Forsiden

Høringssvar fra Helse Midt-Norge RHF

Dato: 15.03.2021

Det vises til til Nærings- og fiskeridepartementets høring av NOU 2020:13 «Private aktører i velferdsstaten» med høringsfrist den 15. mars.

Vi har av ulike årsaker kun anledning til et relativt overordnet og kortfattet høringssvar. Dette er en grov oversikt over vår portefølje av avtaler med private leverandører og nøkkelpunkter fra våre vurderinger knyttet til utvalgets utredning basert på våre erfaringer:

  • Helse Midt-Norge RHF har avtaler med private leverandører, herunder avtalespesialister, innenfor følgende tjenesteområder: spesialisert rehabilitering og arbeidsrettet rehabilitering, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), kirurgiske og medisinske spesialisthelsetjenester (tidlige ble deler av dette benevnt som private sykehustjenester), psykisk helsevern, bildediagnostiske undersøkelser, teleradiologiske tjenester og laboratorietjenester.
  • Helse Midt-Norge RHF har avtaler med både rent kommersielle og ideelle organisasjoner. Avtaler innen TSB har vært forbeholdt ideelle leverandører. Helse Midt-Norge RHF har ingen av de «12 private ideelle» organisasjonene som har løpende, ikke tidsbegrensede avtaler med spesialisthelsetjenesten inngått før EØS-avtalens ikrafttredelse i 1994, i vårt geografiske ansvarsområde. Vi unngår dermed de spesielle ordningene som disse avtalene genererer.
  • Utvalget har avgitt en god og usedvanlig grundig utredning av samtlige elementer i det som omfatter den norske velferdsstaten, og private aktører sine roller i dette konglomeratet av ulike tjenester og ordninger. Helse Midt-Norge RHF har naturlig nok konsentrert oss om det som er vårt ansvarsområde – spesialisthelsetjenesten.
  • Ledelsen i Helse Midt-Norge RHF arbeider for tiden med en grundig gjennomgang av hvordan vi i framtiden skal regulere vårt forhold til ideelle organisasjoner som tilbyr tjenester innenfor vårt ansvarsområde. Dette skal ende opp i en sak for styret i Helse Midt-Norge RHF. Vi er selvsagt klar over de politiske føringene på området som beskriver at en utvikling i retning av at mer aktivitet er ønskelig, og at tjenesteområder skal kunne forbeholdes ideelle leverandører. Vi har derfor med interesse lest utvalgets politiske, organisatoriske, økonomiske og juridiske drøfting av dette vanskelige problemområdet, herunder vurderingene av om dette er mulig innenfor EØS-rettens reguleringer. Vi har registrert at utvalget er delt i dette spørsmålet. Vi finner det ikke riktig å tilkjennegi synspunkter på dette området i våre høringsuttalelser, all den tid saken fremdeles er under utredning og skal legges fram for vårt styre.
  • Selv innenfor våre begrensede deler av velferdsstatens mange ulike ordninger, er det krevende å ha full oversikt over virkningsmekanismene i de ulike ordningene og hvordan disse har effekter på det samlede tilbudet av tjenester. Utvalget beskriver arbeidet med å få full oversikt over dette bildet med tilhørende pengestrømmer som en monumental oppgave. Innenfor «sørge for ansvaret» til RHF-ene utgjøres dette både av egen produksjon av helsetjenester (ved hjelp av underliggende HF), private kommersielle og ideelle aktører, avtalespesialistordningen, «fritt behandlingsvalg» og HELFO godkjente leverandører ved fristbrudd. Det er utfordrende å utnytte disse mange ulike ordningene og kapasitetene i én samlet, strukturert styring av det samlede helsetilbudet til pasientene, og på en budsjettmessig mest mulig effektiv måte. Det anbefales at det tas initiativ til en samordning og forenkling, uten at vi i dag har en gjennomarbeidet oppfatning av hvordan ulike ordninger bør spille sammen i framtiden. Når det er sagt, må vi medgi at det er et potensiale for å strukturere og profesjonalisere vår egen virksomhet på området slik at vi i samarbeid med våre ulike fagmiljøer, både egne og hos ulike private leverandører, kan høste mer pasient- og brukerrettet helsetjeneste ut av hver budsjettkrone. Vi er i så måte enige med utvalget i at det ligger en mulighet til forbedring og profesjonalisering innen bestillerkompetanse og kontrakts-/avtaleoppfølging innen den offentlige spesialisthelsetjenesten.
  • Avtalespesialistordningen er grundig beskrevet i utredningen, men har etter vår oppfatning for lite fokus på at det er store ulikheter i produksjonsvolum og antall spesialister innenfor denne kategorien, både mellom ulike fagområder og mellom foretaksområder og helseregioner. Det er også slik at avtalespesialistene er den delen av sørge for ansvaret som oppleves mest krevende å styre. Dette skyldes i stor grad de regulerende mekanismer som gjelder for ordningen og som gir begrensede muligheter til slik samordnet styring.
  • Vi har i vår avtaleoppfølging med så vel helkommersielle som ideelle organisasjoner ikke opplevd vesentlige ulikheter mellom disse virksomhetenes budsjettmessige effektivitet. Eller sagt på en annen måte: Vi opplever ikke at det systematisk eller gjennomgående er mer økonomisk gunstig for RHF-et å ha avtaler med ideelle. Det samme gjelder for vår vurdering av kvaliteten på de tilbudte tjenestene. Det er vår erfaring at både helkommersielle og ideelle leverandører leverer god kvalitet, under forutsetning av at vi som bestillere gjør en god nok jobb med behovsanalyser og spesifikasjon av kvalitet på leverte tjenester samt avtaleoppfølging. Det er fremdeles et potensiale innen disse områdene på vår side.
  • Vi er imidlertid enige med utvalget i at det er krevende å formulere eller beskrive tydelige og gode krav til kvalitet i kravspesifikasjoner som inngår i anbudsinnbydelser til private leverandører. Det gjør det også krevende å verifisere og rangere opplysninger om kvalitet som private leverandører oppgir gjennom sine tilbud. Dette kan føre til at ulike leverandører scorer likt på kvalitet og at man ender i en ren priskonkurranse. Vi har ikke data som indikerer at dette systematisk påvirker resultat (outcome) for pasientene. Det er antagelig også vesentlige metodiske utfordringer med å framskaffe pålitelige målinger som kunne verifisere eventuelle svakheter i denne kvalitetsvurderingen. Vi vil likevel antyde at det er ønskelig med en styrking av denne kompetansen inne beskrivelse og verifikasjon av kvalitet i vår organisasjon.

Med vennlig hilsen

Håkon Gammelsæter

seniorrådgiver
Helse Midt-Norge RHF