Forsiden

Høringssvar fra Humana omsorg og assistanse

Dato: 15.03.2021

Høring - NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten

Humana omsorg og assistanse er et av Norges ledende omsorgsforetak, og vår visjon er at alle har rett til et godt liv. Vi har som mål å være det selvsagte valget av omsorgstjenester for oppdragsgivere og kunder med høye krav til kvalitet.

Vi har virksomheter innenfor barnevern, brukerstyrt personlig assistanse og helse- og omsorgstjenester. Våre tjenester dekker det meste av Norge.

Alle våre tjenester utføres på vegne av det offentlige som del av det offentlige finansierte lovpålagte tilbudet, enten gjennom anbud, tilskudd eller enkeltkjøp fra kommune og stat.

Vi er eid av Humana AB, som er børsnotert på NASDAQ Stockholm. Humana AB er en nordisk omsorgsaktør med virksomhet i Sverige, Norge, Finland og Danmark. Hovedeier er det svenske investeringsselskapet Impilo AB. Humana har til sammen mer enn 9000 brukere, og 16000 ansatte. I Norge har Humana 2164 ansatte, og ca. 378 kunder (per. 08.03.2021). I Norge heter vi Humana omsorg og assistanse, mens det juridiske selskapsnavnet er Human Care AS.

Hovedfunnene i rapporten

Aller først må vi understreke at rapporten har vært etterlengtet, og vi takker for at den er så grundig. Vi vil også understreke viktigheten av at utvalget slår fast at skattebetalernes penger blir til velferdstjenester. For oss aktører byr rapporten på ytterst få overraskelser, men desto viktigere er den.

At det er betydelige variasjoner i lønnsomhet mellom ulike sektorer, og enda større variasjoner mellom foretak innen de ulike sektorene, er helt naturlig. Vi er likevel svært fornøyde med å få slått fast at det i det store og hele ikke er grunnlag for å si at fortjenestene er urimelig høye. Dette er godt eksemplifisert ved at de private velferdsaktørenes driftsmargin i snitt lå på 5,3 prosent i 2018, noe som er under den gjennomsnittlige driftsmarginen på 5,7 prosent for alle ikke-finansielle, norske aksjeselskaper utenom de ressursbaserte næringene. Vi mener driftsmarginen er det mest relevante lønnsomhetsmålet for å kartlegge fortjenesten i selskaper som vårt.

Vi setter også stor pris på at utvalget konkluderer med at det ikke er belegg for at fortjeneste oppstår ved å presse ned lønns- og arbeidsvilkår, eller ved å undergrave kvalitet.

Utvalgets konkrete forbedringsforslag - våre kommentarer:

Ideell favorisering

Vi ser grunn til å understreke utvalgets vurderinger rundt ideelle aktører. Forskjellene mellom ideelle og kommersielle aktører er ikke så store som det man ofte får inntrykk av i det offentlige ordskiftet. Det er flere glidende overganger mellom de to eierformene, blant annet ved at mange ideelle aktører organiserer og oppfører seg svært likt som de kommersielle.

Den mest åpenbare forskjellen er at ideelle aktører ikke deler ut utbytte til aksjonærer. Men kommersielle velferdsleverandører kanaliserer også det meste av eventuelle overskudd tilbake i drift og utvikling av virksomheten. Ideelle har muligheten til å investere i f.eks. fast eiendom. Penger som ikke tas til utbytte kommer ikke av den grunn nødvendigvis brukerne eller samfunnet til gode i form av flere og bedre velferdstjenester for kronene.

Skatten som de kommersielle bidrar med gjennom både selskapsskatt og skatt på utbytte, skal heller ikke undervurderes. Slike skattebidrag fører til sterkere finanser for offentlig sektor. Ideelle aktører kan ikke vise til tilsvarende skattebidrag.

