Forsiden

Høringssvar fra Høgskolen i Sør-Trøndelag

NOU2014-14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg. Høringssvar fra Høgskolen i Sør-Trøndelag

Dato: 23.03.2015

Svartype: Med merknad

Høgskolen i Sør-Trøndelag viser til høringsbrev av 19.12.2014 om NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg og takker for muligheten til å gi høringssvar. HiST noterer seg at Kunnskapsdepartementet ber om at uttalelsene skal organiseres etter samlet liste med tiltak i kapittel 11.10 i NOU 2014:14.

HiST har invitert hele organisasjonen til å gi innspill til denne høringen og har deltatt i samtaler med andre aktører, slik som Sør-Trøndelag fylkeskommune, LO og NHO, om NOUen. Det er viktig å peke på at Høgskolen i Sør-Trøndelag oppfatter sin rolle overfor fagskoleutdanningen først og fremst som avtaker av kandidater. HiST er opptatt av at fagskolekandidater som søker på høyere utdanning skal ha høy faglig kompetanse og være berikende til våre utdanninger og vårt studiemiljø, og at fagskoleutdanningen muliggjør at fagskolekandidater får en kompetanse etter endt høyskoleutdanning tilsvarende som studenter med annet opptaksgrunnlag. Pr i dag ser HiST at det er varierende kvalitet på utdanningene som tilbys ved fagskolene og at vår kanskje primærmålgruppe fra fagskolene, fagskolekandidater med teknisk fagskole, har hatt en tilbakegang i formalkompetansen jamfør kandidater som sluttførte sin utdanning under tidligere rammeplaner for disse utdanningene.

HiST støtter de fleste av utvalgets analyser og påpekninger med tilknyttede forslag og mener at NOUen gir et godt grunnlag for videre utvikling av fagskoleutdanningene.

Universitets- og høyskolerådet har delt sine innspill til NOUen med aktørene i UH-sektoren. Det er betimelig å trekke frem følgende avsnitt fra UHRs brev som sammenfaller godt med HiSTs eget ståsted «UHR mener fagskoleutdanningen vil tjene på å fokusere på å være et godt tilbud om videreutdanning for dem med yrkesfaglig utdanning (fagbrev mm). Det understrekes fra mange hold at økt satsing på fagskoleutdanning ikke må føre til en akademisering av fagskoleutdanningene. Utdanningsnivået har, og skal fortsatt ha, en mye tettere og mer kortsiktig bestiller-utførerfunksjon i samspill med yrkeslivet. All høyere utdanning under UH-loven skal være forskningsbasert. Går man inn for å sidestille fagskoleutdanning med høyere utdanning (jfr. figur 7.2), vil resultatet lett kunne bli at fagskoleutdanning nasjonalt og internasjonalt blir oppfattet som faglig svakt forankret i forhold til utdanning fra universiteter og høgskoler, i stedet for å være sterke på yrkesfaglige premisser».

HiST vil videre signalisere vår tvil til formålstjenligheten av tiltakene «Staten skal gjennomføre lov- og regelverksendringer med sikte på å innføre institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier for fagskolene. En slik godkjenning skal være en forutsetning for å kunne kalle seg akkreditert fagskole. Akkrediterte fagskoler kan selv opprette utdanninger innenfor de økonomiske rammene myndighetene setter», og «Universiteter og høyskoler bør gjøre grundigere vurderinger om innpass av fagskoleutdanning i høyere utdanning basert på de ulike utdanningenes samlede læringsutbytte.» Det råder også en viss skepsis til hensiktsmessigheten av tiltaket «Staten skal stille lovfestet krav om praksis i all fagskoleutdanning under forutsetning av en bred definisjon av praksisbegrepet».

HiST er opptatt av å ha høyest mulig kvalifiserte søkere og vurderer det som formålstjenlig at Kunnskapsdepartementet i forskrifts form gir tydelige regelverk om kvalitativt og kvantitativt nivå på innhold i fagskoleutdanningene og at NOKUT har et ansvar for å akkreditere den enkelte utdanning og kvalitetssikre nivået. Det vektlegges i kapittel 8 at den enkelte UH-institusjon har de beste faglige forutsetningene for selv å vurdere innpass. Dette perspektivet stiller HiST seg bak og finner det også viktig å vise til at universitets- og høyskoleloven ikke legger til rette for at innpass skal gjøres med noen grad av automatikk, jf. uhl § 1-5 om faglig frihet. De faglige frihetene i UH-sektoren ligger også som prinsipp for uhl § 3-5 om faglig godkjenning, og aktørene ser at selv mellom institusjoner under uh-loven vil faglig godkjenning være til gjenstand for en grundig vurdering om fag, eksamen o.l. oppfyller de faglige krav ved gjeldende institusjon. Med dette sagt vil det dog være en klar forbedring av fagskolekandidatenes muligheter til å planlegge tertiær utdanning om NOKUT akkrediterer den enkelte utdanning. Det vil forenkle arbeidet for institusjoner under uhl i innpassingssaker når hver enkelt fagskoleutdanning ikke må gås grundig etter i sømmene for å kunne vurdere faglig fritak, godskriving eller godkjenning.

