​​Høringsinnspill Forsvarskommisjonen av 2021 ​

Frivillighet Norge er frivillig sektors interessepolitiske samarbeidsforum med over 370 medlemsorganisasjoner som sammen har over 50 000 lokallag i hele Norge. Vi arbeider for en helhetlig frivillighetspolitikk for å sikre vekst og utvikling i frivilligheten, som er en hjørnestein i demokratiet, beredskapen og samfunnsliv i Norge. Frivilligheten er mangfoldig og politikken må derfor ha et spekter av ulike grep for å gi alle deler av frivillig sektor bedre rammevilkår.

Vi takker for muligheten til å gi innspill til Forsvarskommisjonen av 2021 sin NOU Forsvar for fred og frihet. Frivillige organisasjoner utgjør en viktig del av den norske beredskapen og totalforsvaret. Derfor er det også viktig at frivillige organisasjoner inkluderes i planer og strukturer for forsvaret av Norge i tilfelle krig og krise. For å lykkes med samarbeidet i krisetid må relasjoner, tillit og strukturer bygges i fredstid. I dette høringsinnspillet avgrenser vi oss til spørsmål som angår frivillighetens rammebetingelser, samfunnsrolle og samarbeidet mellom forsvaret og frivillig sektor. For øvrig ber vi Forsvarsdepartementet om å lytte til innspillene fra våre medlemsorganisasjoner som har mye erfaring og kunnskap som langsiktige samarbeidspartnere for det offentlige innenfor beredskap.

«Det sivile samfunn» og sivilsamfunnet

I NOUen brukes begrepet «det sivile samfunn» på en annen måte enn i dagligtalen. Mens begrepet «sivilsamfunnet» normalt refererer til den delen av samfunnslivet som verken ligger innenfor offentlig sektor eller næringslivet omfatter «det sivile samfunn» i NOUen aktører som er organisatorisk utenfor forsvaret. Dette inkluderer med andre ord både aktører i offentlig sektor og i næringslivet.

Frivillige organisasjoner skiller seg på mange måter fra både næringslivet og offentlige aktører, og Frivillighet Norge bruker derfor begrepet «frivillig sektor». Frivillig sektor består av organisasjoner som ikke er underlagt offentlig styring, ikke har privat fortjeneste som formål og hvor frivillig innsats i form av frivillig arbeidsinnsats, donasjoner og/eller medlemskontingenter er en viktig del av grunnlaget for virksomheten.

De grunnleggende forskjellene mellom frivillige organisasjoner og henholdsvis offentlig virksomhet og næringsvirksomhet gjør at det er behov for andre virkemidler overfor frivilligheten enn overfor offentlig sektor og næringslivet. Frivillighet Norge mener det i NOUen legges for lite vekt på dette gjennom at frivillige organisasjoner stor sett er nevnt sammen med næringsliv og offentlig sektor. Å skape dialog og samarbeid med lokale lag, foreninger og klubber som er basert på frivillighet og dugnadsinnsats krever noe annet enn å skape dialog og samarbeid med politi, direktorater eller kommuner. Frivillighet Norge oppfordrer derfor Forsvarsdepartementet til å belyse samarbeidet og samspillet mellom forsvaret og frivillig sektor nærmere som en del av oppfølgingen av Forsvarskommisjonen av 2021.

Behov for å styrke samarbeidet og dialogen

Forsvarskommisjonen understreker verdien av frivillige organisasjoner flere steder i NOUen, blant annet på side 229:

«Frivilligheten er også en sentral aktør i totalforsvaret og forsvaret av Norge. De frivillige organisasjonene og deres medlemmer har både store nettverk og evne og vilje til å nå ut til en større del av befolkningen og til å bistå i krise og krig.»

Fokuset på forsvar og beredskap øker som følge av samfunnsutviklingen og Frivillighet Norge er enig i at frivillig sektor spiller en sentral rolle. Dette stiller store krav til mannskap, utstyr og samarbeid med andre deler av beredskapsapparatet. Også organisasjoner som ikke har beredskap som hovedformål kan bidra til mobilisering i en krisesituasjon. Forskjellige deler av frivillig sektor er del av det offentliges beredskapsplaner, og mange steder bør dette arbeidet forankres bedre. Å være klar til å bidra i beredskapsarbeid krever ressurser også utenfor krisesituasjoner, uavhengig av om det er innen søk og redning, omsorgsberedskap eller andre former for beredskap.

Frivillighet Norges medlemmer vedtok i 2019 følgende punkter om hva som trengs for å styrke frivillig sektor som bidragsyter i beredskapsarbeidet. Punktene er fortsatt relevante:

«For å styrke frivillig sektor som en bidragsyter i beredskapsarbeidet, må:

det legges til rette slik at tiden brukes mest mulig til trening og innsats, og minst mulig til byråkrati.

organisasjonene sikres god tilgang på digitale løsninger, særlig for å sikre god og sømløs kommunikasjon med andre aktører.

det offentlige i større grad forplikte seg til å ivareta frivillige ressurser som brukes i beredskapsarbeid, blant annet gjennom støtte til trening, øvelser, vedlikehold og oppdatering av utstyr.

lokale og nasjonale myndigheter i større grad inkludere relevante frivillige aktører i beredskapsøvelser.» (fra Frivillighetspolitisk plattform)

Totalforsvarskommisjonen peker videre på behovet for bedre dialog med frivilligheten:

«Det bør sikres bedre dialog og informasjonsflyt med frivilligheten på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Derfor bør også frivilligheten få en sentral rolle i Sentralt totalforsvarsforum.»

