Høringssvar fra Døves Media

Dato: 03.02.2022

Svartype: Med merknad

NRK-plakaten

Høringsuttalelse fra Døves Media

Døves Media takker for anledningen til å komme med synspunkter på NRK-plakaten. Vårt syn oppsummeres slik:

Paragraf 15: Tilbudet fra NRK må baseres på universell utforming

Paragraf 16/egen ny paragraf: Den nye språkloven legger føringer for NRK med hensyn til å ivareta alle språk i Norge, også norsk tegnspråk. I Norge har vi for eksempel ikke nyhetsmedier som tar opp saker fra tegnspråkmiljøet. Det kreves en ekstra satsing på norsk tegnspråk fra NRKs side.

Nærmere om de enkelte paragrafene:

Paragraf 15: Universell utforming

I dag står det i paragraf 15: «NRKs allmennkringkastingstilbud skal være tilgjengelig for hele befolkningen. NRK skal ta hensyn til funksjonshemmede ved utformingen av sitt tilbud».

Denne formuleringen vitner om en avleggs holdning til funksjonshemmede, ved at den skiller ut funksjonshemmede som en særlig gruppe som er noe annet enn «hele befolkningen». Tidligere tenkte man at funksjonshemmede var en gruppe litt på siden av samfunnet, som flertallet skulle ta hensyn til og ivareta på beste måte. Formuleringen slik den står i dag representerer en ovenfra og nedad-holdning som ikke bør stå i NRK-plakaten. Vi foreslår å endre siste avsnitt («.. ta hensyn til funksjonshemmede») til «legge til grunn prinsipper for universell utforming for sitt tilbud».

Paragraf 16/egen ny paragraf: Reell ytringsfrihet

Med paragraf 7 i den nye språkloven: «Norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg. Som språklig og kulturelt uttrykk er norsk teiknspråk likeverdig med norsk» er norsk tegnspråk nå anerkjent som et offisielt språk i Norge. Retten til å utrykke seg gjelder alle, slik det står i FNs menneskerettighetserklæring: «en hver har rett til menings- og ytringsfrihet». Det betyr at man har rett til å få informasjon på norsk tegnspråk hvis det er dette språket man har best tilgang til. I dag ivaretar ikke NRK ivaretar døves ytringsfrihet godt nok som allmennkringkaster. NRK har for få programmer på tegnspråk til å kunne sies å oppfylle sin plikt til å holde tegnspråklige innbyggere i Norge orientert om saker som angår dem direkte – på norsk tegnspråk.

For man kan si det er to formål med egne programmer på norsk tegnspråk, og i dag ivaretar NRK bare ett av dem. Det første formålet handler om tilrettelegging. NRK tilrettelegger flere av programmene slik at døve kan oppfatte dem, gjennom teksting og tegnspråktolking. NRK har en verdensledende tolkekanal, og tekster så å si alle programmer (universell utforming). Men tolkekanalen er oversatt (eller såkalt tilrettelagt) versjon av norskspråklig innhold, og representerer ikke informasjon på norsk tegnspråk av døve morsmålsbrukere. I tillegg har NRK «Tegnspråknytt» som er en komprimert fireminutters sending der sentrale innenriks- og utenrikssaker er oversatt til norsk tegnspråk av døve. Men sendingen tar ikke opp nyheter fra døve-/tegnspråkmiljøet.

Det andre formålet med egne programmer på norsk tegnspråk (der NRK er betydelig svakere enn for aspektet som handler om tilrettelegging) handler om at norsk tegnspråk har egenverdi, og at brukerne av språket er en kulturell og språklig minoritet i Norge. NRK har forpliktelse som allmennkringkaster å synliggjøre norsk tegnspråk i egne programmer og/eller som del av andre programmer. Her har NRK et for fattig tilbud på norsk tegnspråk, med for få programmer på norsk tegnspråk og for få tegnspråklige aktører i programmer generelt. Norsk tegnspråk er svært lite synlig i NRKs tilbud i dag, og det kreves et løft, både i kvalitet og kvantitet. NRKs tilbud på samisk, NRK Sapmí, har for eksempel en selvstendig redaksjon som ivaretar en annen språklig og kulturell gruppe i Norge. NRK-plakaten bør derfor enten få en egen paragraf om norsk tegnspråk, eller inngå som en del av en større paragraf, for eksempel paragraf 16, jf. også Språklovens stadfestelse av at norsk tegnspråk er likeverdig med norsk som kulturell og språklig uttrykksform (§ 7). Dette må også avspeiles i NRKs satsing på norsk tegnspråk som kulturbærende språk.

På vegne av styret i Døves Media,

Paal Richard Peterson

Daglig leder