Forsiden

Høringssvar fra Akademikerne

Dato: 15.03.2021

Akademikerne viser til forslag fra Velferdstjenesteutvalget om offentlig finansierte velferdstjenester. Akademikerne har lest utredningen med stor interesse, og vil med dette gi vårt innspill.

Prinsipiell tilnærming til bruk av private aktører

Akademikerne mener at private leverandører av velferdstjenester kan være et viktig supplement til tjenester i regi av det offentlige. En rekke av samfunnets oppgaver bør ut fra en samfunnsmessig begrunnelse være offentlige, mens mange oppgaver kan løses av andre under offentlig styring. Offentlig sektor skal drives ut fra en grunnholdning som er åpen for kritikk og kvalitetsbevisst kontroll. Offentlig tjenesteyting skal være effektiv, utviklingsorientert og omstillingsdyktig. Vi støtter derfor utvalgets vurdering at overordnet myndighet bør gi klare styringssignaler om private aktører kan og bør brukes til statlige virksomheter som har et forsyningsansvar.

Det bør være et mål at bruken av private aktører medfører en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Andre hensyn av betydning for organisering av offentlig virksomhet er rettsikkerhet til brukerne av tjenestene og til legitimitet i befolkningen for bruk av private leverandører, viktige hensyn.

Av rapporten fremgår det at styringskostnader er en del av den samlede kostnaden for leveransen. Direkte styringskostnader knyttet til kontraktsinngåelse/regulering, oppfølging, tilsyn, kontroll og eventuelle sanksjoner bør i større grad enn i dag inkluderes i den samlede kostnad for leveransen. I tillegg bør det innregnes styringskostnader knyttet til kvalitative vurderinger av leveransen basert på tjenestens særpreg. Særlig der utøvelsen av tjenesten i stor grad er kjennetegnet ved skjønnspregede vurderinger, informasjonsasymmetri og hvor effektene først blir synlige på sikt, er slike indirekte styringskostnader viktige. Ifølge St.meld. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser bruker offentlig sektor over 500 milliarder kroner hvert år på innkjøp. Akademikerne mener at også styringskostnader knyttet til offentlige innkjøp av tjenester fra private bør forsøkes å kvantifiseres, og Akademikerne vil foreslå at det, i tråd med prinsippet om samfunnsøkonomisk effektivitet, utredes hvordan styringskostnader kan innregnes.

Økt transparens om eierskap, organisering og økonomi

Akademikerne støtter utvalgets tilrådning om at det etableres et offentlig register over private virksomheter som leverer velferdstjenester. Det bør også som et minimum innføres krav om regnskapsmessig skille mellom virksomhetens leveranser av offentlige velferdstjenester og virksomhetens øvrige leveranser. Et samlet utvalg tilråder at det innføres krav om at hver barnehage skal være organisert som et eget rettssubjekt da dette vil innebære lik regulering av private barnehager og skoler. Akademikerne støtter dette.

Økt bestillerkompetanse

Offentlig forvaltning må utvikle sin dyktighet som oppdragsgiver overfor private leverandører og trenger av den grunn å knytte til seg sterk faglig kunnskap og kompetanse ved planlegging, gjennomføring, oppfølging og kontroll av levering av velferdstjenester. Akademikerne støtter utvalgets tilrådning om særlig tiltak for å øke bestillerkompetansen når velferdstjenester anskaffes gjennom kontrakt. Akademikerne viser til at flertallet mener det bør utredes muligheter for å styrke etablerte organer for å bistå statlige og kommunale oppdragsgivere ved anskaffelser. Akademikerne vil fremheve viktigheten av relevant akademisk kompetanse på innkjøpssiden. Det gjelder både innenfor jus og økonomi samt kunnskap om den aktuelle tjenesten; se også Akademikernes høringssvar til Meld. St. 22 (2018–2019). Utvalget foreslår en bevisstgjøring rundt hvordan brukeres opplevelser kan involveres i anskaffelsesprosesser og at det rettes et fokus på de ansattes arbeidsmiljø og virksomhetens kultur for å si ifra om svikt eller lav kvalitet på leveransen.

Akademikerne vil påpeke at høyere kostnader til lønn og pensjon hos en tilbyder sammenlignet med en annen, kan ha sammenheng med at denne virksomheten har rekruttert ansatte som gir økt kvalitet på leveransen av tjenesten. Akademikerne støtter tilrådningen om at bevissthet om bruk av kompetansekrav, enten i form av formell utdanning eller i form av autorisasjonskrav som skal sikre et visst nivå av kunnskap og kompetanse inn i leveransen er viktig.

Lønns- og arbeidsvilkår

Akademikerne ser at utvalget som en del av sitt mandat tar opp lønns- og arbeidsvilkår ved bruk av private leverandører. Utvalget foreslår at leverandører som i dag mottar tilskudd som et minimum, blir pliktige til å følge lønn og andre arbeidsvilkår i relevante landsomfattende tariffavtaler og at offentlige oppdragsgivere bruker sin innkjøpsmakt til å kontraktsfeste at det brukerrettede arbeidet i kontrakten hovedsakelig skal utføres av [egne] arbeidstakere. Akademikerne støtter dette og er enige med utvalget i at det ikke kan utelukkes at noen foretak bevisst reduserer sine personalkostnader ved å knytte til seg arbeidskraft på andre måter enn ved direkte ansettelse for å styrke konkurranseevnen eller øke fortjenesten.

Avsluttende betraktning

Avslutningsvis vil vi understreke viktigheten av at fremtidige valg velferdstjenester må bidra til å:

Øke tjenesteutviklingen

Legge til rette for helhetlige, fleksible og individuelle tilbud

Øke kvaliteten i tjenestene

Stimulere til god samhandling

Fremme likhet i tilgangen til helse- og omsorgstjenester

Redusere byråkrati

Styrende myndigheter bør derfor følge med på utviklingen innenfor disse punktene med eksempelvis følgeforskning.