Høringssvar fra Transparency International Norge
Høringssvar- Om endringer i forskrift om land-for-land-rapportering
Til Finansdepartementet ref 16/2462-1
Fra Transparency International Norge
Oslo 23.nov.2016
Høringsuttalelse:
Det vises til høringsnotat av 30.09.2016 om endringer i forskrift om land-for-land rapportering (LLR).
TI Norge er positiv til de endringer som foreslås, og til den bebudede evalueringen av LLR-regelverket. Større finansiell åpenhet med krav til synliggjøring av selskapers utbetalinger til myndigheter kan bidra til å forhindre og avdekke mulig økonomisk kriminalitet som korrupsjon. Selskaper som er åpne om betalinger vil lettere kunne vise ulike interessentgrupper at de opererer lovlig. Dette er av betydning ikke bare for ulike lands myndigheter og befolkning, men også av økende interesse for investorer som ønsker å investere i virksomheter som driver lovlig og etisk forsvarlig.
Kretsen av rapporteringspliktige må utvides
TI Norge har ved flere anledninger tatt til orde for at alle større multinasjonale selskaper bør underlegges en plikt til åpen rapportering land- for-land. Plikten bør altså ikke være begrenset til selskaper innen utvinning av ikke-fornybare ressurser.
Det er derfor positivt at Finanskomiteen i sin innstilling av 08.11.2016 ber regjeringen utvide kretsen for LLR til å omfatte selskaper i alle sektorer. TI Norge forventer at spørsmålet om en slik utvidelse blir en del av den bebudede evalueringen av LLR-regelverket.
Samfunnsbidrag (sosiale bidrag) må eksplisitt inn i forskriftsteksten
Utvinningsindustrien er i alle land de opererer avhengig av ulike former for tillatelser fra myndighetenes side, og det er hard konkurranse om å få tildelt for eksempel en lisens. For å styrke konkurranseevnen, er det ikke uvanlig at selskaper gir løfter om ulike samfunnsbidrag. Dette vil være bidrag som ikke nødvendigvis er betalinger til myndighetene i et land, og som derfor ikke vil være omfattet av forskriften.
Samfunnsbidrag kan være et arrangement for korrupsjon som går under radaren fordi de som regel fremstår som støtte til gode formål. Dersom ingen i selskapet har ansvar for å følge opp pengebruken i forbindelse med slike samfunnsbidrag (for eksempel bygging av skole eller støtte til et helseprogram), kan betalingene fort ende opp på feil hender, særlig hvis de som kontrollerer mottakerinstitusjonen også innehar en rolle som gjør at de kan påvirke viktige beslutninger til fordel for selskapet.
I Transparency Internationals veileder Business Principles for Countering Bribery anbefales det at;
Foretaket bør sikre at veldedige gaver og sponsing ikke benyttes som forkledning for bestikkelser. Foretaket bør redegjøre offentlig for all veldedighet og sponsing.
Og videre;
Undersøk hvem som er ansvarlig for den veldedige organisasjonen. Hvis vedkommende er i slekt med noen som bedriften for tiden markedsfører seg overfor, er det bedre å la være å gi gaven.
Et forhold som nylig har vært oppe i media, er Statoils betalinger til et kunnskapssenter i Angola som aldri er bygget. Se;
Uten å ta stilling til de rettslige sidene ved denne betalingen, er det utvilsomt positivt at det er åpenhet om slike betalinger.
Som modell kan det være formålstjenlig å se hen til standarden Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) opererer med – se;
https://eiti.org/node/4922#r6-1
The EITI requires disclosures of information related to social expenditures and the impact of the extractive sector on the economy, helping stakeholders to assess whether the extractive sector is leading to the desirable social and economic impacts and outcomes.
The EITI Requirements related to social and economic spending include: (6.1) social expenditures by companies; (6.2) SOE quasi-fiscal expenditures; and (6.3) an overview of the contribution of the extractive sector to the economy.
TI Norge vil påpeke at samfunnsbidrag ikke bare en utfordring i andre land, men også i Norge.
TI Norge stiller seg kritiske til at det skal være et unntak for betalinger på kr 800.000 til myndigheter. Som Tax Justice Network Norge påpeker i sin høringsuttalelse vil foretakene på den måten unngå rapporteringsplikt fra land der de ikke betaler skatt, herunder de fleste skatteparadis.
Det er også uklart om tilpasning til denne beløpsgrensen for hva som kan holdes utenfor offentliggjøring i verste fall vil kunne bli en «akseptert» bestikkelsessum.
TI Norge vil også påpeke at unntaksbestemmelsene vil kunne gjøre hele LLR ordningen mer administrativt byrdefullt for selskapene enn om selskapene var åpne om alle betalinger uansett beløp.
Veien videre
- For å imøtekomme ulike interessenters behov for LLR (investorer, myndigheter, journalister, forskere, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre), foreslår TI Norge at rapporter fra selskapene samles og publiseres på ett sted – for eksempel på data.norge.no
- I tillegg er det behov for regler som sikrer etterlevelse av LLR, samt avklaring av hva konsekvensene skal være for dem som ikke etterlever de nye kravene. Dette er heller ikke tatt med i høringsutkastet til tross for Stortingets anmodning.
- For å unngå at mangel på åpenhet hindrer avdekking av involvering i mulige korrupsjonsrelaterte utfordringer i markeder utenlands, er det viktig at foretak gjør det kjent hvem som er deres viktigste samarbeidspartnere på lokalt nivå og bekrefter at det ikke er utilbørlige bindinger mellom disse og sentrale beslutningstakere i statlig sektor.
TI Norge oppfordrer til at departementet arbeider videre med de ovennevnte temaene både i evalueringen som skal finne sted, og også løfter de inn i internasjonale fora der LLR står på dagsorden. Som en videreføring av prinsippene i land-for-land rapportering vil vi dessuten oppfordre departementet om å inkludere rapporteringsplikt for viktige samarbeids –og eierskapsforhold i markeder.
Vennlig hilsen
Guro Slettemark
generalsekretær