Forsiden

Høringssvar fra Aleris Helse AS

Dato: 14.03.2021

Høringssvar fra Aleris Helse vedr. NOU 2020:13 Private aktører i velferdsstaten

Vi viser til Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) høring av 4. desember 2020 om velferdstjenesteutvalgets rapport NOU 2020:13 – Private aktører i velferdsstaten.

Aleris er Norges største private helseforetak, med sykehus og medisinske sentre over hele landet. Virksomheten dekker de fleste medisinske fagområder – og målet vårt er å tilby helhetlige pasientforløp fra diagnostikk til behandling, både på vegne av det offentlige og til private pasienter. Vi er den eneste private leverandøren som behandler pasienter innenfor rammen av ytelsesavtaler med samtlige regionale helseforetak, i tillegg til pasienter som betaler selv eller bruker sin helseforsikring.

Overordnede kommentarer

Velferdstjenesteutvalget har gjort den første systematiske kartleggingen av private tjenestetilbydere i offentlig finansiert velferd. Utvalgets funn viser at private aktører leverer rundt 20 prosent av velferdstjenestene. Private aktører er dermed avgjørende for velferdstilbudet i Norge. Sentrale mål i spesialisthelsetjenesten har vært å redusere ventetider, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene til å være mer effektive, i tillegg til å levere riktig medisinsk behandling til de som trenger det. Økt bruk av private har vært et av flere virkemiddel for å nå disse målene.

Den politiske debatten om privat helse har vært preget av ytterpunkter, kraftige påstander og enkle språklige bilder. Det handler om kun en liten del av det vi private bidrar med i helsetjenesten – og uten at de store utfordringene vi står ovenfor, trekkes frem. Aleris ser på utvalgets arbeid som svært viktig for å få et bedre kunnskapsgrunnlag, som igjen kan gi en bedre og faktabasert debatt om bruk av private og ideelle aktører. Vårt håp er at vi nå kan få bukt med skyttergravsretorikken slik at vi heller kan diskutere hvordan vi fremover tar i bruk alle gode krefter for å løse våre felles velferdsutfordringer. Det må jobbes videre for å få enda mer kunnskap om hvordan velferdsmiksen kan bidra til ytterligere utvikling av tjenestene i møte med de store utfordringene.

Hovedspørsmålet utvalget svarer på er om skattepengene brukes til formålene de er ment for, eller finnes det en lekkasje av offentlige penger i dette systemet slik at private aktører sitter igjen med et urimelig stort overskudd (superprofitt). Aleris mener det er positivt at utvalget ikke har funnet at det forekommer utstrakt superprofitt.

Aleris er i hovedsak positiv til utvalgets forslag og vurderinger, og vil i det følgende kommentere enkelte punkter i utvalgets forslag. Vi viser også til Spekters høringssvar som vi i stor grad også har bygd vårt høringssvar på.

Behov for en debatt om de store utfordringene, ikke de små

Perspektivmeldingen 2021 viser at statens utgifter i årene som kommer vil øke raskere enn inntektene. Vi lever stadig lenger, noe som er bra. I tiårene som kommer, vil det stå færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. Utfordringene står med andre ord i kø. Ambisjonen om å fortsatt tilby en god og likeverdig helsetjeneste til alle krever derfor at vi tar debatten om hva som er de store utfordringene – og ikke bruker tiden til å problematisere at private tilbydere går med overskudd. Hvordan skal vi møte behovene med langt flere eldre, samtidig som det fødes færre barn, pensjonsutgiftene blir stadig større, og handlingsrommet i offentlige budsjetter blir mindre? Det er denne felles problemforståelsen som må være utgangspunktet når virkemidler som bruk av private og ideelle aktører skal diskuteres.

Skal den norske modellen fortsatt ha tillit og bevares for fremtiden må vi møte disse utfordringene på en måte som sikrer en fortsatt høy evne til å produsere gode velferdstjenester og en evne og vilje til å finansiere disse. Norge skal ikke bare omstilles til å være mindre oljeavhengig, vi skal også håndtere de varige demografiske endringer med færre i yrkesaktiv alder i forhold til den eldre delen av befolkningen. Det krever at vi tar i bruk hele samfunnsmaskineriet for å forebygge, utvikle og løse oppgavene best mulig.

Behov for en velferdsmiks

Fordi behovene i årene fremover blir så formidable, utfordrer dette alle velferdsordningene våre, og vi løser ikke dette uten at alle aktører er med.

Ett av svarene på disse utfordringene, slik Aleris ser det, er å ta alle ressurser i bruk i produksjonen av helsetjenester. Offentlige, ideelle og private aktører må jobbe sammen, for å trygge den norske velferden. I det norske velferdssamfunnet har vi en sterk tradisjon for et godt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. Denne velferdsmiksen har gitt oss verdens beste velferdssamfunn.

