Høringssvar fra Plan- og bygningsetaten
Høringsuttalelse fra Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten til nytt verdsettelsessystem for fritidsboliger
Det vises til tidligere oversendte høringsuttalelse fra Oslo kommune ved byråd for finans. Etter samråd med Byrådsavdeling for finans og Byrådsavdeling for byutvikling supplerer Plan- og bygningsetaten som lokal matrikkelmyndighet med ansvar for å registrere i matrikkelen, høringsuttalelsen. Plan- og bygningsetaten avgir supplerende høringsuttalelse fra Oslo kommune i henhold til delegert fullmakt.
Plan- og bygningsetaten har vært involvert i arbeidet med rapporten som er utgitt i regi av KS, «Geointegrasjon matrikkel Brukerbehov og teknologivalg» og i arbeidsgruppen som i desember 2021 leverte en rapport om ny informasjonsmodell for matrikkelens bygningsdel i regi av Kartverket og KS. Etaten er også medlem av samarbeidsforumet for Kartverket som sentral matrikkelmyndighet og kommunene som lokal matrikkelmyndighet, matrikkel faggruppe. Kartverket har nylig presentert arbeidet med nytt verdsettelsessystem for gruppen. Høringssvaret er gitt med utgangspunkt i erfaringer fra de nevnte gruppene og med registrering i matrikkelen for Oslo.
Storkommunene har gjennom flere år tatt opp behovet for å få kildekoding på opplysningene i matrikkelen. Gjennom det arbeidet som nå pågår med å utvikle en ny informasjonsmodell er det foreslått å innføre kildekoding. Oslo kommune mener kildekoding er en forutsetning for å hente inn data til matrikkelen fra andre kilder enn byggetillatelsene. Oslo kommune baserer sin registrering av bygningsopplysninger i matrikkelen på godkjente vedtak i byggesak, og mener det gir opplysningene et nødvendig kvalitetsstempel.
Når det gjelder fritidsboliger mangler Oslo, som mange andre kommuner, opplysninger i matrikkelen for bygningsstatus og arealer. Det kan også mangle byggesaker i arkivet for disse. Av den grunn er Oslo kommune positiv til at det kan hentes inn opplysninger fra eier, men det er helt nødvendig at eierrapporterte data kan skilles fra vedtaksbaserte data fra byggesak ved kildekoding. Som ansvarlig for å registrere i matrikkelen er vi opptatt av at eierrapporterte data ikke skal overskrive vedtaksbaserte data, men kan benyttes når slike ikke finnes.
Det er nevnt i høringsnotatet at det kan utvikles en brukervennlig løsning som gir eiere/festere enkelt innsyn i data som er registrert i matrikkelen, samt gir mulighet for innmelding og korrigering av data. Utvikling av en slik type side «Mine eiendommer» med mulighet for eierrapportering må etter Oslo kommunes mening sees i sammenheng med utvikling av kildekoding.
Oslo kommune er opptatt av at data må kunne meldes inn uten at lokal matrikkelmyndighet skal ha ansvaret for å godkjenne innrapporterte data. Dermed kan vi ikke støtte forslaget i høringsnotatet om at «de rapporterte opplysningene må kontrolleres av kommunene, som er eiere av matrikkeldataene». Det er en bekymring for at eiere vil ha en forventning om at egenrapporterte data skal erstatte vedtaksbaserte data i matrikkelen, og kreve retting av disse. Antall krav om retting i matrikkelen er så høyt for bolig- og næringsbygg at vi i dag har store restanser og lang behandlingstid utover fristen på seks uker for å ta unna disse kravene. Oslo har ca. 2400 fritidsboliger i matrikkelen og vi antar at egenrapportering kan medføre et høyt antall krav om retting som vil komme i tillegg. For bykommuner og kommuner med et høyt antall fritidsboliger, kan dette bli et kapasitetsspørsmål og som vil kreve ekstra ressurser.
Vi er kjent med at det pågår arbeid for å utarbeide forskrift og veiledning til § 27 i matrikkelloven om komplettering av opplysningene i matrikkelen. Oslo kommune er opptatt av at det blir gitt tydelige retningslinjer for hva kommunen skal behandle og hva kommunen kan avvise sett i sammenheng med § 26. Retting av opplysninger i matrikkelen og sletting av matrikkelenhet. Det kan ikke være et krav at kommunen skal behandle eierrapporterte data, men kommunen må ha anledning til å godkjenne slike data dersom de er godt dokumentert.