Forsiden

Høringssvar fra Espira Gruppen AS

Dato: 15.03.2021

Høringssvar fra Espira Gruppen om NOU 2020:13 Private aktører i velferdsstaten

Til Nærings- og fiskeridepartementet

Espira Gruppen takker for muligheten til å svare på høringen.

Espira Gruppen har ansvar for 105 barnehager, med totalt nærmere 10 000 barn.

Innspill til NOU 2020:13

Innledning

Velferdstjenesteutvalget har gjort den første systematiske kartleggingen av private tjenestetilbydere i offentlig finansiert velferd. Private aktører er avgjørende for velferdstilbudet i Norge.

Private barnehager har alltid hatt en stor plass i barnehagesektoren. Og særlig etter barnehageforliket i 2003. Et forlik som innebar at alle familier som ønsket det skulle få barnehageplass. Forliket inneholdt en lovfestet rett til barnehageplass og en maksimalpris på foreldrebetaling. Barnehageforliket var startskuddet for en storstilt barnehageutbygging der private aktører ble invitert med på dugnaden for å dekke en av de grunnleggende velferdstjenestene for å sikre høy yrkesdeltagelse i Norge.

For å få private aktører med på den helt nødvendige dugnaden opprettet staten økonomiske støtteordninger som skulle gi private aktører insentiver til å bygge og drive barnehager, herunder driftstilskudd, investeringstilskudd, full momskompensasjon og lån i Husbanken.

Stortinget vedtok at private barnehager skulle behandles likeverdig med kommunale barnehager. Stortinget videreførte prinsippet om likeverdig behandling da et lovforslag om at kommunene skulle kunne utarbeide lokale forskrifter om tilskudd til private barnehager (OT.prp. nr. 57 2007-2008) ikke fikk flertall i Stortinget.

Vi mener det er en alvorlig mangel i utvalgets vurderinger av endringer i finansieringssystemet for private barnehager, at det grunnleggende prinsippet om økonomisk likeverdig behandling ikke behandles og knapt omtales.

Kvalitetsarbeid tar tid

Barnehageeier har overordnet ansvar for kvaliteten i sin barnehage/i sine barnehager og skal derfor jobbe med helhetlige og systematiske tiltak som sikrer dette. Å jobbe med denne typen kvalitetsutvikling tar tid. Dette krever igjen forutsigbare rammevilkår.

Private aktørers bidrag til kvalitetsutvikling i norsk barnehagesektor

Det er mye som tyder på at private barnehager ikke bare har vært nødvendige for å bygge opp barnehagekapasiteten i kommunene og landet, men de har også i aller høyeste grad vært med på og er med på å drive kontinuerlig utvikling av kvalitet i barnehagesektoren. Det finnes mange eksempler på nytenkende kvalitetstiltak i den private barnehagesektoren, både når det gjelder kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling. Ett eksempel på dette er Espiras arbeid med "Espira BLIKK". Espira BLIKK er et langsiktig og systematisk arbeid med kvalitetsutvikling som bygger på forskning og anbefalinger fra OECD. Metodikken i Espira BLIKK kan være til inspirasjon for alle barnehager. I Espira BLIKK vurderes den pedagogiske kvaliteten, både internt i barnehagen og av et vurderingsteam fra en annen barnehage. Erfaring viser at den barnehagen som vurderes ofte opplever egen pedagogisk kvalitet som bedre internt, enn av de som kommer utenfra. Dette starter igjen prosesser i barnehagen der de ansatte reflekterer over sin egen pedagogiske praksis og der de systematisk jobber med å utvikle denne. Det finnes ikke raske løsninger når det gjelder kvalitetsutvikling i barnehagen, men det er mulig å være i stadig utvikling dersom man har gode verktøy og jobber systematisk.

Innspill til Kapittel 27.5 Barnehager

I kapittel 27.5 fremkommer utvalgets forslag som omhandler barnehager. Utvalget foreslår blant annet å oppheve nasjonale regler for finansiering av private barnehager, og at det blir opp til kommunen å velge både finansieringsform, finansieringsnivå og lengden på kontrakten med private barnehager i egen kommune.

Dette forslaget er problematisk av flere grunner:

· Det legger ikke opp til at private aktører har forutsigbare rammevilkår som gjør at de kan ha et langsiktig perspektiv på sin drift av barnehager. Dette vil ramme planer som langsiktig satsing på kvalitetshevende tiltak i den private delen av sektoren.

· Uforutsigbar og kortsiktige tilskuddsmodeller vil ramme langsiktige aktørers muligheter til å investere i og oppgradere bygg og uteområder.

· Tidsbegrensede tilskudd vil minske mangfoldet av barnehager. Mangfold av små, store, private, ideelle og kommunale har av mange vært trukket fram som noe av det mest vellykkede med norsk barnehagepolitikk siden barnehageforliket i 2003. Det er også et mangfold av ulike satsinger som f. eks. idrettsbarnehager, gårdsbarnehager, friluftsbarnehager etc. Nå som det er tilnærmet full barnehagedekning bidrar dette mangfoldet til at foreldre har muligheter til å velge barnehager de har mest tro på for sitt barn. Denne utviklingen har vært mulig fordi ulike typer barnehageeiere kan ha et langsiktig perspektiv på sine investeringer. Tidsbegrensede tilskudd vil medføre forskjellsbehandling mellom kommunale og private barnehager (forskjellsbehandling av barn i samme kommune) – økonomisk likebehandling må ligge til grunn. Forslaget vil medføre at det er kommunen som i stor grad velger barnehage til barna (og ikke foreldrene). Forslaget hensyntar ikke hvordan man skal utvikle kvaliteten på barnehagetjenestene.

· Offentlige anskaffelser: Som nevnt innledningsvis ble private barnehager invitert til å være med i en samfunnsdugnad under gitte betingelser, noe som har ført til at vi i dag har full barnehagedekning. I ettertid å innføre bruk av offentlige anskaffelser anser vi som ikke relevant for denne del av privat velferdssektor.

· Espira støtter mer åpenhet og transparens, men ber om at man løser dette på en ikke kostnadsdrivende måte som fører til økt byråkratisering.

Espira støtter utvalgets betraktninger om lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår og støtter forøvrig hele høringssvaret til Private Barnehagers Landsforbund.