Å være ideell eller kommersiell er ikke i seg selv noen garanti for at man yter gode tjenester, men det er noe som tyder på at private aktører generelt leverer bedre tjenester enn det offentlige. Det mest interessante i henhold til kvaliteten er egentlig at offentlige leverandører ser ut til å bli bedre i konkurranse med private.

Vi bør ikke ha et samfunn der de eneste private velferdsaktørene er kommersielle. Vi bør heller ikke ha en velferdssektor bestående kun av private aktører som er ideelle.

Egne rettssubjekter

Humana omsorg og assistanse er kritiske til anbefalingene om at alle tilbydere må være selvstendige rettssubjekter. Vi tror ikke dette vil føre til mer oversikt, snarere tvert imot mener vi dette vil føre til et mer uoversiktlig marked og kompliserende arbeidsforhold i de tilfellene hvor selskapene rår over en rekke potensielle egne rettssubjekter. Det er mulig at flere og mindre, rettssubjekter også vil bli fordyrende, da deler av besparelsen i det private er god utnyttelse av ressurser på tvers av enheter.

Vi vil heller foreslå at de forskjellige fagområdene innenfor selskapene er egne rettssubjekter. For eksempel ved at virksomhet for barnevern, skilles fra omsorgsboliger og virksomhet rundt brukerstyrt personlig assistanse. På denne måten vil vi kunne få en god transparens både i forhold til kvalitet og økonomi.

Økt bestillerkompetanse

Det må stilles krav til alle som leverer tjenester på vegne av det offentlige. Det er en selvfølge, og vi vil gjerne utfordres. Det er opp til det offentlige å legge rammer for den private driften. Dette kan utnyttes i større grad, heller enn å sette private opp imot offentlige og andre private ideelle.

Vi har nesten 100 % fast ansatte. Dette gir oss ingen fordel i mange anbudskonkurranser. Hvorfor ikke? Vi ønsker å belønnes for at vi satser på kvalitet i alle ledd. Vi vil ha gode kontroller og tett samarbeid med oppdragsgiver.

Utvalgets mindretalls syn på lønnsomhet

Vi vil på det sterkeste advare mot måten mindretallet i Velferdstjenesteutvalget regner på lønnsomhet. Kapitalavsetning er lite relevant for å analysere lønnsomhet i velferdssektoren. Det er det flere grunner til, blant annet at vi har lav egenkapitalandel, mens kostnadene mest er på drift og personalkostnader.

Vi minner også om røren det ble i Sverige etter Välfärdsutredningens (SOU 2016: 78), som også regnet kreativt på avkastningen til velferdsaktørene. Det svenske utvalget foreslo et såkalt «vinsttak», men debatten rundt avkastning på såkalt bokført operativ kapital ble så uoversiktlig at Riksdagen til slutt valgte å ikke vedta begrensinger rundt dette.

Dersom «vinsttaket» hadde blitt innført, ville svært mange, kanskje de fleste, kommersielle aktørene måtte legge inn årene. Ikke fordi de tjente så mye penger - marginene i bransjen er typisk moderate i Sverige også - men fordi regelen tar utgangspunkt i avkastning på bokført operativ egenkapital. Dette er ikke noe godt mål på hvor mye som faktisk er investert i en virksomhet, og ville føre til at begrensningene for en rekke selskap hadde blitt svært strenge. Ifølge beregninger fra PwC, ville 80 % av foretakene få en begrensning på under to prosent driftsmargin, noe som er meget lavt for selskap som tar økonomisk risiko. Mange ville fått krav til null overskudd, fordi bokført operativ kapital er lik null.

Avslutning

Velferdstjenesteutvalgets rapport legger et utrolig godt grunnlag for å utarbeide politikk for fremtidig god og riktig velferd. Vi håper debatten videre vil dreie seg om anbudsregimene, rammebetingelsene og konkurransebetingelsene. Ikke om eierform og dogmatiske debatter om profitt.

For å møte fremtidens velferdsutfordringer trenger vi en flora av kvalitetsbevisste leverandører som både er offentlige, ideelle og privateide.