Forsiden

Høringssvar fra IKT-Norge

Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk

Dato: 17.09.2015

Svartype: Med merknad

Vi viser til departementets notat av 18.06.2015 om å ta arbeidsmaskiner mv. ut av eiendomsskattegrunnlaget. IKT-Norge støtter forslaget om å gå tilbake til eiendomsskattelovens utgangspunkt om at det er fast eiendom eiendomsskatten skal skrives ut på. Vi er enig i at det bør presiseres i loven at produksjonsutstyr og -installasjoner ikke skal eiendomsbeskattes.

Vi tar ikke stilling til om dette gjøres best bare ved å presisere eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk eller om en også tar verk og bruk ut som en egen hovedkategori i eiendomsskatten. Det vesentlige er at forskjellsbehandlingen av næringsvirksomhet må opphøre. Det er urimelig at virksomheter med fysisk produksjonsutstyr som er vanskelig å flytte på skal eiendomsbeskattes hardere enn næringsvirksomhet basert på andre produksjonsprosesser.

IKT-Norge er bekymret for konsekvensene av dagens eiendomsskattelov når det gjelder etablering av store industrielle datasentre. Digitaliseringen av samfunnet kombinert med økt bruk av skytjenester gir en eksponensiell vekst i behovet for lagring av data. De store datasentrene er framtidas industri. Det er betydelig konkurranse mellom de nordiske land i å tiltrekke seg de nye datasentrene. I revidert nasjonalbudsjett 2015 viste Regjeringen at den er oppmerksom på denne problemstillingen gjennom at det ble varslet et forslag om redusert el-avgift for datasentrene.

Vi er kjent med at enkelte kommuner mener loven er slik at store datasentre som verk og bruk og at innmaten - blant annet serverne - i datasentrene skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Det vil i så fall gi en betydelig eiendomsskatt. Vi har fått opplyst at Facebook sitt senter i Luleå bare har selve bygningen som en del av sitt eiendomsskattegrunnlag. Eiendomsskatteloven fremstår dermed nå som en deal-breaker for å kunne tiltrekke seg de store datasentrene.

Investeringer i ekominfrastruktur med kabler og teknisk utstyr ilegges eiendomsskatt etter dagens praksis. Dette gir merkostnader som kan redusere omfanget av investeringer i det som for samfunnet og IKT næringen er kritisk infrastruktur, særlig i distriktskommuner som er geografisk store med en spredt befolkning.

Regjeringens forslag vil løse disse problemene. Utfordringer med skattetap for enkeltkommuner må ikke stå i veien for å få en eiendomsskattelov som rydder opp i ulikebehandling, urimelige utslag for næringslivet og unødige rettsprosesser.

Dersom det blir aktuelt med kompensasjon for enkeltkommuner med spesielt store tap av skatteinntekter vil vi peke på at de økte skatteinntektene til staten som følge av redusert fradrag for eiendomsskatt i selskapsskatten, bør kunne gi dekning for en kompensasjon til disse i en overgangsperiode.

Vi er til disposisjon om departementet ønsker å drøfte saken ytterligere.

Mvh,

 

Heidi Austlid

Administrerende direktør 

 

Roger Schjerva

Sjeføkonom