Innledning

Vi viser til regjeringens høringsnotat med forslag til endringer i forskrift om land-for-land-rapportering (LLR). Høringsforslaget innebærer at rapporteringspliktige etter LLR-regelverket hjemlet i regnskapsloven § 3-3d og verdipapirloven §5-5a skal rapportere flere opplysninger om sin virksomhet, at formålet med rapporteringen utvides til også å omfatte skatt og et forsterket krav om offentliggjøring av rapporten.

Utvidede opplysningskrav

Departementet foreslår at rapporteringens innhold utvides i tråd med EU-kommisjonens direktivforslag av 12. april 2016 om offentlig LLR for skatteformål (COM (2016) 198 final); opplysning om hvor datterselskap er hjemmehørende, samt deres eventuelle rentekostnader til andre konsernselskap. Forslaget ligger til behandling i EU.

Hydro støtter tiltak som bidrar til åpenhet og harmonisering. Da forslaget om LLR for utvinningsindustrien var på høring i 2013, uttalte NHO seg kritisk at det norske forslaget la opp til rapportering ut over det som fulgte av EUs konsoliderte regnskapsdirektiv kapittel 10. De norske reglene stiller utvidede krav til innholdet i rapporteringen, samt særlige opplysninger om datterselskap og rentekostnader i konsern. NHO poengertete i sitt høringssvar at slik alenegang kan være konkurransevridende, og at rapporteringen ble strukket ut over sitt formål om å forhindre korrupsjon innen utvinningsindustrien. Vi støtter denne kommentaren.

LLR rapportering for utvinningsindustrien, herunder de skjerpede norske kravene, har vært gjeldende siden 1. januar 2014. Vi har erfart gjennom gjeldende krav og ser at også nytt regelverk åpner for ulike tolkninger av hvilke tall som skal rapporteres og på hvilket nivå. Uklare regler skaper usikkerhet for de rapporteringspliktige. Nedenfor gjengis noen eksempler på uklarheter:

• Forskriftens §4,3: henvisningen til "årsregnskap" er uklar. Konsernregnskapet eller selskapsregnskapet?
• Forskriftens §5,3, f): resultat før skatt for datterselskap – fra datters perspektiv (lokale regler), eller fra konsernets (den rapporteringspliktiges) ståsted?
• Forskriftens §5,3, h): upresis sammenholdt med pkt. g. Betalinger er i mange land (inkludert Norge) knyttet til forrige inntektsår (og evt. endringer i tidligere års ligninger), i noen land er kontantstrømmene delvis knyttet til inntektsåret.  
• Forskriftens §5,3, i): akkumulert overskudd

Uklar begrepsbruk:

• Begrepsapparatet er ikke konsistent med regnskapsloven. Det er uklart om forskjellige begrep er tilsiktet og skal referere til andre forhold enn lignende begrep i regnskapsloven.
• Begrepet «netto omsetning» benyttes ikke i regnskapsloven eller Forskrifter om IFRS. Regnskapsloven benytter begrepet «Salgsinntekt».
• Link til «de rapporteringspliktiges årsregnskap» i omtalen i kap. 5 og noen bestemmelser tilsier at dette knyttes til konsernregnskapet, omtalen kan i noen tilfeller gi inntrykk av at det kreves informasjon fra datterselskapenes selskapsregnskaper. Dette kan gi vesentlig forskjellig informasjon for datterselskaper som har vært gjenstand for oppkjøp. Det er også forskjellige regnskapsregler mellom land som kan påvirke rapporterte selskapsresultater i datterselskaper ulikt.

• Informasjon skal gis per land. Det er ikke vanlig å organisere regnskapsinformasjonen geografisk. Informasjon organiseres (konsolideres) normalt etter segmentstruktur, evt. i kombinasjon med juridisk eierskap. Det er ikke vanlig at disse strukturene sammenfaller med en geografisk struktur som forutsatt i land-for-land rapporteringen.
• Henvisning til årsregnskap begrunnes med at det skal knyttes til reviderte tall. En revisjonsprosess er kontrollhandlinger designet til å identifisere om et sett av finansiell informasjon (årsregnskap eller konsernregnskap, som består av oppstillinger og tilleggsinformasjon i noter) er vesentlig feil. En revisjonsberetning gis til dokumentet samlet, og gir ikke revisjonssikkerhet til enkeltopplysninger innenfor helheten.
• Datterselskapers årsregnskap er normalt ikke ferdigstilt ved rapportering av konsernets årsregnskap. Fristene kan være vesentlig forskjellig. I Norge er frist for å rapporterte årsrapport for børsnoterte foretak 30.4 (kalenderår), mens fristen for å avlegge regnskap for ikke-noterte foretak (inkludert datterselskaper av børsnoterte) er 30.6. I mange land er fristene lenger.

Administrative byrder for selskapene

Departementet legger til grunn at "forslaget ikke vil medføre særlige økonomiske eller administrative kostnader for rapporteringspliktige" og at rapporteringen i hovedsak gjelder tall som kan hentes fra revidert regnskap. Flere av de tallstørrelser som skal rapporteres kan ikke hentes fra regnskapet, men må beregnes særskilt. Dette gir ekstra byrder for oss. For å sikre legitimiteten til denne type rapportering, er det viktig næringslivet anerkjennes for byrder som følger av rapporteringen.