Forsiden

Høringssvar fra Høyskolen Kristiania

Høringssvar fra Høyskolen Kristiania, endring i uhl

Dato: 28.09.2018

Svartype: Med merknad

Kunnskapsdepartementet
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo                                                          Oslo, 13.september 2018

 Høringssvar fra Høyskolen Kristiania –  endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven – studentombud, trakassering og tilrettelegging av læringsmiljø.

 Høyskolen Kristiania viser til høringsbrev ref: 18/4059-11- fra Kunnskapsdepartementet omhandlende endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven – studentombud, trakassering og tilrettelegging av læringsmiljø.

 Innspill til høringsnotatet

Høringssvaret fra oss vil bli delt inn i tre; hvor vi først omtaler forslaget om studentombud, deretter forslagene om innføring av trakasseringsbestemmelse og endelig forslaget om bestemmelse om plikt til å tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne.

 Ad studentombud

Høyskolen Kristiania stiller seg generelt positiv til en ordning med studentombud på alle institusjoner. Høringsnotatet viser til at det åpnes for at institusjoner kan benytte ett og samme studentombud. Videre fremkommer det i høringsnotatet at denne ordningen er forespeilet for mindre institusjoner. Dersom det skal reguleres hvilke institusjoner som har anledning til å dele på et studentombud ønsker vi en tydeliggjøring av dette. Ved en eventuell regulering ønsker vi at Kunnskapsdepartementet fokuserer på at alle studenter skal ha tilstrekkelig tilgang til et studentombud fremfor å legge restriksjoner på samarbeid mellom institusjoner, uavhengig av størrelsesorden. 

Basert på erfaringene rundt oppgavene til aktive studentombud, som beskrevet i høringsnotatet, er det et sammenfall at oppgavene fremstår like på tvers av institusjonene.   Det vil være sentralt for studentene at de vil få samme tjenester fra studentombudet uavhengig av hvilken institusjon de er tilknyttet. En av oppgavene som går igjen er blant annet å bistå studenter ved en eventuell klage. Slike oppgaver har tilknytning til forvaltningsrett, som er noe alle institusjoner skal forholde seg til allerede. For å sikre at alle studentombud har et minimumskrav til sine arbeidsoppgaver anbefaler vi at de mest grunnleggende oppgavene hjemles i en nasjonal forskrift.

Høringsnotatet sier ingenting om antall studentombud en institusjon kan ha. Flere institusjoner har ulike lokasjoner rundt i landet som kan by på utfordringer dersom man kun har ett studentombud per institusjon. Uavhengig av dette høringsnotatet er det allerede regionsbasert samarbeid mellom flere institusjoner om felles studentombud. En eventuell innstramming er noe vi mener kan komplisere ordningen ytterligere og være til ugunst for studentene.

Høringsnotatet omtaler også studentombudets kompetanse. Ved de institusjonene som allerede har studentombud i dag varierer det enkeltes studentombudets kompetanse. Høyskolen Kristiania mener at det bør være et minstekrav til kompetansen til studentombudet. Vi viser til hvordan ordningen med personvernombud har blitt løst ved at den enkelte virksomhet skal ha et personvernombud med følgende kvalifikasjoner; «Personvernombudet skal utpekes på grunnlag av faglige kvalifikasjoner og særlig på grunnlag av dybdekunnskap om personvernlovgivning og praksis på området samt evne til å utføre oppgavene nevnt i artikkel 39», jf. personvernforordningen artikkel 37 punkt 5. Det legges her vekt på faglig kvalifikasjon og dybdekunnskap om personvernlovgiving, ikke nødvendigvis et krav om juridisk fagbakgrunn. Høyskolen Kristiania mener at et studentombuds kompetanse kan løses på tilsvarende måte, ved en nasjonal forskriftshjemling. Et eksempel kan være at et studentombud ansettes på bakgrunn av faglige kvalifikasjoner og dybdekunnskap innen forvaltningslovgivning og studenters rettigheter.

 Vi vil igjen henvise til personvernforordningen når vi peker på et studentombuds uavhengighet. I forslaget til ny §4-17 Studentombud skriver departementet; «studentombudet kan ikke instrueres i sitt virke». Det hadde vært formålstjenlig om man i forskriftsform hjemlet studentombudets uavhengighet på en tydeligere måte, gjerne på en tilsvarende måte som personvernombud, hvor man har hjemlet at studentombudet skal rapportere til øverste ledelse. I tråd med ønske om sektorharmoniserte oppgaver, forslår Høyskolen Kristiania at alle studentombud får tilgang til organer med hovedoppgaver innen læringsmiljø og studenters studiesituasjon. Det meste relevante eksemplet er Læringsmiljøutvalget (LMU).

 Ad forhindring/forebygging av trakassering og seksuell trakassering

Høyskolen Kristiania vil innledningsvis si seg enig i at problemstillinger innen trakassering og seksuell trakassering er uønsket på enhver institusjon.

Høringsnotatet viser til at de pliktene som foreslås allerede finnes i dagens lov om likestilling og diskriminering. Den gitte lov har et virkeområde på alle samfunnsområder, jf. §2, herunder også utdanningsinstitusjoner. Slik vi ser dette er dagens lov om likestilling og diskriminering tilstrekkelig og gjeldende for enhver utdanningsinstitusjon. Det må forventes at hver institusjon er kjent med gjeldende rett og setter i verk tiltak for å kunne være i overenstemmelse med nasjonale regler.

Det å overføre deler av dette regelverket inn i lov om universiteter og høyskoler (uhl.) mener vi er unødvendig og kan på sikt svekke uhl. som en selvstendig rettskilde. Dersom Kunnskapsdepartementet mener sektoren bør være mer aktsom på områder innen trakassering og seksuell trakassering mener vi dette kan løses ved rundskriv eller i direkte brev til institusjoner. Vi er kjent med at Kunnskapsdepartementet har praksis med dette når det gjaldt blant annet brevet; Utstedelse av nytt vitnemål ved endret kjønnsidentitet mv. ref 16/7999-.

Ad tilrettelegging for personer ned nedsatt funksjonsevne og særskilte behov.

Høyskolen Kristiania vil vise til samme argumentasjon som i punktet over. Lov om likestilling og diskriminering omhandler universell utforming eksplisitt, jf. §17. Sektoren har blitt gjort kjent med denne tilretteleggingsplikten via nasjonale seminarer arrangert av Universell. Denne tilretteleggingsplikten er noe sektoren burde være kjent med uavhengig av denne høringen. Som nevnt over anbefaler høyskolen at et særskilt fokus i sektoren på universell utforming kan gjøres kjent i form av rundskriv eller direkte brev til institusjonene.  

 Høyskolen Kristiania vil takke for muligheten for å kunne komme med høringssvar i denne saken og ønsker et videre samarbeid med Kunnskapsdepartementet velkommen.

 

                Solfrid Lind                                   Arne Krumsvik

         Administrerende direktør                   Rektor      

Vedlegg