Forsiden

Høringssvar fra Høgskolen i Østfold

Høringssvar fra Høgskolen i Østfold

Dato: 26.11.2018

Svartype: Med merknad

Ved Høgskolen i Østfold er høringsprosessen lagt opp slik at samtlige fagavdelinger og tekn.adm-enheter har blitt gjort kjent med innholdet i høringsnotatet, og samtidig gitt mulighet til å utarbeide interne høringssvar. Disse uttalelsene er koordinert på sentralt nivå ved høgskolen. Nedenfor følger merkandene til lovforslagene basert på høringsprosessen som er gjennomført ved vår institusjon. 

Ad. plikt til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering

Høgskolen i Østfold støtter tydeliggjøringen av utdanningsinstitusjonenes plikt til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering, slik det fremgår av forslaget til ny lovtekst.


Ad. ordningen med studentombud

Høgskolen i Østfold støtter departementets forslag om å lovfeste ordningen med studentombud, og at institusjonene gis en frihet til å finne løsninger som er tilpasset lokale forhold og behov. Høgskolen i Østfold og NMBU har nylig tilsatt et felles studentombud i 80 % stilling (40 % ved hver av institusjonene). Studentombudet er tilsatt i fast stilling. 

Høgskolen i Østfold forstår argumentene for å kunne tilsette studentombud i åremålsstillinger, men vil understreke at det etter høgskolens vurdering er viktig med kontinuitet i stillingen for at den skal fungere best mulig overfor studentene. Det tar tid å sette seg inn i en ny stilling. Stadig bytte av personer i slike fristilte stillinger som studentombudsstillingen er, kan påvirke kvaliteten på arbeidet som blir utført og dermed tjenesten som tilbys studentene. Høgskolen i Østfold er derfor av den oppfatning at bruk av fast tilsetting må være det primære, og at eventuell bruk av åremålstilsetting for studentombud må benytte den øvre delen av åremålsskalaen – 6 år. Vi støtter fornyelse av åremålskontrakten.

Ad. harmonisering av likestillings- og diskrimineringslove og UH-loven – tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne og særskilte behov

Høgskolen i Østfold støtter harmoniseringen mellom likestillings- og diskrimineringsloven og universitets- og høyskoleloven, og dermed den endringen som er foreslått i universitets- og høyskolelovens § 4-3 (3).

Høgskolen i Østfold ønsker å tilføye at bestemmelser om å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter i et inkluderende læringsmiljø også bør gjelde studenter med et annet morsmål enn norsk.

Det å tilegne seg nødvendig kompetanse i norsk fagspråk til å kunne uttrykke egne faglige synspunkter og kommunisere i faglige termer, er en sentral del av studie- og yrkeskompetansen innen norskspråklig høyere utdanning. Utdanninger og yrker er svært forskjellige med tanke på hvor språklig komplekse situasjoner studentene skal mestre, mens opptakskravet i norsk stort sett er felles (gsk-kravet). Dette bør innebære at lærestedene får et formelt ansvar for å tilrettelegge for likeverdige læringssituasjoner uavhengig av om man tilhører en språklig minoritet i utdanningen. Følgene av en slik bestemmelse bør være at lærestedene utvikler tiltak for språklig inkludering som for eksempel språkopplæring i fagspråk, tilrettelagte studieløp som består av en kombinasjon av språkopplæring og det ordinære studieprogrammet, tilrettelegging på eksamen m.m.

Det å ha et annet morsmål enn norsk er naturligvis ikke en funksjonsnedsettelse i medisinsk forstand. Hovedpoenget er imidlertid at studenter med et annet morsmål enn norsk opplever barrierer med tanke på likeverdige muligheter for å oppnå læringsresultater og fullføre en utdanning, spesielt ved utdanninger av lavere grad.

Frafall eller svakere læringsresultater enn majoritetsstudentene forsterker barrierer som allerede eksisterer for kandidater med en annen etnisk bakgrunn i overgangen til arbeidsmarkedet. Disse kandidatene møter altså langt på vei de samme hindre som studenter med funksjonsnedsettelser i studiesituasjonen og i overgangen til arbeidslivet.

En av høgskolens fagavdelinger har påbegynt et arbeid knyttet til tilrettelegging for studenter med andre morsmål enn norsk i en av sine utdanninger. Erfaringene her er svært gode, og det ses på muligheten til å utvide ordningen til å gjelde flere studier.