kan eller vil tilby. Kvinner velger akupunkturbehandling fordi det er det som fungerer for dem. Det er realiteten.

Myndighetene kan velge å ikke høre på akkurat det øret, eller å lytte og ta beskjeden på alvor: Inkluder akupunktørene i den offentlige helsetjenesten på en skikkelig måte – for kvinnenes skyld.