Forsiden

Høringssvar fra Chr. Thams fagskole - Sør-Trøndelag

Høringssvar NOU 2014 14 fra Chr Thams fagskole

Dato: 25.02.2015

Svartype: Med merknad

Styret for Chr Thams fagskole besluttet i møte 10. februar 2015 å sende følgende høringssvar:

Chr. Thams fagskole er en offentlig fagskole eid av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Skolen tilbyr et bredt spekter av utdanninger innen teknisk fag og helsefag. Chr. Thams fagskole samarbeider med andre institusjoner i fylkeskommunen for å utvikle nye utdanningstilbud innen andre områder, slik som landbruksfag, kystskipper for kystfiskeflåten o.l.

 

Chr. Thams fagskole er enig i hovedlinjene i NOU 2014:14 og vil kommentere enkelte punkter i tilknytning til utvalgets oppsummering i kapittel 11.10

 

Utvalgets anbefaling

Skolens kommentar

 

Staten bør:

 

-         foreta en gjennomgang av fagskoleloven og studentsamskipnadsloven for å styrke studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentsamskipnader.

Skolen er enig i at studentenes rettigheter bør styrkes slik at fagskolestudentenes rettigheter blir mest mulig likestilt med det studentene har i øvrig tertiærutdanning.

-         vurdere endringer i lov og forskrift for å beskytte grader for fagskolekandidatene, herunder vurdere om to års fagskoleutdanning skal gi graden fagskolekandidat.

Skolen opplever at studentene er opptatt av titler og grad etter endt utdanning. Det vil være en styrke om det blir en felles nasjonal standard på dette.

-         sørge for at fagskolene har tilstrekkelige rammebetingelser til å kunne tilby fleksible utdanningstilbud, herunder nettbasert utdanning.

Fagskolesektoren har over mange år vært underfinansiert. Det er viktig at bevilgningene holder tritt med studenttallet.

-         igangsette en prosess med det formål å overføre eierskapet av de offentlige fagskolene fra fylkeskommunene til staten. Fagskolene bør organiseres som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Vi tror det vil styrke fagskolen at eierskapet overføres til staten. Det vil forhåpentligvis føre til en mer enhetlig politikk og det vil i større grad likestille fagskolene med uh-sektoren.

-         igangsette en prosess som skal lede til å redusere antallet fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvaliteten. Tallet på offentlige fagskoler bør anslagsvis reduseres til mellom fem og ni.

Vi ser at de mange små fagskolene kan være utfordrende og at det kan være fordeler med å lage større enheter.

Vi vil imidlertid også peke på at et av fagskolens mange konkurransefortrinn er at de er desentralisert og ligger utenfor de store byene. «Fagskolen er distriktenes skole» innen tertiærutdanningen.

De desentraliserte fagskolene som ofte er samlokalisert med videregående skoler, er også en viktig ressurs for distriktene.

-         samordne all finansiering av fagskoler under én finansieringsordning for fagskoler som gjøres til et statlig ansvar under Kunnskapsdepartementet.

-         sørge for at en ny finansieringsordning for fagskoler bygger på prinsippet om reell kostnadsdekning for fagskoleutdanning, og foreta en grundig kartlegging av kostnadene knyttet til drift og utvikling av forskjellige typer fagskoleutdanninger.

-         innføre en finansieringsordning i tråd med utvalgets «Kandidat-studentmodell med utviklingsmidler». Systemet bør bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklingsmidler. Systemet bør baseres på differensierte kategorier med tilhørende satser.

-         tilføre fagskolesektoren nye friske midler, gjennom en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning, og med friske utviklingsmidler som bør utgjøre om lag 15–20 prosent av budsjettrammen.

Reell kostnadsdekning er kanskje den viktigste enkeltfaktor for å styrke fagskolen som utdanningsvei og for å heve kvaliteten i utdanningen.

Finansieringssystemet bør være slik at økonomien til skolene blir forutsigbar og minst mulig sårbar for svingninger i studenttall.

Økonomien bør være så robust at det er rom for utviklingsarbeid.

 

Utvalgets «Kandidat-studentmodell med utviklingsmidler» kan synes som en god løsning.

-         dimensjonere antall studieplasser i sektoren gjennom etablering av en opptaksramme og tildeling av studieplasser på bakgrunn av dokumenterte kompetansebehov og innspill fra Nasjonalt fagskoleråd og de nasjonale fagrådene. Dimensjoneringen bør defineres som et styringsvirkemiddel for staten.

 

Vi ser det som ønskelig at dimensjonering av studieplasser i større grad tar hensyn til dokumenterte kompetansebehov i samfunnet og ikke bare ut fra søkertall slik som i dag.

 

Fagskolene bør:

 

-         bidra aktivt i en strukturprosess med det formål å bygge mer robuste fagskoler, både faglig og administrativt.

Dersom det skal gjøres noe med fagskolestrukturen i Norge, er det viktig at fagskolene får ta aktiv del i prosessen.

 

Universiteter og høyskoler bør:

 

-         gjøre grundigere vurderinger om innpass av fagskoleutdanning i høyere utdanning basert på de ulike utdanningenes samlede læringsutbytte.

 

Utvalget peker på at fagskolen av mange oppleves som en blindvei i det norske utdanningssystemet og derav viktigheten av at det etableres hensiktsmessige overganger mellom fagskole og høgskole/universitet og visa versa.

Mange fagskolestudenter er svært frustrerte over at to års skolegang ikke gir uttelling ved opptak til høgskole. Det er også svært uheldig at det er så ulik praksis fra høgskole til høgskole.

 

Fagskolepoeng vs. Studiepoeng

Fagskoleutvalget har lagt fram en delt innstiling i forhold til omfangsbegrepet. Chr. Thams fagskole mener det er avgjørende viktig at det innføres studiepoeng på lik linje med uh-sektoren. Viktige argumenter for studiepoeng er:

  • All tertiærutdanning bør ha samme omfangsbegrep. Det gir et helhetlig bilde av hele sektoren.
  • Det vil øke fagskolens anseelse og attraktivitet
  • Det vil kunne forenkle overgangene mellom fagskole og uh-sektor
  • Det er et sterkt ønske fra studentenes egen organisasjon, ONF.
  • Også deler av næringslivet har et ønske om enhetlig omfangsbegrep