Høringssvar fra Norges Døveforbund

Dato: 07.02.2022

Svartype: Med merknad

Til Kunnskapsdepartementet (KD)

Fra

Norges Døveforbund (NDF) Oslo 07.02.2022

Høring av endringer til ny NRK-plakat

Norges Døveforbund (NDF) takker for muligheten til å komme med innspill til deres høringsnotat. NDF er en organisasjon som arbeider nasjonalt for døve/hørselshemmede og tegnspråkbrukere. Våre målsetninger og verdier er blant annet å fremme og styrke statusen til norsk tegnspråk i Norge.

Våre innspill er som følger:

· Økt satsing på tegnspråklig innhold som følge av ny språklov

· Kunnskapsformidling til det norske folk

· Større forpliktelser til direkteteksting på nett-tv

Økt satsing på tegnspråklig innhold som følge av ny språklov

1. januar 2022 tredde den nye språkloven i kraft. Her blir norsk tegnspråk likestilt og anerkjent som det nasjonale tegnspråket. Norsk tegnspråk, sammen med de andre nasjonale minoritetsspråkene som samisk, kvensk, romanes og romani, har som et følge av Språkloven fått et sterkere vern og staten har nå et større ansvar for å fremme og verne om tegnspråket. Dessverre er satsingen på tegnspråk i NRK dårlig. Per dags dato er NRKs mandat å oversette egne programmer produsert for et hørende publikum til tegnspråk gjennom å tolke eller tekste programmene, i tillegg til å ha Tegnspråknytt. Tegnspråknytt sendes fem ganger i uken, med en maksimal tid på 5 minutter per sending. Nyhetene som formidles på Tegnspråknytt er ikke nyheter fra tegnspråkmiljøet, men hovedpunktene i nyhetene. Utover dette er det ingen programmer for tegnspråklige. Ifølge Språkrådets Språkstatusrapport (2021), mangler det tegnspråklige journalistiske medium som kan bidra til at den tegnspråklige minoriteten får tilgang til å ytre seg og danne seg meninger for å kunne delta i samfunnet og danne kollektive identiteter (s. 175). Videre står det i NRK-plakatens §13 tredje setning at NRK skal bidra til den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne aktivt være med i demokratiske prosesser (NDFs understreking). Norges døve, hørselshemmede og tegnspråklige er en del av den norske befolkningen, men blir dessverre ikke tatt med i den offentlige samtalen som en naturlig del av diskusjonen, men som en gruppe som må få oversatt storsamfunnets meninger, uten mulighet til å danne seg egne meninger.

NDF mener at satsingen på tegnspråk i NRK er adskillig dårligere sammenlignet med samisk, til tross for at det er omtrent like mange som snakker samisk (20-30.000) som snakker norsk tegnspråk (20.000). For eksempel har NRK Sapmi en egen redaksjon, noe NRK Tegnspråk mangler.

NDF mener derfor at NRK må aktivt ta større initiativ til å tilby døve og hørselshemmede tegnspråklige tilbud utover det å tolke programmer. NDF vil at NRK skal opprette en egen tegnspråk-redaksjon slik at den tegnspråklige minoriteten i større grad får mulighet til å ytre seg og delta i samfunnet.

NDF leser videre at § 16 i NRK-plakaten inneholder konkrete forpliktelser til å styrke de norske og samiske språkene. NDF etterspør flere og konkrete forpliktelser til å styrke norsk tegnspråk i samme paragraf.

Kunnskapsformidling til det norske folk

I NRK-plakatens §§ 32 og 38, samt 39, står det henholdsvis at «NRK skal formidle kunnskap om ulike grupper og om mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer for debatt og informasjon om Norge som et flerkulturelt samfunn», at «NRK skal ha sportssendinger som dekker både bredden i norsk idrettsliv, herunder funksjonshemmedes idrettsutøvelse, og store idrettsbegivenheter», og at «NRKs allmenkringkastingstilbud skal være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap gjennom innhold og tjenester av høy kvalitet». NDF støtter opp om formuleringen til de tre paragrafene, men NDF etterspør konkrete tiltak som resultat av paragrafene.

NDF vet at det ikke sendes fra sportsbegivenheter der norske døve deltar på vegne av landet sitt. NDF vet at døve, hørselshemmede og tegnspråklige ikke er en del av NRKs programinnhold, som f.eks. skuespillere i deres serier, intervjuobjekter til deres talkshow-programmer. Hendelser innenfor døvemiljøet eller tegnspråkmiljøet er ikke en naturlig del av nyhetsbildet i den offentlige samtalen. NDF etterspør en kraftig innsats på dette området. Som Norges hovedmedium har NRK et stort publikum NRK kan informere til, opplyse om og formidle fra, og det burde være en selvfølge at døve, hørselshemmede og tegnspråklige er en del av arbeidet til NRK.

Døve og hørselshemmede er fortsatt utsatt for myter, diskriminering og usynliggjøring av storsamfunnet. Dette påfører døve og hørselshemmede skam over sitt hørselstap, språklig identitet og kulturell tilhørighet. Dersom døve og hørselshemmede var en naturlig del av innholdet i programmene NRK sender, og ikke som et ekstraordinært innslag eller en eksotisk karakter i en eller annen serie, vil mange av mytene, mye av diskrimineringen og usynliggjøringen forsvinne. NRK har et samfunnsansvar som Norges statlige kringkasting til å jobbe mot fordommer, diskriminering og utenforskap.

Større forpliktelser til direkteteksting på nett-tv

De siste årene har vi opplevd en rekke ekstraordinære hendelser. Blant annet Gjerdrum-skredet, Korona-pandemi og Kongsberg-saken. Ved flere tilfeller har det både manglet tegnspråktolking og direktetekst på andre plattformer enn lineær tv. Med andre ord var informasjonen utilgjengelig for døve og hørselshemmede. Det illustrer også hvor sårbare døve og hørselshemmede er ved manglende tilrettelegging. Slik dagens situasjon er, er NRK kun pålagt å ha direkteteksting på lineær tv og ikke på nett-tv. Likevel vet vi at stadig flere benytter seg av alternative plattformer for å få med seg nyheter slik som NRK.no. I § 15 av NRK-plakaten finner vi at «Allmennkringkastingstilbud skal være tilgjengelig for hele befolkningen. NRK skal ta hensyn til funksjonshemmede ved utformingen av sitt tilbud». Når det gang på gang mangler teksting eller tegnspråktolking ved slike ekstraordinære tilbud er det tydelig at forpliktelsene til NRK er for svake. Dette er også noe komitéen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne påpekte i forbindelse med den siste høringen om Norges manglende fremgang med hensyn til CRPD! Blant annet kommenterte de den «Manglende tilgjengelighet til de fleste direkte kringkastingssendinger og massemedia». Norges Døveforbund ønsker at disse forpliktene styrkes slik at døve, i likhet med resten av befolkningen, også kan benytte seg av andre plattformer enn lineær TV. Det vil og være et viktig ledd for å sikre døves ytringsfrihet.

Vi imøteser gjerne et møte med departementet for videre drøfting.

Mvh.

Petter Noddeland Elisabeth F.Holte Adriana Fjellaker

Generalsekretær Interessepolitisk rådgiver Interessepolitisk rådgiver

Norges Døveforbund Norges Døveforbund Norges Døveforbund