Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 11.03.2019 vedrørende endringer i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Nasjonalt fagskoleråds kommentarer følger nedenfor. Innspillene følger kapittelinndelingen i forslaget til den nye forskriften.

Å samle bestemmelsene i en forskrift mener vi gir mer tydelighet for sektoren. Det foreslåtte kortnavnet fagskoleforskriften synes også hensiktsmessig, gitt lovens kortnavn. Fagskolenes formål er å tilby en høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring, og forskriften må bygge opp under dette.

Kapittel 1 Generelle bestemmelser

Nasjonalt Fagskoleråd er positive til at felles opptak via Unit v/Samordna opptak (SO) blir obligatorisk for de offentlige fagskolene. Vi forventer at denne omleggingen vil øke effektiviteten og gi lavere kostnader til administrasjon, og bidra til likebehandling av søkere. Rådet støtter forslagene vedrørende innhenting av opplysninger som er personvernbelagt.

Vi tror at det reelle alternativet mellom akademisk og yrkesfaglig høyere utdanning vil bli mer synlig for søkerne gjennom Samordna Opptak. For å sikre en god overgang er det viktig at det settes av tilstrekkelig midler til å dekke driftskostnadene i Unit i de kommende årene.

Rådet er enig i at det bør åpnes for at det ved særlige tilfelles skal være mulig å søke departementet om unntak fra deltagelse i opptaket.

Kapittel 2 Opptakskrav

Nasjonalt fagskoleråd mener at både fag- eller svennebrev, generell studiekompetanse eller realkompetanse skal utgjøre grunnlag for opptak til fagskoleutdanninger. Det var et stort skritt da loven ble endret i 2018 til at fagskoleutdanning skal ligge på nivå over videregående skole. Det gir grunnlag for at den enkelte fagskole, i samarbeid med yrkesfeltet kan utarbeide studieplaner som dekker arbeidslivets kompetansebehov på nivå 5 i kvalifikasjonsrammeverket og fastsette opptakskravene ut ifra det. Men vi ser at forslaget til forskrift ikke har tatt hensyn til denne prinsipielle endringen, og viderefører tidligere forskrift og praksis med krav om at opptakskravet vil være bundet til bestemte fag-, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole.

Innenfor tekniske fag, maritime fag og helse- og oppvekstfag er det klare føringer fra yrkesfeltet om at fagskoleutdanning skal være en videreutdanning fra yrkesfagene fra videregående skole. Her legger også annen lovgivning strenge føringer for yrkesutøvelse, og rett til å utøve yrker. Ett eksempel er Helsepersonelloven. Opptakskravet om fag- eller svennebrev er en viktig del av opptakskvaliteten til utdanningene, og gjør at studentene er rustet for å fullføre og bestå fagskoleutdanningene. Dette er også store fag i videregående skole som gir et relativt godt rekrutteringsgrunnlag til sektoren.

Innen andre fagområder som f.eks. IT, webutvikling, kreative, økonomiske og administrative fag, er tilbakemeldingen fra arbeidslivet at målgruppen de er ute etter er personer som har den generelle kompetansen og modenheten som oppnås med fullført videregående opplæring i kombinasjon med et relevant og faglig oppdatert innhold som ligger på nivå 5 i kvalifikasjonsrammeverket. Det gir grunnlag for at den enkelte fagskole, i samarbeid med yrkesfeltet, kan utarbeide studieplaner som dekker arbeidslivets kompetansebehov med et faglig innhold på nivå 5 i kvalifikasjonsrammeverket og fastsette opptakskravene ut ifra det.

I en tid med større fokus og behov for etter- og videreutdanning er det også grunn til å holde opptaksgrunnlaget noe vidt, slik at man fanger opp etterspørselen etter kortere tilleggsutdanning på tvers av høyere utdanning. Det er grunn til å tro at flere har behov for mer yrkesrettete utdanninger. Det er uheldig dersom arbeidslivet ikke får tilgang på kortere kurs og utdanninger innen f.eks. digitalisering ved fagskolen, fordi opptaksgrunnlaget er forbeholdt de med bakgrunn fra IKT og servicefag.

