Høringssvar fra Skattebetalerforeningen

Høringssvar – nytt verdsettelsessystem for fritidsboliger

Innledning

Det vises til departementets høringsnotat av 7. oktober 2021, hvor det foreslås å innføre et nytt verdsettelsessystem for fritidsboliger.

Det departementet ønsker høringsinstansenes vurdering av, er det nye systemet for verdsetting av fritidsboliger, herunder verdsettingsmetoden gjennom en maskinlæringsmodell. Det opplyses fra departementets side at nivået på formuesbeskatningen av fritidsboliger eller innretningen av formuesskatten generelt ikke er tema for høringen.

Generelt om en ny modell

Det er åpenbart at hensynet til likebehandling ikke er godt ivaretatt i dagens system for fastsetting av formuesverdi på fritidseiendom. Vi støtter derfor departementets forslag om å ta i bruk maskinlæring ved fastsetting av formuesverdier, forutsatt at et slikt system kan gi betydelig mer treffsikre verdier.

Nedsettelse av formuesverdien når beregnet verdi er for høy

Det fremgår av tabell 3.1 på side 19 i høringsnotatet at omtrent halvparten av eiendommene med det nye verdsettingssystemet vil ligge utenfor intervallet 80-120 prosent, når en ser på beregnet verdi som andel av faktisk verdi. Videre vil nesten halvparten få en beregnet verdi som overstiger 100 prosent av faktisk verdi. Modellen treffer således ikke veldig godt (selv om den treffer betydelig bedre enn dagens verdier, jf. figur 3.1 på side 20), og på sikt bør en kunne forvente en betydelig forbedring.

Når omtrent halvparten får en beregnet verdi som overstiger 100 prosent av faktisk verdi, betyr dette at et stort antall skattytere risikerer å betale for mye formuesskatt og/eller eiendomsskatt. Den beregnede verdien vil være forhåndsutfylt i skattemeldingen, slik at skattyter aktivt må rette den for at riktig verdi skal legges til grunn.

Det er viktig at det gjøres så enkelt som mulig å rette verdiene. I høringsnotatet foreslås det at verdien kan settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi i tilfeller hvor denne verdien er lavere enn 25 prosent av den beregnede omsetningsverdien. På samme måte som for boligeiendom, foreslås det at en slik nedsettelse skal gis effekt i seks år, inklusive det inntektsåret nedsettelsen først kreves.

Det kan være forholdsvis kostbart å innhente nødvendig dokumentasjon i form av takst eller verdivurdering. Vi foreslår derfor at det fastsettes en lengre periode enn seks år mellom hver gang en må fremlegge dokumentasjon, for eksempel 10 eller 15 år. Formuesverdiene vil jo ikke stå stille i perioden, men justeres i takt med utviklingen for tilsvarende eiendommer, noe som taler for at avvikene ikke vil bli særlig store, selv med en lengre periode.

Provenynøytralt system

Det fremgår av departementets høringsnotat at det legges opp til at det nye verdsettelsessystemet innføres om lag provenynøytralt. Dette søkes oppnådd ved at det gis en verdsettelsesrabatt i beregnet omsetningsverdi, eventuelt kombinert med at bunnfradraget i formuesskatten justeres noe.

For å oppnå en provenynøytral omlegging, må en vite det gjennomsnittlige nivået på formuesverdiene i dag. I høringsnotatet fremgår det på side 16 at dagens formuesverdier er anslått til om lag 20 prosent av faktisk omsetningsverdi i snitt.

At vi med dagens regler har en formuesverdi som i snitt utgjør 20 prosent av faktisk omsetningsverdi synes høyt. I Prop. 1 LS (2021-2022) fremgår det i kapittel 5.5 at gjennomsnittsprisen for omsatte fritidsboliger har økt med 53 prosent fra 1. halvår 2014 til 1. halvår 2021. Samtidig har formuesverdiene stått stille i hele perioden. Dette kan tyde på at formuesverdiene i 2014 for denne gruppen eiendommer i snitt utgjorde mer enn 30 prosent av omsetningsverdien, noe vi stiller oss tvilende til (dette er over den (også) dagjeldende sikkerhetsventilen).

Resonnementet er ikke fullt ut dekkende, blant annet fordi nyere fritidseiendommer har en relativ høyere formuesverdi en eldre, og vi må regne med at nyere eiendommer er overrepresentert i utvalget omsatte eiendommer (blant fordi det er bygget et stort antall fritidseiendommer i årene 2014 til 2021). Tallene kan likevel være en pekepinn på at anslaget på 20 prosent er for høyt. Vi oppfordrer derfor departementet til en grundig gjennomgang av anslaget på 20 prosent.

I høringsnotatet er det for illustrasjonsformål lagt til grunn at fritidsboliger verdsettes til 25 prosent av beregnet omsetningsverdi, som er det samme som for primærbolig. Provenynøytralitet oppnås da ved økt verdi av gjeldsfradraget for dem som eier fritidseiendom og eventuelt ved en generell økning i bunnfradraget i formuesskatten.

Departementet gir for øvrig uttrykk for at nivået på formuesskatten ikke er tema for høringen, men Skattebetalerforeningen vil likevel gi uttrykk for at vi mener det bør være et overordnet mål at både egen bolig og fritidsbolig skattlegges moderat, og etter vårt syn gjerne med både lavere formues- og eiendomsskatt enn i dag.

Ikrafttredelsestidspunkt

Departementet tar sikte på å implementere den nye modellen og nytt regelverk fra og med inntektsåret 2024.

Slik vi ser det er det viktig at reglene ikke innføres før en er sikker på at de vil fungere godt. Det fremgår av Skattedirektoratets høringsuttalelse at en ikrafttredelse allerede fra inntektsåret 2024 vil vært svært utfordrende, blant annet fordi:

• · Det ikke vil være mulig å hensynta nye formuesverdier i forskuddsutskrivingen for 2024.
• · Skatteetaten kan komme i en situasjon der de mangler funksjonalitet for god veiledning og innsyn for den skattepliktige.
• · En så tidlig innføring innebærer en risiko for mangler i datakvaliteten og vil kunne gi systemmessige utfordringer som ikke vil kunne avhjelpes i tide til at verdiene som presenteres for den skattepliktige i skattemeldingen vil ligge på et godt nok nivå.

Samlet sett synes det mest realistisk å utsette ikrafttredelsen, i hvert fall til 2025.

Med vennlig hilsen

Karine Ugland Virik, administrerende direktør

Rolf Lothe, fagsjef