En hovedgrunn til å benytte private og ideelle tilbydere er at vi er her, med ressurser, innovasjon, fleksibilitet og kapasitet det er behov for. Når det i fremtiden vil være behov for mer tjenester, så må vi legge til rette for at flere kan bidra og utvikle tjenestene, ikke færre. En slik helse- og velferdsmiks innebærer at kommersielle og ideelle aktører bidrar i oppgaveløsningen sammen med de offentlige aktørene, innenfor rammen av en sterk offentlig helse- og omsorgssektor, tuftet på verdier som likhet, trygghet og kvalitet.

Som de fleste andre mener Aleris det er et offentlig ansvar å styre og finansiere velferdstjenester. Driften av tjenestene vil også i stor grad være levert av offentlige aktører, men vi mener det er viktig med et mangfold av aktører, både kommunale, private og ideelle, en velferdsmiks. Et mangfold av forskjellige tjenestetilbydere gir større muligheter for innovasjon, nye arbeidsformer og utvikling teknologi og gir grunnlag for læring på tvers, både i de offentlige virksomhetene og i de private. Det er nettopp det Norge trenger for å møte fremtidens utfordringer, fordi det gir bedre tjenester for brukerne, men også mer effektiv ressursbruk.

Vi mener at koronapandemien har styrket argumentet for at Norge trenger ansvarlige private aktører for å kunne bevare både tilgjengelighet til helsetjenester og fylle reelle behov som det offentlige selv ikke makter å fylle. Da norske kommuner ikke klarte å etablere tilstrekkelig testkapasitet, stilte vi opp – sammen med flere andre private aktører –og opprettet på rekordtid teststasjoner på vegne av kommunene. Aleris etablerte teststasjoner i Oslo og Bergen på én dags varsel. Et tilsvarende eksempel er da øyeklinikken ved Ullevål sykehus ble stengt ned: Vi stilte opp og tok over pasientene som hadde behov for behandling.

Utvalget tilråder at det offentlige har en mer prinsipiell tilnærming til bruk av private enn det som har vært tilfelle til nå. Det anbefales at det settes som mål for eventuell bruk av private aktører at det kan medføre en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser: «Private leverandører bør brukes der private kan levere velferdstjenester med den kvaliteten som kreves i regelverk eller kontrakt, til en lavere samlet kostnad enn det offentlige kan levere selv».

Aleris er enig i at kostnadsargumentet er med på å begrunne bruk av kommersielle og ideelle aktører i tillegg til offentlige, men vi mener det bare er en del av begrunnelsen. Et mangfold av offentlige, kommersielle og ideelle aktører i helse- og omsorgssektoren som leverer og utvikler tjenester på ulike vilkår, vil fremme innovasjon, kunnskapsdeling og kvalitet som er nødvendig for å gi nødvendig bærekraft i møtet med den demografiske utvikling og den ventede ressurstilgangen i tiden fremover. Vi mener at det fremover må jobbes med å få mer kunnskap om hvordan velferdsmiksen kan bidra til enda større utviklingen av tjenestene i møte med de store utfordringene.

Todelt helsevesen

I tillegg mener vi at en velferdsmiks av offentlige, ideelle og private aktører er et viktig virkemiddel for å unngå to-delte helse- og omsorgstjenester. Vi må sørge for at de private ressursene bidrar til å gjøre det offentlige tilbudet bedre. Dette er det beste virkemiddelet mot fremveksten av et rent privatfinansiert tilbud.

De regionale helseforetakene har dessverre brukt oss i svært liten grad, til tross for lange ventetider. Resultatet har vi sett de siste månedene gjennom en økt pågang fra pasienter som enten bruker sin private helseforsikring, eller som selv betaler for behandlingen. Dette sikrer aktivitet ved våre sykehus, men det er etter vår mening feil at pasienter uten helseforsikring eller med mindre betalingsevne skal være taperne. Økt bruk av de private som en del av det offentlige finansierte helsetjenesten vil være et viktig bidrag for å redusere fremveksten av sosial ulikhet i helse.

Den beste medisinen for å unngå en todelt helsetjeneste vil være at det offentlige kjøper mer ledig kapasitet hos Aleris og andre private aktører, som et tilbud til alle pasienter. Debatten om et todelt helsevesen bør ikke handle om hvem som utfører tjenesten, om det er en offentlig eller privat virksomhet. Den bør handle om å sikre alle pasientene god og forsvarlig behandling. Det krever at vi finner løsninger som gjør at vi kan bruke de private tilbyderne best mulig og få et best mulig samspill mellom den offentlige helsetjenesten og de private tilbydere.

Ulike styringsvirkemidler og samspillsmodeller, viktig å styrke bestillerkompetansen

Aleris mener samtidig utvalgets drøftinger er mer preget av et styringsperspektiv enn et samspillsperspektiv. Det ligger kanskje utenfor utvalgets mandat, men det er vel så interessant å få belyst hvordan samspillet mellom offentlige, private og ideelle kan videreutvikles slik at vi får ønsket innovasjon og videreutvikling av tjenestetilbudet.