Frivillighet Norge støtter dette og ser fram til at det blir fulgt opp. Erfaringene fra Koronapandemien viste at frivilligheten spilte en viktig rolle under krisen, men samtidig er for lite inkludert i generelle planer for krisehåndtering. Frivillighet Norge jobber mye med kommuner som ønsker å utvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og vår erfaring er at de som har et formalisert samarbeid på plass lykkes bedre. Dessverre er det under 25 prosent av kommunene som har vedtatt en helhetlig frivillighetspolitikk. Frivillighet Norge anbefaler alle kommuner og fylker å utvikle og vedta en helhetlig frivillighetspolitikk i samarbeid med lokale lag og foreninger. Som del av dette bør kommunen inngå en beredskapsavtale med de frivillige beredskapsressursene som finnes i deres kommune. Erfaring viser at ressursene finner hverandre lettere i kommuner der det er klare og formelle avtaler mellom myndighetene og frivillige aktører.

Grunnlaget for dialog, samarbeid og informasjonsflyt i en krisesituasjon legges i fredstid, og det må prioriteres ressurser fra forsvaret og frivilligheten for å bygge opp relasjoner, tillit og strukturer for samarbeid. Frivillighet Norge oppfordrer regjeringen til å sikre at en bredde av frivillig sektor blir representert i Sentralt totalforsvarsforum.

Frivillighetens selvstendighet og uavhengighet må ivaretas

Grunnlaget for frivillig sektor i Norge er grasrota og folks eget engasjement. Folk samler seg for å løse utfordringer og behov de ser, eller skape aktiviteter og møteplasser, i sitt eget lokalsamfunn gjennom frivillige organisasjoner. Dette er en stor styrke for frivillig sektor, som bygger tillit, eierskap og lokal identitet. Frivillighetens oppbygging nedenfra og opp er en del av forklaringen på at frivillige organisasjoner, ifølge Arendalsukas tillitsbarometer, nyter høyere tillit enn andre demokratiske institusjoner i Norge.

Frivilligheten eksisterer i hovedsak for å oppfylle sine egne formål og har sin egenverdi, derfor bør frivilligheten i liten grad handle på bestilling fra det offentlige, eller bli detaljstyrt. Tettere samarbeid er likevel på flere områder både mulig og ønskelig, siden offentlige aktører og frivillige organisasjoner ofte har felles mål. Når frivillige organisasjoner samarbeider med aktører i offentlig sektor eller i næringslivet er det avgjørende at selvstendigheten og uavhengigheten ivaretas. Frivillighet Norge og KS har vedtatt en samarbeidsplattform mellom frivillig og kommunal sektor om bygger på dette prinsippet, og det samme ligger til grunn for Stortingsmeldingen om den statlige frivillighetspolitikken fra 2018: Frivilligheita - sterk, sjølvstendig, mangfaldig.

Et framtidig tettere samarbeid med forsvaret og andre aktører i totalforsvaret må bygge på det samme grunnprinsippet for å fungere. Samarbeidet mellom forsvaret og frivillig sektor må sees på som en del av den helhetlige statlige frivillighetspolitikken som koordineres av Kulturdepartementet.

Totalforsvaret må innrettes og gjennomføres på en måte som ikke svekker beskyttelsen av de som deltar i frivillig beredskapsarbeid i sitt lokalsamfunn.

For å unngå å bli et lovlig mål i en konflikt er det viktig at oppdragene til frivillige organisasjoner innenfor totalforsvaret ligger innenfor samfunnssikkerhetsspekteret, og deres mandat og rolle må være sivil i sin natur. Innretningen av totalforsvaret i fremtiden må ta dette innover seg, og utvikle relevant planverk og samhandlingsplattformer som reflekterer de frivillige organisasjonenes egenart og oppdrag.

Gode rammebetingelser for frivilligheten gir grunnlag for god beredskap

Den brede frivilligheten legger et grunnlag for god beredskap. I Stortingsmeldingen om den statlige frivillighetspolitikken står det følgende:

«Høg frivillig innsats er også god beredskap. Når menneske er vane med å stille opp utan løn og vane med å organisere seg, dannar dei ein infrastruktur som kan trå til når nye og uventa situasjonar oppstår. Ein sjølvstendig, sterk og mangfaldig frivillig sektor er derfor verdifull i seg sjølv og må verdsetjast og takast vare på.» (s. 21)

Den brede frivilligheten i Norge har både egenverdi, bidrar til høy tillit, lokal identitet og ansvarsfølelse i befolkningen og kan være viktige samarbeidspartnere for det offentlige. Den brede frivilligheten kan også mobilisere og organisere grasrotengasjement på en effektiv måte. Vi har sett hvordan sivilsamfunnet i Ukraina har vært en viktig del av responsen på Russlands fullskalainvasjon av landet i 2022. I krisesituasjoner i Norge har vi gjentatte ganger erfart at engasjementet i befolkningen for å bidra er stort og at et mangfold av frivillige organisasjoner stiller opp for å hjelpe folk som trenger det, ofte i samarbeid med offentlige aktører.

Å ta vare på den brede, mangfoldige og selvstendige frivilligheten i Norge gjennom å sørge for gode rammebetingelser er derfor også en viktig del av Norges totalberedskap og totalforsvar. Frivillighet Norge viser til våre øvrige innspill til frivillighetspolitikken og årlige statsbudsjettinnspill for mer informasjon om hvordan regjeringen kan skape gode rammebetingelser for frivilligheten generelt.

Frivillighet Norge stiller gjerne på møte med Forsvarsdepartementet for å utdype vårt innspill.