Høringssvar fra Virke Produsentforeningen

Dato: 07.02.2022

Svartype: Med merknad

Høringssvar - NRK-plakaten

1. Innledende presiseringer

Vi viser til Kultur- og likestillingsdepartementets invitasjon til åpen høring om NRK-plakaten. Virke Produsentforeningen takker for muligheten til å komme med innspill.

Virke Produsentforeningen organiserer i underkant av 140 uavhengige produksjonsselskaper innen film, TV og spill og øvrige audiovisuelle verk i Norge.

Vi ønsker først å komme med noen generelle overordnede betraktninger, etterfulgt av mer konkrete kommentarer knyttet til relevante enkeltpunkter i NRK-plakaten.

2. Overordnede betraktninger

NRK er en sentral og avgjørende del av kretsløpet i den audiovisuelle bransjen. Allmennkringkasterne bidrar til å sikre demokratiets infrastruktur og er blant samfunnets viktigste felles møteplasser. I tillegg til å tilby befolkningen et bredt spekter av informasjon, nyheter, kultur og underholdning, er de også en vesentlig bestiller av filmer, serier og TV-underholdning som er med på å bygge sterke og uavhengige produksjonsmiljøer. Hele bransjen står derfor sammen i et felles ønske om å sikre gode økonomiske vilkår for NRK som vår felles offentlige allmennkringkaster.

Samtidig er det viktig at NRK som et kulturpolitisk verktøy i enda større grad enn i dag bidrar til å utvikle hele kretsløpet som de selv er en del av. I en betydelig internasjonal konkurranse med stadig sterkere globale aktører bør NRK være et forbilde når det gjelder respekt for opphavsrett og kollektive avtaler, gode arbeidsvilkår og en sunn tilnærming til rettighetserverv. Som en allmennkringkaster som er finansiert av det norske folk, står NRK i en særstilling i så måte.

Det uavhengige produksjonsmiljøet er en viktig premissleverandør for at NRK skal klare å oppfylle sine forpliktelser om å lage norsk innhold som sikrer norsk kultur og mangfold fra hele landet. I en medievirkelighet hvor folk i større grad enn før konsumerer audiovisuelt innhold fra internasjonale aktører, blir det derfor viktig å ha et vitalt og levedyktig uavhengig norsk produksjonsmiljø som kan bidra til at NRK oppfyller disse samfunnsbærende målene.

For å opprettholde et sunt uavhengig norsk produksjonsmiljø er vi avhengig av at det legges til rette for det gjennom å sikre at NRK øker investeringene i norskprodusert innhold, viser måtehold når de forhandler om rettigheter, samt betaler et rimelig vederlag for rettigheter de erverver. For å sikre dette er det viktig at NRK-plakaten setter tydelige og forutsigbare retningslinjer og rammer for NRKs virksomhet og samarbeid med det uavhengige produksjonsmiljøet.

I det følgende vil vi kommentere enkeltbestemmelser i NRK-plakaten. Forslag til endringer og/eller tilføyinger er satt i fet og kursiv.

3. Endringsforslag og kommentarer til NRK-plakaten

§ 17: NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner. NRK skal formidle norsk musikk, film, og drama og dataspill og stimulere norske produksjonsmiljøer. NRK skal i samarbeid med representant for det norske uavhengige produksjonsmiljøet forhandle frem retningslinjer for NRKs erverv av rettigheter og eierskap i produksjoner NRK bestiller fra det uavhengige produksjonsmiljøet.

Kommentar:

Det er en åpenbar ubalanse i forhandlingsstyrken mellom NRK og et produksjonsselskap. Dette fører til at NRK i stor grad kan diktere avtalevilkårene, og dette gjøres i stor utstrekning. Produksjonsselskapene blir ofte stilt i en situasjon hvor de må velge mellom enten å akseptere en avtale som oppleves ubalansert og urimelig, eller å la være å inngå avtale med NRK.

I Storbritannia er det tatt inn en lovendring i The Communications Act, hvorpå BBC og de andre allmennkringkasterne plikter å forhandle «terms of trade» med Pact, som er produsentforeningen i Storbritannia. Formålet med lovendringen var nettopp å bidra til et bedre forhandlingsklima for produsentene. Resultatet er at BBC og allmennkringkasterne har inngått avtaler med produsentene som overordnet regulerer at produksjonsselskapene alltid eier sine produksjoner, og at kringkasterne erverver en begrenset visningsrett på mellom tre til fem år kun i Storbritannia.

