Høringssvar fra Akademikerne

Dato: 19.04.2022

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Deres ref: 22/272-

Vår ref: 207.19/nss/ams

Dato: 19.04.2022

Høring – endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak

Det vises til høringsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet om forslag til endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak. Saken er behandlet i Akademikernes styre.

1. Generelt om høringen

Akademikerne mener at hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være faste direkte ansettelser. Trygge forhold i arbeidslivet er en forutsetning for den norske modellen. Innleiereglene er sentrale for å sikre trygge arbeidsvilkår og hindre useriøse aktører i arbeidsmarkedet. I et samfunnsperspektiv er det derfor nødvendig å avveie virksomhetenes behov for fleksibilitet mot arbeidstakernes behov for trygghet og forutsigbarhet.

Med dette som bakgrunn kan Akademikerne støtte mange av departementets forslag med noen presiseringer. Når det gjelder forslaget om en generell innstramming i innleiereglene fra bemanningsforetak kan vi imidlertid ikke støtte dette forslaget (se nedenfor pkt. 3). Dette forslaget mangler en grundig konsekvensutredning og er derfor ikke basert på tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Forslaget er begrunnet i misbruk i enkelte bransjer, men har som konsekvens at hele arbeidslivet får en betydelig begrensning i muligheten til å dekke tidsbegrensede kompetansebehov. Forslaget vil kunne føre til at flere av våre medlemsgrupper i større grad vil oppleve midlertidige tilsettinger. Det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag og en grundig konsekvensutredning før man eventuelt vurderer endringer.

Oppsummert er Akademikernes syn:

- Akademikerne støtter ikke forslaget om en generell innstramming i innleiereglene fra bemanningsforetak ved arbeid av midlertidig karakter.

- Akademikerne støtter forslaget om et geografisk avgrenset innleieforbud i byggebransjen for «bygningsarbeid» dersom dette kombineres med tidsbegrensing og fortløpende evaluering av en eventuell videreføring.

- Akademikerne støtter forslaget om å lovfeste vurderingsmomenter for om det foreligger innleie eller entreprise.

- Akademikerne mener tidsgrensene for innleides rett til fast ansettelse må harmoniseres både mellom de ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven og mellom statsansatteloven og arbeidsmiljøloven. Tidsgrensen bør imidlertid konsekvensutredes. En tidsgrense for innleie bør kunne fravikes etter avtale med tillitsvalgte, eksempelvis fra to til tre år. Det må være opp til den innleide om man ønsker å benytte seg av retten til fast ansettelse hos innleier eller forbli ansatt hos utleier.

- Akademikerne mener innleieadgangen etter arbeidsmiljøloven og statsansatteloven bør være lik.

- Akademikerne støtter forslaget om å innføre en godkjenningsordning for bemanningsforetak, at Arbeidstilsynets kompetanse på dette området utvides og at arbeidsmiljølovens regler om virkninger av ulovlig innleie også skal gjelde for innleie fra bemanningsforetak.

- Akademikerne støtter at det er behov for et styrket kunnskapsgrunnlag og partssamarbeid når det gjelder innleie.

2. Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid i Oslo-området

Det er godt dokumentert at utfordringene vi kjenner knyttet til innleie i stor grad er bransjerelatert. Bygg- og anleggsnæringene skiller seg ut som et problemområde. Akademikerne er positiv til målrettede tiltak i bransjer der innleie er utbredt og problematisk. Dette er en reguleringsform som treffer der de faktiske problemene er. Vi støtter forslaget om et geografisk avgrenset innleieforbud i byggebransjen for «bygningsarbeid» dersom dette kombineres med tidsbegrensing og fortløpende evaluering av en eventuell videreføring.

Forbudet må begrenses i tid og en eventuell videreføring forutsetter fortløpende evaluering. Det er en viktig forutsetning for vår støtte at departementets avgrensning mot andre arbeidstakergrupper til annet type arbeid fastholdes. På denne måten treffer man i forhold til de arbeidstakergrupper der innleie er et problem. Vi viser her til presiseringen i departementets høringsnotat om at byggevirksomheters innleie av andre arbeidstakergrupper til annet type arbeid, for eksempel ingeniører, administrativt personale etc., ikke skal omfattes av forbudet.

3. Generelle innstramminger i adgang til innleie fra bemanningsforetak

Akademikerne støtter ikke forslaget om en generell innstramming i innleiereglene fra bemanningsforetak ved arbeid av midlertidig karakter. Det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag og en grundig konsekvensutredning før man eventuelt vurderer endringer.

