Forsiden

Høringssvar fra Henning Horne

Ubehandlet tema

Dato: 17.03.2015

Svartype: Med merknad

Et gjennomgående tema i NOUen er at fagskolene må være "rustet for raskt å kunne tilpasse seg stadige endringer i samfunnets kompetansebehov.» (NOU s102), Rapporten omhandler etter min mening i liten grad hvordan lærere skal bli rustet til dette.

 

NOU s102 skriver: «Det har de siste årene vært spesielt stor oppmerksomhet om lærerutdanningene og på betydningen av – og behovet for – etter- og

videreutdanning av lærere. Kontinuerlig oppdatering av fagkunnskap er en særlig viktig side innenfor det vi definerer som yrkesrettet utdanning på alle nivå.»

 

Dette er et fokus lærer på fagskolen i ingen grad har sett. Fokuset og tilbudene har kun vært rettet mot den videregående skolen. Statlige og kommunale støtteordninger for etterutdanning av lærere har kun i teorien gitt fagskolelærer mulighet til å benytte seg av ordningene. Disse tilbudene har ikke en gang vært i nærheten av å være relevante for programfagene på fagskolen. Det ville også overraske meg stort om noen fagskolelærer her til lands noen gang har blitt kvalifisert til å benytte seg av noen av disse tilbudene. Mens lærere innen videregående skole har opplevd et revolusjon innen etterutdanningstilbud har det vært det stikk motsatte for fagskolelærere. Siden ingen av utdanningstilbudene over statlige eller kommunale ordninger har passet for fagskolelærere, har midler til etterutdanning måttet hentes over skolens ordinære budsjett. Når man samtidig vet at fagskolenes budsjetter har blitt strammere og strammere, sier det seg selv at etterutdanning av lærere ved fagskolen mildt sagt ikke har opplevd gode kår.

   

Rapporten belyser etter min mening i for liten grad læreres mulighet for etterutdanning innen fagkompetanse, selv om den nevne yrkespedagogisk etterutdanning spesielt, uten noen dypere begrunnelse av viktigheten av dette (NOU S 106.). Videre slår rapporten fast at: «Utvalget mener at fagskolene må bli mye mer dynamiske ved å kunne tilby etter- og videreutdanninger, spesialiseringer, fordypninger osv». (NOU s92). For å få til dette er det viktig å ha faglige oppdaterte lærer. Den typiske fagskolelærer har lang yrkeskarriere før han/hun har startet som lærer etter en kortere praktisk pedagogisk utdannelse. Vedkommende kan ha sin faglig teoretiske utdannelse så langt tilbake som 30-40 år tilbake i tid. Dette er vanligvis ikke noe problem når vedkommende underviser innenfor det relativt smale fagområde han/hun har hatt sin yrkeskarriere innenfor. Men dette fagfeltet dekker som oftest kun et tema. Størstedelen av undervisningen vedkommende derfor gir er innenfor et område hvor han har sviktende teoretiske grunnlag for å undervise, og heller ikke tilstrekkelige muligheter for å etterutdanne seg. Den manglende praktiske erfaringen læreren sitter med i slike tilfeller, kan til dels kompenseres med å spille på studentenes praktisk erfaring, noe som igjen gir læreren teoretisk innsikt over tid. Men den manglende fagkompetansen læreren har, mangler også studentene (det er jo for å få denne de går på fagskolen). Dette gjør undervisningssituasjonen demotiverende, lite lærerik og frustrerende både for lærere og studenter. Denne situasjonen gjør også at lærere med gode grunn kan virke lite motivert til å være med på endringer overgangene til nye studietilbud vil gi, da dette til syvende og sist vil medføre at lærerne må undervise i fag de ikke har teoretisk kompetanse i, og heller ingen reell mulighet til å etterutdanne seg i.

 

Det at den typiske fagskolelærer ofte har sin teoretisk utdannelse langt tilbake i tid gjør også at samfunnsmessige veldig viktige oppgaver som har hatt stor faglig utvikling den siste tiden vil kunne bli skadelidende. Disse områdene som vil kunne trenger velkvalifiserte studenter i fremtiden, er ofte områder hvor fagskolelærer har lite fagkompetanse i dag. Eksempler på slike fagområder er fornybare energikilder og miljøvern. Innen disse viktige fagområdene er den teoretisk utdannelse (og praksis) oftest helt fraværende hos fagskolelærere. Hvis tendensen med at det først og fremst er eldre yrkesutøver med teoretisk utdannelse langt tilbake i tid som velger en avsluttende yrkeskarriere som fagskolelærere, tror jeg det vil ta 20-30 år før fagskolen kan inneha det jeg anser som nødvendig kompetanse til å kunne gi sine studenter de holdninger, kunnskap og innsikt som et moderne samfunn og arbeidsliv krever.