I kapittel 3 beskrives det et behov for at «nye samarbeidsformer mellom det offentlige og private aktører kan bidra både til tjeneste- og næringsutvikling, slik at målet om samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk nås». Aleris mener det er vesentlig å finne nye modeller for samarbeid og det er vår opplevelse at flere av helseforetakene nå arbeider for å gripe denne muligheten. Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (UNN) har for en tid tilbake besluttet å leie ekstern operasjonskapasitet for å utføre dagkirurgiske inngrep innen flere fagfelt. Blant annet utfører UNNs kirurger nå utsatte operasjoner i våre operasjonsstuer – med operasjonsteam fra Aleris som støtte. Dette synes vi er samfunnsøkonomisk fornuftig – og ikke minst er det bra for pasientene som får den helsehjelpen de trenger.

Vi tror at slikt samarbeid kommer pasienten til gode på flere måter: Det gir inspirasjon til læring mellom offentlige og private aktører, og legemobilitet på tvers gir grobunn for idéutveksling og innovasjon.

Utvalget vurderer det som svært viktig at det foreligger god bestillerkompetanse hos den som skal anskaffe en velferdstjeneste. Aleris er enig i dette. Videreutvikling og profesjonalisering av den offentlige bestillerfunksjonen er viktig for å sikre best mulig velferdstjenester, og for å sikre at de offentlige midlene går til formålet.

Når felleskapet skal løse oppgaver på vegne av befolkningen, bør løsningen velges ut ifra behov, kvalitet og kostnad. Anbudskonkurranser som er basert på kvalitet og pris, sikrer pasientene et godt tilbud av høy kvalitet, samtidig som det sparer samfunnet for unødvendige kostnader. Aleris mener at alle er best tjent med at private leverandører bidrar gjennom langsiktige anbudskonkurranser der vi konkurrerer både på kvalitet og pris. Dette sikrer pasientene et godt tilbud av høy kvalitet og sikrer de som henviser forutsigbarhet, samtidig som det sparer samfunnet for unødvendige kostnader. Kontrakter med en varighet på 4-6 år, betyr både forutsigbarhet for de offentlige sykehusene, for oss som leverandører og ikke minst for pasientene og henvisende lege.

Utfordringene som kommer, bør også føre til at vi kan vurdere nye måter å fordele arbeidet mellom offentlige og private aktører på. Bør flere behandlinger legges ut på anbud til de private? Kan anbud omfatte hele pasientforløp på flere områder, for eksempel oppfølging etter kirurgi? Burde private aktører engasjeres i større grad på hele fagområder istedenfor bestemte volum av enkeltkoder

Vi opplever at flere av de lokale helseforetakene (HF-ene) ønsker å gjennomføre direktekjøpsavtaler med virksomheter som Aleris, men at de regionale helseforetakene (RHF) overfor HF-ene har gitt retningslinjer om at dette ikke er ønskelig nå. Det til tross for at regelverket klart åpner for at slikt kan skje. Dette forsterker inntrykket av at RHF-ene er negative til bruk av private, selv om det er klare politiske signaler om det motsatte – og til tross for lokale ønsker i HF-ene.

Reservasjonsadgang for private ideelle

Flertallet i utvalget viser til at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag som sier noe sikkert om effekten av å favorisere ideelle i konkurranser om velferdstjenester. Flertallet tilråder derfor i utgangspunktet ikke økt bruk av reservasjonsadgangen. Aleris deler flertallets vurdering. Vi mener at reservasjonsadgangen kan føre til høyere priser og dårligere kvalitet. Med utfordringene som norsk helsetjeneste står overfor er det behov for alle aktørene i norsk helsetjeneste. Vi mener åpne anbudsprosesser på like konkurransevilkår og som munner ut i langsiktige anbudskontrakter er det beste i det lange løp. Det vil gi mest for pengene, høyest kvalitet og være best for helsetjenesten og for pasientene.

Avslutning

Det offentlige skal fortsatt ha hovedansvaret for å sikre gode helsetjenester til befolkningen, men utfordringene er så store at det offentlige ikke klarer å løse dem alene. Derfor kan og bør vi heller ikke organisere alt helt likt. Vi trenger et mangfold av alternativer som kan lære av hverandre, utvikle teknologi og nye måter å jobbe for å hjelpe flere, samtidig som kostnadene holdes nede. Det er viktig å understreke at velferdsmiks ikke bare handler om konkurranse og lavest mulige priser – men også om tjenesteutvikling, innovasjon og læring på tvers.

Det er en selvfølge at det stilles tydelige krav til både innhold og kvalitet i tilbudene som leveres. Når det offentlige investerer i velferdsmiksen, skal selvsagt hver krone brukt gi mest mulig velferd for pengene. Men det må gjelde uavhengig av om tjenesten leveres offentlig, ideelt, privat eller gjennom en miks av de tre. Det viktige må være hvordan vi får mest kapasitet og kvalitet for felleskapets penger.

Anita Tunold

administrerende direktør

Aleris Helse