NRK krever betydelig videre rettigheter enn det som er regulert i Storbritannia, og har overfor bransjen og Virke Produsentforeningen eksplisitt gitt uttrykk for at de har en langsiktig rettighetsstrategi som går ut på at de skal erverve evigvarende rettigheter for alle produksjoner de kjøper og bestiller. Dette er i strid med bransjens kollektive avtaler, som vi må kunne forvente at en institusjon som NRK respekterer, samt i strid med den nordiske opphavsrettstradisjonen.

Vi mener en tilsvarende regulering som den de har i Storbritannia vil være et rimelig tiltak å gjøre i Norge, og er av den oppfatning at NRK-plakaten er et godt verktøy i så måte. En slik regulering er viktig for fortsatt å opprettholde et sterkt og levedyktig uavhengig produksjonsmiljø, som igjen kommer NRK og seerne til gode.

Når NRK bestiller produksjoner fra eksterne produksjonsselskaper, allokerer NRK pengene i kjøp av visningsrettigheter til produksjonen og investering i produksjonen. NRKs investering er produksjonsselskapet avtaleforpliktet til å betale tilbake etter hvert som produksjonen tjener penger fra for eksempel utenlandssalg eller salg av produkter knyttet til produksjonen. Dette medfører i praksis at jo mer av pengene NRK allokerer til investering, jo mer ender produksjonsselskapet med å måtte betale tilbake til NRK. Dette har etter vår erfaring gjort at NRK har en tendens til å verdisette visningsrettighetene de kjøper for lavt, for så heller å allokere mer av midlene som investering – i håp om å få tilbake så mye som mulig av sin investering.

Vi mener det er problematisk at NRK har valgt en såpass kommersiell tilnærming når de kjøper innhold fra det norske uavhengige produksjonsmiljøet. Denne tendensen får også negative konsekvenser når NRK kun kjøper visningsrettigheter til produksjoner. Det er en unison bransjeoppfatning at NRK betaler for lite for visningsrettigheter til for eksempel spillefilm og dokumentarproduksjoner.

Det er vår oppfatning at slike retningslinjer utarbeidet i samarbeid mellom NRK og det uavhengige produksjonsmiljøet kan bidra til å sikre balanserte og rimelige avtaler for alle som inngår avtaler med NRK.

Dataspill er blitt et stadig viktigere kulturuttrykk og utgjør en voksende til dominerende del av mediekonsumet i viktige målgrupper for NRK. Dette gjelder barn og ungdom, men i stadig økende grad også voksne ettersom dataspill gjennom de siste 40 årene har modnet i takt med sine brukere. NRK har i lys av denne utviklingen forsømt sin rolle både når det gjelder dekning og formidling av dataspill, herunder å stimulere norske produksjonsmiljøer av dataspill. Vi forventer at NRK går i dialog med bransjen og kompetansemiljøer som for eksempel Norsk filminstitutt for å se hvordan NRK kan spille en langt mer aktiv rolle i å fremme forståelsen av dataspill som kulturuttrykk, bruke dataspill som medium og bedre sin dekning av dette mediet både nasjonalt og internasjonalt.

§ 24: NRK skal være til stede på, og utvikle tjenester på, alle viktige medieplattformer, herunder Internett, for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud. NRK skal hindre at nettspilleren eller NRK-appen gjøres tilgjengelig på en tredjemanns plattform uten at rettighetshavere mottar rettighetsvederlag for det.

Kommentar:

Dette mener vi er en viktig presisering for å hindre at TV-distributører og andre aktører vederlagsfritt kan lenke til NRK.no eller NRK-appen. Vi er av den oppfatning at slik lenking eller lignende tilgjengeliggjøring ikke bør gjøres uten at det betales rettighetsvederlag for NRKs innhold, på samme måte som det gjøres når TV-distributører videresender NRKs lineære utspilling.