I motsetning til forslaget om forbud mot innleie for bygningsarbeid i Oslo treffer dette forslaget svært bredt og alle næringer. For akademikergruppene berører innstrammingen særlig konsulent- og rådgivningsvirksomhet. I konsulent- og rådgivningsbransjen er det vanlig at høyt utdannet arbeidskraft som er fast ansatt med gode og trygge arbeidsvilkår, leies ut i korte eller lengre perioder. Det er en alvorlig mangel ved forslaget at konsekvensutredningen er så smal at konsekvenser for denne bransjen er helt fraværende i departementets høringsnotat.

I vårt akademikerpanel stilte vi ved årsskiftet spørsmål til yrkesaktive i privat sektor om de jobber i rådgivningsbransjen og om de blir utleid til andre virksomheter. 39 prosent av de som oppgir at de jobber i rådgivningsbransjer sier at de blir utleid til andre virksomheter. Våre medlemsorganisasjoner oppgir at de har få henvendelser om konflikter i denne bransjen. Man erfarer for eksempel ikke større problemer knyttet til kravene i arbeidsmiljøloven § 14-12 a.

Denne typen arbeidskraft gir innleievirksomhetene tilgang til spisskompetanse de har et tidsbegrenset behov for, gjerne knyttet til innovasjons- og utviklingsprosesser. Denne spisskompetansen benyttes vanligvis på en måte som fordrer tett samspill med bedriftens faste stab. Bedriften vil som regel selv ha styring og resultatkontroll på slike prosesser. Entreprisekontrakter er derfor ikke nødvendigvis en aktuell kontraktsform. For denne typen arbeidskraft vil den foreslåtte innstrammingen fort oppfattes som en betydelig forverring av deres arbeidsvilkår. Alternativet kan da lett bli midlertidig tilsetting som i en faglig sammenheng er mindre attraktivt enn konsulent- og rådgivingsbransjen.

Innstrammingen vil sannsynligvis også medføre at tilgangen på spisskompetanse i bredden av næringslivet blir mindre. Dette vil kunne få alvorlige følger for norsk økonomi. Vi har allerede betydelig mangel på spisskompetanse innen en rekke områder og alt tyder på at dette problemet er økende. Norsk samfunns- og arbeidsliv er preget av et bredt spekter av komplekse oppgaver som må løses i kombinasjon med utvikling av ny teknologi. Denne kompleksiteten øker behovet for fagkunnskap og teknologisk kompetanse samt tverrfaglig samarbeid.

Vi kan ikke se at departementets høringsnotat i tilstrekkelig grad underbygger at innleie generelt sett fortrenger faste ansettelser. Vi deler heller ikke departementets syn på alternative måter å dekke midlertidig behov for bemanning. Økt bruk av midlertidighet, overtidsarbeid og faste ansettelser kombinert med økt bruk av permitteringer og oppsigelser er ikke å foretrekke fremfor at behovet dekkes gjennom innleie fra seriøse aktører. For mange vil det innebære større grad av forutsigbarhet og trygghet å ha fast heltidsansettelse i et bemanningsbyrå fremfor midlertidige direktekontrakter med innleier.

Akademikerne er opptatt av at innstramminger i regelverket ikke må ramme et legitimt behov for varierende arbeidskraftbehov og spisskompetanse. I den forbindelse vil vi også trekke frem at forslaget kan ramme små virksomheter, grûnderselskaper og selvstendige næringsdrivende. Disse har normalt hverken tilstrekkelig med oppgaver, fagmiljø eller økonomi til å kunne tiltrekke seg spisskompetanse for heltidsstillinger eller midlertidige ansettelse. Heller ikke dette er forhold som er konsekvensutredet i høringsnotatet.

Selv om det er positivt med en adgang til å avtale innleie med tillitsvalgte i virksomheter bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett, vil mange i privat sektor ikke ha denne avtalemuligheten. Mange ansatte er enten ikke tariffbundet, eller ikke tariffbundet på det avtalenivået som loven krever. Mange fagforeningers mulighet for å inngå lokale unntaksavtaler vil derfor være begrenset.

Avslutningsvis vil vi påpeke at forslaget ikke er vurdert i lys av øvrige innstrammingsforslag i høringen, eller andre varslede eller gjennomførte lovendringer. Også slike tiltak vil kunne bidra til å redusere negative konsekvenser ved innleie, men uten å være like inngripende som dette lovforslaget.

4. Grensen mellom innleie og entreprise

Akademikerne støtter forslaget om å lovfeste vurderingsmomenter for å avklare om det foreligger innleie eller entreprise. Forslaget er i hovedsak en oppfølging av Fougnerutvalgets flertallsforslag om innleiedefinisjon basert på grundige forutgående vurderinger.

Selv om departementet foreslår å lovfeste vurderingsmomenter fremfor en innleiedefinisjon, vurderer vi at departementets forslag i realiteten har samme innhold som Fougnerutvalgets flertallsforslag. Departementets forslag har et noe mer dynamisk preg, noe som er godt begrunnet i et samfunnsutviklingsperspektiv. Akademikerne er positiv til å lovfeste vurderingsmomenter som alternativ til en legaldefinisjon og oppfatter at den praktiske hensikten, nemlig tydeligere skille, oppnås.