Likevel er det viktig å skille mellom kortere moduler som gi studiepoeng og som kan bygges sammen til hele studier, og annen kursvirksomhet som fagskolene tilbyr i dag og kan gjøre videre også. Der det gis poeng som kan bygges sammen må opptakskravene gjelde. Der det er etterutdanning/mindre kurs kan opptakskravene vike/justeres.

Vedr. sertifiseringer og autorisasjon

Departementet foreslår at realkompetansevurdering ikke kan foretas for opptak til utdanninger der det stilles krav om yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering. For å sikre anvendelse av kompetansen fra fagskoleutdanningene er det viktig at opptakskravene også ivaretar annen lovgivning om sertifiseringer og autorisasjoner der dette er knyttet til et fagbrev. Samtidig mener noen medlemmer av rådet at det kan være grunn til å vurdere en begrenset unntaksregel for enkelte utdanninger.

Det bør være et generelt skjerpet krav om at fagskolene gir klar og tydelig informasjon om hvilke yrker studentene ikke vil være kvalifisert til grunnet autorisasjonskrav som følger av fagbrev og det aktuelle yrket, uavhengig av hvilken modell som velges.

Vedr. Kunstfaglige utdanninger

Sentralt i fagskolens egenart er at utdanningene er utarbeidet i samarbeid med arbeids- og næringsliv. Når det gjelder kunstfaglige utdanninger så handler opptaket svært ofte å identifisere talent og ferdigheter som bygger på erfaring og praksis som ofte kommer fra andre steder enn det formelle utdanningssystemet. Det er også derfor at opptaket til kunstfaglige utdanninger både på fagskole- og høyskolenivå primært bygger på opptaksprøver. Det avgjørende må være om søkerne er kunstfaglig kvalifisert. Gjennom opptaksprøven gjør fagskolen en vurdering av om søkerens inntaksnivå ligger på nivå 4 i NKR.

Fagskolene bidrar dermed til å kvalitetssikre den formelle, uformelle og ikke-formelle kompetansen søkeren har på dette nivået. I den sammenhengen gir en bestemt kvote på en viss prosent liten mening. Gitt at Stortinget har bestemt at det skal være en kvote, så må i det minste kvoten settes på et nivå som tilsvarer erfaringene fra opptakene over de siste årene – og gjerne noe høyere for å ta høyde for svingninger over tid. Kunstfagskolene kan vise til at et gjennomsnitt på 40% av studentene har blitt tatt opp på grunnlag av opptaksprøve de siste årene. For å ta høyde for svingninger anbefales en kvote på 50%. Da vil også opptakskriteriene være nærmere det som praktiseres i øvrig høyere utdanning. Der eksisterer det ingen kvoter og opptaksprøver praktiseres som et selvstendig opptaksgrunnlag. En harmonisering mellom de to lovene innen høyere utdanning er forøvrig noe som i de fleste andre sammenhenger etterstrebes.

I dagens digitale samfunn blir også animasjoner, foto og video ofte benyttet i kunstfaglige sammenhenger. Det er derfor behov for en oppdatert avgrensning som nærmere beskriver hvilke typer studier som kan anses som kunstfaglige utdanninger.

Kapittel 3 – Rangering ved opptak

Nasjonalt fagskoleråd støtter i all hovedsak bestemmelsene om rangering etter et poengsystem som omfatter fullført og bestått videregående opplæring; ekstrapoeng for meget godt bestått svennebrev og at eldre studenter rangeres over yngre. I tillegg mener Fagskolerådet at kjønn som er kraftig underrepresentert kan ilegges ekstrapoeng med mål om å skape bedre balanse på arbeidsmarkedet. Vi ønsker å minne om at svært mange av søkerne til fagskoleutdanningene enda ikke har bestått med fag eller svennebrev ved søknadstidspunktet. Derav følger det at disse ikke vil være mulige å rangere, men er avhengig av et betinget opptak.

