Åmli kommune ber regjeringen forkaste forslaget til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk.

Finansdepartementets forslag av 18.juni 2015 til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk vil

medføre inntektstap i størrelsesorden 1,5 - 2 milliarder kroner årlig for om lag 340 kommuner. Forslaget

undergraver prinsippet om lokal beskatningsrett, og er dermed et inngrep i lokaldemokratiet.

Forslaget til endringer i eiendomsskatt på verk og bruk går betydelig lenger enn det Regjeringen varslet i

Sundvolden-erklæringen, hvor det heter at regjeringen vil frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner. I

høringsforslaget foreslås i realiteten en avvikling av hele ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk. Åmli

kommune viser til Regjeringens løfter i erklæringen om å styrke kommunenes egne inntektsgrunnlag og løftet om

at kommunene skal få beholde en større del av inntekter fra virksomheten som skjer lokalt.

Selv om det i høringsnotatet er gjort unntak for kraftproduksjonsanlegg, vil forslaget i stor grad ramme Åmli

kommune.

Forslaget innebærer en dreining av offentlige inntekter fra kommunesektoren til staten. I høringsnotatet er det

opplyst at selskapsskatten på statens hånd vil øke med 300 millioner kr årlig. I tillegg vil forslaget innebære

betydelige skattelettelser for statsbedrifter som Statnett, Statkraft , Telenor og Statoil. Disse skattelettelsene gir

rom for økte utbytter til staten. Statnett alene vil få en skattelettelse på om lag 150 millioner kroner årlig, og

samlet vil staten trolig tjene henimot 1 milliard kroner årlig på forslaget. Åmli kommune kan ikke se at en slik

dreining av offentlige inntekter fra kommunesektoren til staten er et uttrykt ønske med forslaget.

Åmli kommune anser forslaget som et brudd på den samfunnskontrakten som er inngått mellom staten og

kommunene ved avståelse av verdifulle naturressurser til store kraftledninger og vindkraftanlegg. Et viktig

element i konsesjonsmyndighetenes begrunnelse i slike saker, er rutinemessig at den berørte kommune vil motta

betydelige eiendomsskatteinntekter. Verken for kraftlinjer eller vindkraftanlegg foreligger det andre ordninger som

tilgodeser den berørte kommune. Mange kommuner har gitt sin tilslutning til slike utbygginger utelukkende i tillit til

de eiendomsskatteinntekter man ble forespeilet fra staten. Og ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk har

eksistert i mer enn hundre år.

Det er påpekt at gjeldende eiendomsskatteordning kan inneholde en uheldig belastning for yngre og små

bedrifter. Åmli kommune vil påpeke at eiendomsskatteloven allerede i dag inneholder ordninger som vil kunne

tilgodese denne type bedrifter, for eksempel regler om bunnfradrag og fritak for eiendomsskatt for yngre boliger.

Slike ordninger kan vurderes innført for de nevnte bedrifter. Åmli kommune viser videre til at takseringsregler kan

inntas i nasjonale forskrifter for å unngå mulig forskjellsbehandling eller en oppfatning av uforutsigbarhet.

Hver krone i eiendomsskatt går til velferdstjenester for kommunenes innbyggere. En avvikling av eiendomsskatt

på verk og bruk vil kunne føre til et press på kommunene for økt eiendomsskatt på andre

eiendomsskatteobjekter, som boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer.