Forsiden

Høringssvar fra Anonym

Høringsinnspill om studentombud med mer

Dato: 30.11.2018

Svartype: Med merknad

Student t

 

Høringsinnspill angående studentombud osv.

 

 

Referansen i Kunnskapsdepartementets høringsbrev er 18/4059.

 

Hvordan er situasjonen i dag? Store mørketall for trakassering og seksuell trakassering er trolig.

 

Studentombud

Uavhengighet

 

Det foreslås å åpne for at studentombudet skal ansettes på åremål. Så hvor kommer studentombudet til å jobbe etterpå. En mulighet er nettopp ved den utdanningsinstitusjonen vedkommende har vært studentombud. Kanskje kan stillingen som ombud også aktivere regler om fast ansettelse ved utdanningsinstitusjonen? Om ombudet satser på å jobbe videre i en annen stilling ved samme institusjon, er det indirekte en trussel mot ombudets uavhengighet eller vilje til å ta opp saker på eget initiativ. Her bør en karantenetid på et par år vurderes.

 

At studentombudet skal være underlagt personalavdelingen ved en utdanningsinstitusjon er ikke heldig. Også lønna vil bli fastsatt av institusjonen. Dette kan være uheldig for uavhengigheten.

 

Pasientombudene (pasient- og brukerombudene) har ikke sykehusene/helseforetakene som arbeidsgiver. Tidligere hadde de sykehuseierne (fylkeskommunene) som arbeidsgivere. Nå er de administrativt underlagt Helsedirektoratet, men har kontorsted i hvert fylke. Tilsvarende bør ikke studentombudene ha utdanningsinstitusjonene som arbeidsgiver. Men det kan være hensiktsmessig at de har kontor fysisk ute på lærestedene eller like i nærheten. Et alternativ er at studentombudene har studentsamskipnadene som arbeidsgiver. Eller Likestillings- og diskrimineringsombudet eller Helsedirektoratet, som pasientombudene. At alle studentombudene har samme arbeidsgiver kan gi stordriftsfordeler, bedre kvalitetssikring og sikre effektiv saksbehandling ved sykdom, permisjoner og bytte av studentombud.

 

Kvalifikasjoner

Universitetet og høyskoler er ressurssterke, mange med milliardbudsjett. De har egne jurister og kan i tillegg kjøpe inn juridisk spisskompetanse ved behov. Studentombudene bør minimum ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men også kurs i konfliktløsing (i det minste kort tid etter at de tiltrer stillingene).

 

 

Nedsatt funksjonsevne eller særskilte behov

Ressurser

Retten til tilrettelegging foreslås å avhenge av «institusjonens ressurser». Mener deparementet seriøst at ved en liten og fattig institusjon skal de med redusert funksjonsevne få dårligere tilrettelegging enn andre steder?

 

Det bør være mulig å tildele institusjonene midler til tilrettelegging som avhenger av hvor kostnadskrevende tilrettelegging er samlet for en institusjon (kan eventuelt finansieres med reduksjoner på andre områder ved andre institusjoner).

 

  • At det følger med penger til tilrettelegging, vil dessuten gjøre det mye mer attraktivt å tilrettelegge.
  • Her kan et poengsystem være et framskritt.

 

Enkelte studenter med krav på tilrettelegging slutter fordi saksbehandlingen tar for lang tid.  Det kan forhåpentligvis forhindres ved å sette en tidsfrist for institusjons foreløpige svar og prioritert saksbehandling av henvendelser om tilrettelegging.

 

  • For eksempel en frist for foreløpig svar innen 5 virkedager.

 

Informasjonen til studentene om hvilke tilretteleggingstiltak som kan være aktuelle, synes å være dårlig. Og de ansvarlige ute på fakulteter og institutter har typisk liten kompetanse på området og ikke minst mange andre arbeidsoppgaver. Det er innen helsevesenet blitt opprettet ulike kompetansesentre både på nasjonalt og regionalt nivå. Men de synes ikke å rette sine tilbud mot universitets- og høyskolesektoren, men primært mot helsesektoren. Her kan det være grunn sette i verk tiltak som gjør at kompetansesentrene bidrar til bedre tilrettelegging innen høyere utdanning:

 

  • Et nasjonalt kompetansesenter i helsesektoren bør få særskilt ansvar for samarbeid mellom kompetansesentrene og høyere utdanning.
  • Et annet tiltak kan være å utgi flere og bedre veiledningshefter, som tar hensyn til relevant forskning, i en serie.
  • Mer forskning på effektive tiltak og effektiv implementering synes viktig.

 

Effekt

Det foreslåtte kravet om effekt av et tiltak i § 4-3 femte ledd, kan typisk bli vanskelig for en student å oppfylle. Dels vil arbeidet med søknaden om tilrettelegging bli mer tidkrevende, dels vil det bli en ytterligere belastning for studenter som har tidsmangel på grunn av funksjonsnedsettelsen. Dessuten vil det typisk både koste penger og ta lang tid om studenten skal bli henvist til spesialisthelstjenesten for å sannsynliggjøre den påståtte effekten.

 

Men studenten kan også risikere å bli møtt med påstander om at tiltaket ikke vil påvirke om studenten stryker eller består eksamen. Eller skal effekten knyttes til et enkelt karaktertrinn på karakterskalaen? Eller til effekten på studentens velvære fram mot eksamen. Eller er det bare fysiske barrierer det siktes til?

Vennlig hilsen student t.