Dersom NRK ønsker å tilby nettspilleren eller NRK-appen til TV-distributørene eller andre aktører, bør dette gjøres i tråd med den nordiske tradisjonen for kollektiv rettighetsklarering, hvorpå rettighetene blir klarert gjennom for eksempel Norwaco eller andre representative organisasjoner.

§ 36: NRK skal legge ut minst 40 50 pst. i gjennomsnitt for de siste tre årene av det frie programbudsjettet for TV til eksterne produsenter. Den delen av NRKs investering i eksterne produksjoner som skal tilbakebetales, samt inntekter NRK får fra programinvestering i eksterne produksjoner, skal ikke medregnes som en del av de 50 pst.

Kommentar:

For å bidra til et sunt og levedyktig uavhengige produksjonsmiljø, som er viktig for å ivareta NRK-plakatens forpliktelser knyttet til blant annet norsk kultur og mangfold, er det behov for en ytterligere styrking av NRKs eksterne programbudsjett.

Et alternativ til å øke forpliktelsen til 50 %, kan være å forplikte NRK til å bruke minimum 40 % hvert år, og ikke å gjøre et gjennomsnitt for de tre siste årene.

Vi savner også en mer presis og transparent definisjon av hva som ligger i begrepet «det frie programbudsjettet». En definisjon bør inn i NRK-plakaten. Vi mener det vil være galt å la de inntektene NRK får gjennom investering i produksjoner, telle som en del av programbudsjettet som skal legges ut til eksterne. Disse inntektene bør gå direkte inn i NRKs investering og kjøp av nye produksjoner.

§ 37: NRK skal formidle kulturarven i Norge. Arkivene til NRK er en del av denne. NRK skal arbeide for å digitalisere og tilgjengeliggjøre disse arkivene for befolkningen. NRK skal tilgjengeliggjøre informasjon om arkivmaterialet. NRKs arkivmateriale skal så langt det er praktisk og juridisk mulig, samt presseetisk forsvarlig, være tilgjengelig for viderebruk. NRK kan kreve dekket kostnadene ved å gjøre arkivmateriale tilgjengelig for slik viderebruk av andre.

Kommentar:

Gjennom § 37 i NRK-plakaten pålegges NRK å formidle kulturarven i Norge. Bestemmelsen slår også fast at NRKs egne arkiver er del av kulturarven, og vi mener at denne plikten bør styrkes og tydeliggjøres.

Det vises ellers til Norwaco sitt høringssvar.

§ 50: NRKs tjenester på Internett skal samlet i levende bilder, lyd og tekst i det minste inneholde et løpende oppdatert tilbud av:

• Nasjonale og internasjonale nyheter

• Et eget regionalt nyhets- og innholdstilbud

• Egenutviklet innhold for barn og unge

• Fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål • Kunst og kultur

• Sport og underholdning

• Tjenester og spill, herunder dataspill, som stimulerer til interaktiv deltakelse

Kommentar:

Det vises til kommentar under § 17. Det er uklart hva dagens formulering sikter til med begrepet «spill», men siden dataspill er lite synlig i NRKs portefølje i dag er det naturlig å presisere at begrepet bør omfatte dataspill.

§ 51: NRK skal gjøre flest mulig av sine radio- og fjernsynsprogrammer tilgjengelig på Internett, både ved samtidig distribusjon og som arkivtjeneste for nedlasting og/eller individuell avspilling, mot et rimelig vederlag til rettighetshavere. NRK skal herunder minimum gjøre tilgjengelig hele sin egenproduserte sendeflate fra de siste sju dager som arkivtjeneste, forutsatt at dette ikke innebærer uforholdsmessig høye kostnader. NRK skal etterstrebe at også mest mulig av den øvrige sendeflaten fra siste sju dager gjøres tilgjengelig som arkivtjeneste, mot et rimelig vederlag til rettighetshavere.

Kommentar:

Som vi har nevnt ovenfor under flere av de andre punktene, så opplever vi at NRK har en urimelig og aggressiv rettighetsstrategi som i for liten grad hensyntar kollektive bransjeavtaler og tradisjoner. Som den aktøren NRK er, finansiert av det norske folk, bør vi kunne forvente en profesjonell aktør drevet av ikke-kommersielle verdier, som tar ansvar og går foran som et godt eksempel når det kommer til å ivareta og bygge et norsk uavhengig produksjonsmiljø.