Et tydeligere lovverk vil lettere kunne være med på å avdekke ulovlig praktisering av entreprise i enkelte bransjer, for eksempel er det tilfeller der innleie av arbeidskraft behandles som entreprise. Momentene i lovteksten er godt egnet til å skape større klarhet og definere grensene nærmere. Det vil også skape mer forutsigbarhet, både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

5. Rett til fast ansettelse etter en viss tid

Akademikerne støtter forslaget om at det for alle innleietilfeller hjemlet i arbeidsmiljøloven § 14-12 skal være en rett til fast ansettelse etter en viss tid i innleievirksomheten. Mange ansatte ønsker imidlertid heller å være fast ansatt i for eksempel rådgivnings- og konsulentvirksomheter, uavhengig av om virksomheten omfattes av regelverket for bemanningsbyråer i lovens forstand. Det er derfor viktig at det er opp til den innleide selv om man ønsker å benytte seg av en rett til fast ansettelse hos innleier eller forbli ansatt hos utleier. Dette mener vi må tydeliggjøres enten i selve lovbestemmelsen eller forarbeidene.

Akademikerne mener det er viktig at tidsgrensene for når man har rett til fast ansettelse harmoniseres i ulike lover/bestemmelser. Tilbakemeldinger fra våre tillitsvalgte er tydelige på at ulike grenser er utfordrende i praksis. Akademikerne vil ikke sette seg imot departementets forslag om at retten til fast ansettelse knyttes til en to-årsregel, men en slik grense må konsekvensutredes før dette endelig kan tas stilling til. En tidsgrense for innleie bør uansett kunne fravikes etter avtale med tillitsvalgte, eksempelvis fra to til tre år.

Slik vi ser det må forslaget ses i sammenheng med den foreslåtte harmoniseringen som Fougnerutvalgets flertall har foreslått. Her var forslaget en felles treårsregel for alle typer midlertidige ansettelser. Vi har merket oss at departementet i høringsnotatet varsler at de vil komme tilbake til Fougnerutvalgets flertallsforslag i en egen prosess.

6. Særlig om innleiereglene i statsansatteloven

I høringsnotatet foreslås de samme begrensingene i innleieregler etter arbeidsmiljøloven og statsansatteloven når det gjelder å fjerne innleiemuligheten for arbeid av midlertidig karakter. Akademikernes syn på forslaget om en generell innstramming i innleiereglene er det grundig redegjort for i pkt. 3 ovenfor og det vises til dette.

Når det gjelder de øvrige forslagene om innleiebegrensing foreslår departementet ingen tilsvarende samkjøring av reglene i privat- og kommunal sektor med statssektoren.

Akademikerne er ikke enig i departementets vurderinger her. Vi mener de foreslåtte endringene i innleiereglene i arbeidsmiljøloven også bør gjelde i statsansatteloven.

Når det gjelder det foreslåtte regionale innleieforbudet for bygningsarbeid på byggeplasser, kan man, uavhengig av det praktiske behovet, ikke se bort fra signaleffekten ved å unnta statssektoren fra et slikt forbud. Det fremstår også uklart hvorfor det skal være ulike grenser (to og tre år) for ulike sektorer. Det bør være uten betydning for muligheten til fast ansettelse hvilken sektor man utfører sitt arbeid i og om man er innleid eller midlertidig ansatt. Når det gjelder forslaget om å lovfeste momenter for skillet mellom innleie og entreprise, tilsier hensynet til brukervennlighet at disse momentene også bør lovfestes i statsansatteloven da behovet for klarhet er det samme.

7. Krav til bemanningsforetak

Akademikerne støtter forslaget om å innføre en godkjenningsordning for bemanningsforetak, at Arbeidstilsynets kompetanse på dette området utvides og at arbeidsmiljølovens regler om virkninger av ulovlig innleie også skal gjelde for innleie fra bemanningsforetak. Vi antar at det i dag er et innslag av manglende registrering etter forskrift om bemanningsforetak. Vi etterlyser tiltak som kan øke bevisstheten omkring regelverket.

8. Behov for styrket kunnskapsgrunnlag og partssamarbeid

Akademikerne støtter departementet i deres vurdering om at det er behov for et styrket kunnskapsgrunnlag og partssamarbeid når det gjelder innleie. Vi vil her særlig trekke frem helsesektoren og konsulent- og rådgivningsbransjen som områder hvor departementets innstrammingsforslag kan få utilsiktede konsekvenser.

Hvordan et slikt partssamarbeidet følges opp er det naturlig å ta videre i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd.