Høringssvar fra Norsk medieforskerlag

Dato: 04.02.2022

Høringssvar fra styret i Norsk medieforskerlag

Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Bakgrunnen er forslaget til styringssignal, som skal legges frem for Stortinget senere i år. Til forskjell fra da NRK-plakaten var på høring i 2014, inkluderer høringsnotatet i denne runden få føringer på hva Kulturdepartementet ønsker innspill på.

På et overordnet nivå vil styret i Norsk medieforskerlag understreke NRKs posisjon i det norske samfunnet og i det norske mediemarkedet. Denne posisjonen innebærer et annet handlingsrom enn andre medieaktører, men også et annet ansvar. NRKs ansvar som allmennkringkaster kommer godt og utfyllende til uttrykk gjennom §12 til §26 (del 2 av NRK-plakaten).

Vi vil understreke behovet for å verne om NRK som redaksjonelt uavhengig, og at NRKs samlede innhold skal speile mangfoldet i samfunnet. Dette er særlig viktig med tanke på medie- og samfunnsutviklingen, og fordi befolkningen i dag forholder seg til et medielandskap der også globale plattformer og aktører har en fremtredende posisjon. NRKs rolle og ansvar kan derfor forstås som viktigere enn noen gang. NRK skal operere som en motvekt i et mediemarked preget av aktører som nødvendigvis må forholde seg til en global konkurransesituasjon.

Befolkningens mediebruksvaner har endret seg betraktelig siden NRK-plakaten sist ble sendt på høring. Vi vil her trekke frem at stadig flere strømmer TV og radio (podkast). §24 (NRK på alle medieplattformer) legitimerer NRKs mangeårige satsning på denne typen distribusjon av innhold (jf. også §50 og §51). Vi vil i denne sammenhengen også peke på at NRK skal være nyskapende (§40), og at NRK står i en interessant posisjon når det gjelder å utnytte teknologiske muligheter. Det er særlig relevant å understreke hvordan innhold organiseres og personaliseres på nett, og hvordan dette kan underminere mangfolds-kravet dersom det ikke er variasjon i innholdet som gjøres synligst (se for eksempel Van den Bulck og Moe, 2018, lenke inkludert under). Vi foreslår følgende tillegg til §40: "Nyskapende løsninger skal utvikles i henhold til NRKs samfunnsoppdrag."

Vi spør videre om det er behov for å presisere §24. Paragrafen fastslår at NRK «skal være til stede på, og utvikle tjenester på, alle viktige medieplattformer, herunder Internett, for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud.» Vi spør om det kan være hensiktsmessig å presisere at medieplattformer kan være både interne og eksterne. Praksis i dag er at NRK også er til stede på eksterne plattformer, for eksempel i form av podkaster publisert på tredjeparts plattformer, og i form av innhold publisert på plattformer som YouTube og TikTok. Sistnevnte har vist seg å være særlig viktig for å nå ut til unge (f.eks., NRK 4ETG og NRK FlippKlipp). Vi foreslår at §24 gjenspeiler praksis, men ser samtidig at dette ikke kan presiseres med en enkel parentes av typen (både NRK-eide og eksterne) etter “medieplattformer”. En slik løsning vil kunne tolkes som at NRK skal være til stede også på eksterne plattformer. I stedet foreslår vi å legge til “NRK kan også gjøre innhold tilgjengelig på tredjeparts plattformer.”

Del 3 av NRK-plakaten inneholder utfyllende bestemmelser til NRK-plakaten, og for paragrafene i denne delen er det NRKs generalforsamling (og ikke Stortinget) som er vedtaksmyndighet. Vi har innspill og kommentarer til denne delen sett opp mot del 2 av plakaten:

§41 sier at «NRK skal kunne formidle samme type tilbud som også tilbys av kommersielle aktører, men bør etterstrebe å tilføye sitt tilbud et element av økt samfunnsverdi i forhold til det kommersielle tilbudet».

Først og fremst, og i lys av en stadig present diskusjon av NRK som konkurrent til kommersielle aktører, forstår vi dette som en svært viktig paragraf. NRK skal ikke kun formidle innhold som ikke er attraktivt eller lønnsomt for kommersielle aktører. Vi viser her til Medietilsynets rapport «NRKs bidrag til mediemangfoldet» (2021), som konkluderer med at NRK representerer et visst konkurransepress på kommersielle aktører, men at dette i hovedsak har virket skjerpende, og at risikoen for at NRK skal ha negative effekter på tilbudet fra kommersielle aktører vurderes som lav. Dette hovedinntrykket støttes også av annen forskning (se for eksempel Sjøvaag med flere, 2019, lenke inkludert under).

Vi foreslår derimot å slette «bør etterstrebe» og mener ordlyden i paragrafen etter komma er upresis og noe uheldig formulert. Hva ligger i «økt samfunnsverdi?» Ordlyden etter komma kan tolkes som at kommersielle aktørers innhold ikke har tilsvarende samfunnsverdi. Det er nærliggende å foreslå at paragrafen gjenspeiler §14 og at NRKs totale tilbud er ment å møte andre krav til mangfold (variasjon, balanse) enn kommersielle aktører.

Kilder

Sjøvaag, Pedersen, Owren (2019). Is public service a threat to commercial media?

Van den Bulck og Moe (2018). Public service media, universality and personalisation through algorithms: mapping strategies and exploring dilemmas.

På vegne av styret i Norsk medieforskerlag

Marika Lüders (leder)