Likegyldig av om NOKUT akkrediterer den enkelte utdanning eller fagskole vil høgskolene og universitetene gjennomgå den enkelte søkers bakgrunn for å vurdere innpassing i det enkelte tilfelle. Det er ikke enkelt å se for seg hvordan tiltaket «universiteter og høyskoler bør gjøre grundigere vurderinger om innpass av fagskoleutdanning i høyere utdanning basert på de ulike utdanningenes samlede læringsutbytte» skal implementeres. Det samlede læringsutbytte for en utdanning gir ikke godt nok holdepunkt for å gi innpass som blokk inn i utdanninger i UH-sektoren. Det vil kunne være anledninger hvor den enkelte uh-institusjon samarbeider med den enkelte fagskole om utviklingen av en utdanning, som derved kan føre til en mindre komplisert prosess for innpass av en del fag fra fagskolen for den enkelte fagskolekandidat, men en nasjonal godkjenning av utdanningstyper for innpass er ikke forenelig med institusjonenes faglige fullmakter.

Det er viktig å poengtere her at praksis på fagskole i svært liten grad vil kunne gi faglig grunnlag for innpasning av kompetanse. Praksis på fagskole er en læringssituasjon, og kan ikke anses som å gi anledning til å hjemle søknader om innpass av praksis i uhl § 3-5 andre ledd andre punktum om realkompetanse.

HiST viser til at opptaksgrunnlaget er vesentlig for fagskoleutdanningene, se kapittel 8.4.4. Også her vurderer HiST det til at det er positivt om NOKUT akkrediterer den enkelte utdanning, for slik å nasjonalt garantere for et faglig nivå. HiST ser behovet for å høyne kravene til realfag i teknisk fagskole. Dette kan gi fagskolekandidatene opptaksgrunnlag for bl.a. ingeniørstudier. HiSTs studenter med fagskolebakgrunn må pr i dag ta ekstra realfag etter fagskolen før de kan søke på våre ingeniørstudier. Studenter med fagskolebakgrunn er en berikelse for studiemiljøet, og HiST ser det som uheldig at de «kaster bort» ett år etter fagskolen på å få opptaksgrunnlaget, som relativt uproblematisk kunne vært sikret gjennom de ordinære fagskoleutdanningene på teknisk fagskole. Det må samtidig synliggjøres at Y-vei og tremesterordning i ingeniørutdanningene er gjenstand for diskusjon, det vil være strategisk riktig å planlegge fagskolenes fremtidige utvikling uten overdreven hensyntagen til disse to mulige veiene gjennom en ingeniørutdanning.

HiST vurderer det kanskje viktigste tiltaket i NOU 2014:14 som å være «Fagskolene bør øke sin innsats for å synliggjøre fagskolen som en attraktiv karrierevei». Fagskoleutdanningens identitet i kraft av seg selv, er et av hovedpunktene i HiSTs diskusjoner med andre aktører. Både de offentlig og det private næringslivet samt institusjonene i UH-sektoren ser nytten av sterke fagskoleutdanninger. Dette må være utdanninger som viser sin nytteverdi uten å være primært som annerledes vei til samme kompetanse som ved høyskoler eller som opptaksgrunnlag for disse. Fagskoleutdanningenes posisjon i utdanningssektoren og i næringslivet vil kun befestes av utdanningene selv. HiST ser det derfor som positivt at fagskoleutdanningene fortsatt benevnes ved begrepet «fagskolepoeng». Fagskolepoeng er enheter som er tatt ved et annet utdanningsslag enn hva er tilfelle med studiepoeng. Det er positivt å ha ulike begreper for å tydeliggjøre dette skillet og å presentere utdanning ved fagskolen som noe annet enn en høyskole- eller universitetsutdanning.

 

Med hilsen             

 

Gunnar Bendheim                                                        Olve Hølaas

studiedirektør                                                               seniorrådgiver