Smøla kommune viser til høringsbrev med høringsnotat fra Finansdepartementet av 18. juni 2015, med forslag til endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i eigedomsskattelova. Høringsfristen er 18. september 2015.

Smøla kommune er en stor vindkraftkommune, og Smøla kommune skal sitte igjen med en netto fordel av verdiskapningen vindkraftutbygging gir opphav til.

Store vindkraftanlegg påvirker lokale naturverdier som landskap,- natur- og friluftsområder. Av den grunn har flere av dagens vindkraftanlegg vært kontroversielle, og møtt lokal motstand. Ved å fjerne eiendomsskatt på verk og bruk, brytes den forutsetning som for vertskommunene har vært avgjørende for kommunens tilslutning til slike omfattende og kontroversielle naturinngrep.

Videre har vindkraftkommunene et legitimt krav på en andel av den verdiskapingen som skjer ved bruk av kommunens egne naturressurser. Andre mulige inntekts- eller kompensasjonsordninger enn eiendomsskatten finnes som kjent ikke i vindkraftsaker.

Hadde det ikke vært mulighet for store eiendomsskatteinntekter, ville det nok trolig vært mindre aktuelt med stor vindkraftutbygging. Muligheten for store inntekter fra eiendomsskatt har vært grunnleggende for Smøla kommunes positive holdning til vindkraftutbygging. Dette var også hovedårsaken til at Smøla kommune innførte eiendomsskatt på verk og bruk fra skatteåret 2000.

I saksutredningen for innføring av eiendomsskatt i Smøla kommune sies det (16.12.99):

Eiendomsskatt i Smøla ville vært ansett som mindre aktuelt om det ikke hadde vært for ilandføringen av gass til Tjeldbergodden, hvor en del av gassrørledningen ligger innenfor Smøla kommunes sjøområde, samt for en eventuell utbygging av vindkraftverk.

I avtale inngått mellom Smøla kommune og Statkraft SF 28.12.2000 om bygging av vindpark i Smøla kommune var engangskompensasjon og eiendomsskatt sentrale punkter. Bl.a. kunne Smøla kommune kreve en kompensasjon fra Statkraft hvis gjennomsnittlig eiendomsskatt ble lavere enn 3,9 mill kr. i konsesjonsperioden (Garantibeløp inntil 25 år).

Smøla kommune vil på det sterkeste motsette seg regjeringens forslag til endringer. Forslaget bryter med den samfunnskontrakt som er inngått mellom staten som konsesjonsmyndighet og den enkelte vertskommune som har gått med på å avstå sine naturverdier i tillit til de forespeilede eiendomsskatteinntekter. Forslaget endrer videre grunnlaget for den interesseavveining som er foretatt i den enkelte konsesjonsvurdering, og innebærer at vindkraftkonsesjonene er gitt på uriktige faktiske forutsetninger. Det er å anse som løftebrudd fra statens side.

Lovforslaget rammer vindkraftanlegg

Alternativ 2 fjerner verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike anlegg skattlagt som alminnelig næringseiendom.

Begge alternativene innebærer i realiteten en avskaffelse av eiendomsskatt på «verk og bruk», der man kun står igjen med eiendomsskatt på bygning og tomt.

Regjeringens foreslåtte endring om å unnta produksjonsutstyr -og installasjoner fra eiendomsskatt vil ramme samtlige verk og bruk, med unntak av vannkraftproduksjonsanlegg. Dette innebærer at regjeringens forslag (begge alternativene) rammer vindkraftanlegg.

«Vindkraftanlegg følger de alminnelige verdsettelsesreglene, og regelen om arbeidsmaskiner mv. kommer derfor til anvendelse på denne typen anlegg.»

Verk og bruk består av en lite homogen gruppe eiendommer og endringsforslaget vil derfor ramme svært ulikt alt ettersom hvor stor andel av eiendommen som omfattes av «produksjonsutstyr og -installasjoner». For vindkraftanlegg vil det alt vesentlige bli definert som produksjonsutstyr og – installasjoner og dermed bli fritatt fra eiendomsskatt.

I en vindkraftpark kan man typisk skille mellom tre typer kategorier:

• Anlegg: Komplette vindmøller m/turbiner og heis. Anlegg utgjør ca. 85 – 90 % av en vindkraftpark.
• Eiendom: Service- og administrasjonsbygg, grunneiendom, interne veier og plasser, evt. også fundamenter og kabelføringer til vindmøllepunktene. Eiendom utgjør ca. 10 – 15 % av en vindkraftpark.
• Fundamenter og kabelføringer vil ofte være spesielt tilpasset en type vindmøller, og vil i så fall ha liten egenverdi (substansverdi) dersom vindmøllene unntas skatteplikt som del av verk og bruk.

Sakkyndige taksatorer har anslått at eiendomsskatt på vindkraftanlegg i det vesentlige vil bortfalle med regjeringens forslag. For vindkraftanlegg er det anslått at eiendomsskatten blir redusert med 90-95 %, uten at departementet omtaler dette inntektsbortfallet i sitt høringsnotat.

• konomisk betydning for Smøla kommune

Dersom forslag til endring av eiendomsbeskatningen blir vedtatt, viser beregninger at Smøla kommune vil få et inntektsbortfall på om lag 11 mill. kr pr. år, og årlige eiendomsskatteinntekter blir redusert dramatisk, til om lag 1 mill. kr.

Samlede årlige driftsinntekter er på 210 mill kr, og reduksjon på 11 mill kr vil ramme Smøla kommune veldig hardt. En slik reduksjon tilsvarer 10 - 15 årsverk, noe som betyr dramatisk reduksjon i tjenesteproduksjon og tjenestetilbudet for Smølas innbyggere.

Generelle betraktninger

1. Det er snakk om å fjerne en etablert ordning som har eksistert i 120 år.
2. Det er ikke snakk om å innføre en ny skatt på virksomheter. Det er ingen sammenheng mellom eiendomsskatt på boliger og verk og bruk.
3. Kommunen vil miste årlige faste inntekter.
4. Regjeringen sier i Sundvoldenplattformen: Kommunene skal få beholde en større andel av egne skatteinntekter.
5. Forslaget er i strid med den samfunnskontrakten som kommunene inngikk med utbyggerne da anleggene (vindkraft) ble etablert.
6. Forslaget fjerner i realiteten eiendomsskatt på verk og bruk
7. Det står ingenting i høringsnotatet om hvordan det er tenkt at kommunene skal få kompensert inntektsbortfallet.
8. Kraftanlegg skal skjermes. Det omfatter imidlertid ikke vindkraftanlegg, kraftledninger eller andre anlegg som produserer alternativ/fornybar energi.
9. Norge har ikke høyere eiendomsskatt enn andre sammenlignbare land.

Konklusjon

1. Forslaget i høringsnotatet må trekkes. Begge alternativene er uakseptable, både det å trekke ut produksjonsutstyr og installasjoner av takstgrunnlaget, eller om man opphever begrepet verk og bruk.
2. Subsidiært – om man ønsker klarere takseringsregler bør det nedsettes et lovutvalg hvor kommunene og næringslivet trekkes med.
3. Kommuner med vindkraftanlegg vil miste det vesentligste av inntektene fra disse ofte kontroversielle inngrepene.
4. Forslaget vil ha en svært negativ effekt på nærings- og kultursatsing, tjenestetilbud og befolkningsutvikling i Smøla kommune
5. Forslaget innebærer brudd på samfunnskontrakten mellom kommune og utbygger.

Med hilsen

Roger Osen                                                                                       Torstein Hamnes

ordfører                                                                                             økonomirådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ingen signatur.