Høringssvar fra Redd Barna

Redd Barna jobber utrettelig for at alle verdens barn skal få sine rettigheter innfridd. Vi støtter for eksempel helseprogrammer i Etiopia, utdanningsprosjekter i Nepal og jobber for at barn beskyttes i Sør-Sudan. Dette gjør vi fordi myndighetene i disse, og svært mange andre land, ikke evner eller har de nødvendige økonomiske ressursene som kreves for å gjøre det selv. Det er myndighetenes ansvar for å innfri alle barns rettigheter, men i FNs barnekonvensjon står det:

«Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon. Når det gjelder økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, skal partene treffe slike tiltak i størst mulig utstrekning innenfor de ressurser de har til rådighet, om nødvendig innenfor rammen av internasjonalt samarbeid.»[1]

Dette betyr at det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, også har et ansvar for at tilstrekkelige økonomiske ressurser mobiliseres og brukes på barns rettigheter i andre land. Bistand er viktig, men på langt nær nok. Skal vi ha noe håp om å komme i mål med FNs bærekraftsmål innen 2030 må den ulovlige kapitalflukten stanses og landenes skatteinntekter økes. Dessverre har mange utviklingsland skatte- og avgiftsinntekter langt under det internasjonale målet om 20 % av BNP. Dette skyldes mangel på en bred skattebase og svake nasjonale skattesystemer, men også at landene er spesielt utsatt for aggressiv skatteplanlegging og skatteunndragelser fra internasjonale selskaper. Tiltak må selvfølgelig skje i flere fora og på ulike nivå, både nasjonalt og internasjonalt, men norske politikere kan også bidra på hjemmebane.

Kravet om at flernasjonale selskaper må rapportere land-for-land er den mest virkningsfulle løsningen for hvordan redusere ulovlig kapitalflukt. At Norge innførte åpen land-for-land rapportering for utvinningsselskaper 01.01.2014 var derfor en stort og viktig skritt på veien. Men, det har kommet tydelig fram at denne forskriften ikke har virket etter hensikten, noe Stortinget også har gjort regjeringen oppmerksom på ved å fremme anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015) hvor regjeringen blir bedt om å innrette land-for-land rapporteringen slik at denne kan «synliggjøre uønsket skattetilpasning» hos selskaper. Til tross for at høringsnotatet som nå foreligger inneholder flere forbedringer av dagens standard, vil vi understreke overfor finanskomiteen at det må gjøres betraktelige endringer skal det følge opp den nevnte anmodningen.

Redd Barna tilslutter seg derfor PWYP Norges høringsinnspill og vil på det sterkeste oppfordre Finanskomiteen om å innføre Utvidet Land-for-Land rapportering (ULLR) slik at reviderte regnskapstall for investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og skatt opplyses for alle land, også såkalte tredjeland, og at de reviderte regnskapstallene oppgis i noter i regnskapet. Videre må også datterselskap inngå i rapporteringen, og man må sikre at rapporteringen gjøres offentlig tilgjengelig.

Reviderte regnskapstall:
Det er positivt at finansdepartementet foreslår å endre forskriften til at opplysninger skal hentes fra de rapporteringspliktiges årsregnskap, da dette vil være tall som er gjenstand for ekstern revisjon. Samtidig skriver de at opplysningene «så vidt som mulig» skal hentes fra årsregnskapet. Dette er en uheldig formulering fra departementets side da denne er åpen for tolkning. Finansregnskapet bør være den selvsagte kilden for alle tallene, og vi ser ingen logisk forklaring på hvorfor dette ikke skal la seg gjøre. Vi ber derfor finanskomiteen om å understreke overfor finansdepartementet at samtlige rapporteringstall hentes fra det reviderte finansregnskapet.

Regnskapstall oppgis i noter:
For å sikre at selskapene etterlever sine rapporteringsforpliktelser må regnskapstallene oppgis i noter. En separat rapport, slik finansdepartementet foreslår, kan ha en verdi i seg selv, men har lite for seg hvis man ikke kan se tallene opp mot selskapets årsregnskap. Ved å føre LLR-rapporten i noter i finansregnskapet vil tallene bli en del av det reviderte regnskapet med den tilhørende ansvarliggjøring og sanksjonsmuligheter dette gir.

Alle land må inkluderes i rapporteringen:
I høringsnotatet fra finanskomiteen foreslås det at selskapene kun behøver å rapportere fra land hvor de har over 800,000 kroner i skattebetalinger. Gitt den kunnskapen som finnes om hvordan skatteparadis fungerer, ikke minst illustrert gjennom vårens Panamaavsløring, er dette en svært uheldig avgrensning. I praksis kan det bety at et selskap, fordi det benytter seg av skatteparadisenes gunstige lave skattenivå og manglende rapporteringskrav, heller ikke i fremtiden vil rapportere fra disse til norske myndigheter – stikk i strid med intensjonen fra stortinget. Vi vil derfor på det sterkeste anbefale finanskomiteen om å be regjeringen endre dette punktet slik at det stilles krav til selskapene om å rapportere fra hele inntekts- og kostnadskjeden, også skatteparadis.

Datterselskaper:
Den foreslåtte forskriften gjør det altfor lett for de rapporteringspliktige å utelukke datterselskap fra rapporteringen. Høringsnotatet foreslår i praksis en situasjon der det skal være opp til selskapene selv å bestemme hvorvidt relevante opplysninger knyttet til datterselskaper og støttefunksjoner i skatteparadis fremkommer i rapporteringen. Dette er et uegnet forslag hvis man ønsker å synliggjøre uønsket skattetilpasning og vi vil derfor på det sterkeste anbefale finanskomiteen om å be regjeringen endre forskriften på dette punktet. Dersom et selskap påberoper seg slike forhold må det redegjøres for hvilke datterselskaper som er utelatt og hvorfor, og hvilke tiltak som gjøres for at man ved neste rapportering innhenter den nødvendige informasjonen.

Åpenhet:
Til sist vil vi påpeke viktigheten av at rapporteringen gjøres offentlig tilgjengelig, slik at parlamentarikere, sivilsamfunn, journalister og andre gis muligheten til å føre ettersyn og holde både myndigheter og selskaper til ansvar. De pågående politiske prosessene internasjonalt viser tydelig at vi er på vei mot offentlig land-for-land rapportering. Norge må ikke være en sinke, men støtte opp om utviklingen på dette området.

Redd Barna anbefaler finanskomiteen om å benytte denne muligheten til å styrke dagens land-for-land rapportering slik at den får de faktiske intenderte konsekvensene stortinget har ønsket, og som vil sette utviklingsland bedre i stand i å finansiere innfrielsen av barns rettigheter og en bærekraftig utvikling.

Med vennlig hilsen

Gunvor Knag Fylkesnes
Leder, Politikk og Samfunn
Redd Barna

[1] https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf