Forsiden

Høringssvar fra Dysleksi Norge

Høring om endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven - studentombud, trakassering og tilrettelegging læringsmiljø - Dysleksi Norges høringssvar

Dato: 30.11.2018

Svartype: Med merknad

Dysleksi Norge er en medlemsorganisasjon for alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Vi har ca. 9000 medlemmer, fordelt på elever, studenter, foreldre, og personer i arbeidslivet.

Dysleksi Norge takker for muligheten til å levere høring i dette viktige spørsmålet.

Vi vil med dette avgi våre svar vedrørende studentombud, forebygging og forhindring av seksuell trakassering, og tilrettelegging for elever med særskilte behov.

Studentombud

Dysleksi Norge støtter forslaget om å lovfeste at alle studenter skal ha tilgang til et studentombud og at studentombudet skal ha en uavhengig stilling.

Dysleksi Norge er, på lik linje med enkelte andre høringsinstanser, kritiske til at det enkelte studiested selv skal bestemme sitt mandat.

Forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering

Dysleksi Norge støtter forslaget om å ta inn bestemmelser om utdanningsinstitusjoners plikt til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering i universitets- og høyskoleloven og i fagskoleloven.

Tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne og særskilte behov

Dysleksi Norge støtter forslagene til endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven, som bedre harmoniserer med bestemmelsene om tilrettelegging i likestillings- og diskrimineringsloven.

Dysleksi Norge mener likevel at lovtekstene kan harmonisere enda bedre. I likestillings og diskrimineringsloven nevnes lærested, undervisning, læremidler og eksamen særskilt. Selv om studentene derfor er sikret disse rettighetene gjennom denne loven, kunne med fordel universitets- og høyskoleloven vært enda mer tydelig på tilrettelegging gjennom å legge seg på den samme ordlyden.

Departementet viser til at funksjonsnedsettelser må avgrenses mot forbigående og eller bagatellmessige forhold. Dette burde vært klargjort tydeligere. Studenter med dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker, har vedvarende vansker. Det betyr likevel ikke at deres skriftspråklige ferdigheter, språklige ferdigheter eller matematiske ferdigheter er konstante. Dette er kanskje grunnen til at mange studenter med disse vanskene blir bedt om å levere ny dokumentasjon på sin diagnose. Avhengig av lengde på studiene, må noen studenter levere dokumentasjon flere ganger i det samme studieløpet. Dette virker lite hensiktsmessig da disse vanskene er vedvarende. Dysleksi Norge vil også bemerke at i mange tilfeller blir studentene bedt om å selv dekke kostnadene ved dette. Det kan beløpe seg opptil 10 000 kroner. Dysleksi Norge oppfordrer departementet til å være tydeligere på dette punktet for å unngå at det brukes unødvendig mye tid på dokumentasjon.

Mulig og rimelig tilrettelegging

Nåværende bestemmelse sier at det skal tilrettelegges så langt er «mulig og rimelig». Det foreslås en presisering der studenter med særskilte behov har rett til «egnet tilrettelegging». Tilretteleggingen skal ikke innebære en «uforholdsmessig byrde» for utdanningsinstitusjonen. Det presiseres fortsatt at tilretteleggingen ikke må føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Dysleksi Norge er enig i at tilretteleggingsplikten skjerpes når elevene gis rett på egnet tilrettelegging som ikke er en uforholdsmessig byrde, fremfor at det skal tilrettelegges så langt det er mulig og rimelig.

Dysleksi Norge vil likevel bemerke at det også er utfordringer knyttet til formuleringen at tilretteleggingen ikke må føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Vi må samtidig presisere at vi er enig i dette som prinsipp. Det finnes flere eksempler der tilrettelegging kan gå på bekostning av de faglige kravene som stilles.

Utfordringen er snarere selve vurderingen av når tilretteleggingen går på bekostning av de faglige kravene som stilles. En slik vurdering forutsetter kunnskap om det enkelte studium, men også kunnskap om hva den enkelte tilretteleggingsform avhjelper.

En naturlig tilretteleggingsform for studenter med skrivevansker, er skrivehjelpemidler eller muntlig eksamen. En del studenter får avslag på søknad om slik tilrettelegging fordi studiestedet mener det går på bekostning av de faglige kravene som stilles. Ofte begrunner de det med at skriftlige ferdigheter er viktige i det yrket studentene går inn i. Dysleksi Norge mener at det må forventes av studiestedene å vurdere slike søknader bedre. Det må forventes at de også tar stilling til hva den bestemte tilretteleggingsformen er egnet til å avhjelpe. En person med dysleksi kan ha gode skriftspråklige formidlingsferdigheter, men likevel ha problemer med ortografisk skriving. Kort sagt: De kan være gode til å formidle skriftlig, men ikke til å stave. Studenter med spesifikke språkvansker, kan ha helt andre utfordringer enn dette igjen.

Det fremstår som svært urimelig å hevde at skriftspråklige ferdigheter som staving – for hånd – er så avgjørende for yrkesutøvelse i arbeidslivet i dag og i fremtiden, i så mange yrker.

I saker som klages inn til LDO, er vår erfaring at LDO vanskelig kan overprøve de faglige vurderingene til studiestedets vurdering av de faglige kravene som stilles i det enkelte studieløp. Dysleksi Norge mener det bør vurderes å omtale ulike tilretteleggingsformer i et rundskriv. I et slikt rundskriv bør også studiestedets anledning til å standardisere tilretteleggingsløsninger, f.eks. gjennom å kun tillate bruk ev ett bestemt produkt/dataprogram, omtales.

Det vil bidra til likere behandling og en mer forsvarlig vurdering av ulike tilretteleggingsformer og de ulike utfordringene til personer med ulike typer funksjonsnedsettelser. I dag er disse forskjellene for store.

Økonomiske konsekvenser

Departementet skriver at ettersom lovforslagene reflekterer gjeldende rett vil ikke administrative eller økonomiske kostnader øke. Dysleksi Norge erfarer at mange studenter får avslag på søknader om forholdsvis ukompliserte tilretteleggingstiltak med økonomiske begrunnelser. Departementet bør derfor se på om utdanningsinstitusjonene har tilstrekkelig med ressurser for å kunne sikre eksisterende lovverk.

 

Vennlig hilsen

Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge

 

 

På vegne av

 

 

Knut Rinden                                                    Sofie Eline Finneid

Leder Dysleksi Norge                                       Leder Dysleksi Ungdom

Vedlegg