Samtidig gjør vi oppmerksom på at en stor andel av de private fagskolene ikke mottar offentlig finansiering og studiene er følgelig finansiert gjennom studieavgiften. Disse skolene praktiserer rullerende opptak, og søkere som er kvalifisert tas opp forløpende. Dersom en klasse blir full, vil skolen i stedet arbeide for å skape grunnlag for å sette opp en ny klasse. Følgelig er ikke rangering en aktuell problemstilling for disse private fagskolene. Problemstillingen er derimot aktuell for de private fagskolene som får offentlig finansiering. Disse har godkjenning for et antall studieplasser og forholder seg til det.

Kapittel 4 og 5 – Politiattest og skikkethet

Departementet foreslår at det skal stå på vitnemålet om utdanningen er underlagt en skikkethetsvurdering eller ikke. I praksis vil sikkert langt over 90% av fagskoleutdanninger ikke være underlagt en skikkethetsvurdering. Vi foreslår derfor at påføringen om skikkethetsvurdering avgrenses til fagområder hvor skikkethetsvurdering normalt vil være relevant – f.eks. innen helse, omsorg- og oppvekstfag.

Kunnskapsdepartementet foreslår at det skal opprettes en skikkethetsnemnd med minst 9 representanter. Med tanke på at den ved mange fagskoler skal dekke flere fagområder og eventuelt flere geografiske regioner vil nemnda fort kunne bli vesentlig større for å leve opp til føringene fra departementet. Selv om det dannes en skikkethetsnemnd for flere fagskoler vil en slik stor nemnd bety en vesentlig økning i fagskolenes administrative oppgaver med tilhørende bruk av ressurser og kostnader. Ifølge rapporten fra Deloitte og NIFU fra mai 2016 er fagskolene allerede betydelig underfinansiert ift. deres faktiske kostnader. Kravet kommer på toppen av flere andre ordninger som krever ekstra ressurser fra fagskolene, slik som f.eks. kravet om studentombud. Vi foreslår derfor at Kunnskapsdepartementet får ansvaret for finansieringen av skikkethetsnemnden(e) i tillegg til studentombudet – på lik linje med at Kunnskapsdepartementet finansierer den nasjonale klagenemnden.

Kapittel 6 – Faglige bestemmelser

Fagskolerådet mener at departementet har en altfor streng tolkning av fagskoleutdanninger som kan utvides til tre år, også ut ifra føringene som ble gitt fra Stortinget. Det er arbeidslivets kompetansebehov som må være avgjørende for om en 3-årig fagskoleutdanning skal godkjennes eller ikke. NOKUT er det organet som er best egnet faglig til å vurdere det.

Erfaring viser at ny teknologi i løpet av få år kan skape både nye fagområder og yrker med tilsvarende behov for kompetanse. Digitalisering bidrar også til å øke kompetansebehovet innen eksisterende fagområder og yrker. Disse kompetansebehovene oppstår uavhengig av om det er knyttet en sertifisering eller autorisasjon til det aktuelle yrket som utdanningen skal kvalifisere for. I tillegg vil en slik begrensning som i dag er formulert hindre videreutvikling i fagskolesektoren.

Kapittel 8 – Kvalitetsutvikling og tilsyn

Departementet mener at seks ukers pålagt uttalelsesfrist ved søknadsbehandling for akkreditering av fagskoleutdanning og for tilsyn med både akkrediterte fagskoleutdanninger og fagområdeakkreditering fører til at saksbehandlingstiden blir lengre enn nødvendig, og foreslår derfor å halvere uttalelsesfristen ved å fjerne bestemmelsen. Rådet støtter denne endringen. For at en slik tidsbegrensning skal virke etter sin hensikt, er det også nødvendig å sette krav til NOKUTs svarfrist fra mottatt søknad, slik at fagskolene skal kunne planlegge sin ressursbruk i forbindelse med søkeprosessen.