Høringssvar fra Skien kommune

Høringsuttalelse på notat om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven – innføring av krav om at kommuner og helseforetak skal avtale hvordan de sammen skal planlegge og utvikle tjenestene

Skien kommune takker for muligheten til å komme med innspill til foreslåtte endringer i helse- og omsorgstjenesteloven. Høringen er behandlet i kommunalområdet Helse og velferd og kommunalområdet utdyper gjerne dets perspektiver ved behov.

Skien kommune støtter formålet med lovendringen om å legge opp til mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester og bedre utnyttelse av ressursene i helse- og omsorgstjenesten gjennom bedre felles planlegging. Det vil kunne understøtte et mer helhetlige, enhetlige og koordinerte pasientforløp og dette er viktige felles mål for kommuner og helseforetak.

Innspill særlig knyttet til Helsefellesskapene:

• Kommunen er positiv til å inngå i et helsefellesskap og er i prosess med lokalt foretak (STHF) for å få dette etablert. For STHF vil dette innebære helsefellesskap med et større antall kommuner med betydelig ulik kommunestørrelse. Dette leder til at Skien kommune vil ha oppmerksomhet rundt helsefellesskapets evne til omforente tiltak og planer for alle deltakende kommuner.

• Kommunen støtter begrunnelsene, prinsippene og perspektivene som helsefellesskapene skal bygges på.

• Kommunen støtter forslaget om de 4 pasientgruppene som helsefellesskapene særlig bør utvikle gode tjenester for, og mener dette er riktige pasientgrupper å fokusere på.

• Kommunen er positiv til at fastlegene inkluderes i helsefellesskapene med bakgrunn i deres plass i det kommunale tjenestetilbudet. Dette vil sikre god forankring i følge med endringer i ansvarsområdene mellom kommune, fastleger og helseforetak.

• Kommunen er positiv til brukerinkludering da deres perspektiver er viktige for å nå formålet. Både fastleger og brukergrupper er viktig for å få på plass konkrete tiltak og planer.

• Høringsnotatet er innrettet på samarbeidet mellom kommuner og helseforetak (HF), men det fremkommer i liten hvordan kommunene skal samarbeide med det regionale helseforetaket (RHF) hva angår planlegging og utvikling av tjenester, utover at det er bestemmes av RHF. I dag samarbeider kommunene i praksis på HF-nivå, hvilket gjør at kommunen har mindre deltagelse i arbeidet med de overordnede regionale planene til helseforetakenes (HF), utover deres høringsrunder. Eksempel på aktuelt område det må samarbeides tett, er innholdet i «nasjonale helse og sykehusplan» hvor hjemmebehandling og helseteknologier områder som i stor grad vil påvirke den langsiktige utviklingen av de kommunale helse og omsorgstjenestene i årene fremover.

• Den gjensidige forståelsen av kommunenes og helsefelleskapenes handlingsrom for respektive tjenestetilbud er kritisk for at formålet skal realiseres. Utfordringer rundt de økonomiske incentivene i samhandlingsreformen og aktørenesøkonomiske rammer kan bli styrede for realisering av formålet med Helsefellesskapene. Kommunal autonomi og deltakende kommuners ulikheter, vil også utgjøre en utfordring i forhold til å få omforente planer og tiltak. I rammene for deltakerne i helsefellesskapet ligger det få mekanismer for håndtering av uenighet og perspektivulikheter.

• Det forespørres en vurdering av om høringsnotatet bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, e.l., hvor Skien kommunes vurdering er at høringslisten er utfyllende.

  Ytterligere innspill og perspektiver som vurderes å kunne påvirke muligheten til å realisere formålet med Helsefellesskapene:

• Samhandlingsreformen virker i hovedsak etter intensjonen for det store antall pasienter, særlig innenfor somatikk. Det vurderes å være en riktig utvikling at flere skal ivaretas i eget hjem og at både spesialisthelsetjenestebehandling og kommunal helse og omsorgstjenester gis med det som utgangspunkt.

  Gitt denne utviklingen bør det vurderes atom forskrift om betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter vurderes å evalueres og eventuelt revideres. Spesielt gjelder dette for kravet om å være på døgnopphold for å være innlagt i spesialisthelsetjenesten, hvor særlig de pasienter som har komplekse lidelser med behov for omfattende kommunale tjenester hvor ressursbruken overskrider døgnkostnaden med overliggere.

  Noen utskrivningsklare tjenestemottakere har behov forhøy kompetanse over lang tid som kan innebære både medisinsk og/eller psykologkompetanse, samtidig som det skal gis omfattende kommunale tjenester. Disse vil ofte også være i behov av et tilpasset boligtilbud. For kommunen vil sammensetningen av disse tjenestene bli meget ressurskrevende. Det stilles høye krav til forsvarlige tjenester, så vel faglig nivå som til ivaretagelse av HMS. Kommunen har gjennom nåværende rammer begrenset mulighet til å adressere perspektiver og forståelser knyttet til «ferdig behandlet», «utskrivningsklar», og om det er foretak eller kommunen som best ivaretar ansvaret for disse pasientene. Problemstillingen retter seg særlig til utfordringer innenfor rus og/eller psykiske lidelser derfor skrift og juridiske rammer bør vurderes evaluert mot reformens mål og hensikt.

  Ovennevnte perspektiver trekkes frem i denne høringen med bakgrunn i formålet med lovendringen om bedre utnyttelse av ressursene, mer helhetlig tjenestetilbud og høringens formål om at kommuner og helseforetak skal utvikle samarbeidet til å bli likeverdige partnere.

• Kommunens konklusjon er at endringsforslaget til loven er riktig og bør innføres. Det er usikkert om denne lovendringen, som omhandler hvordan kommuner og helseforetak skal samhandle, er en nødvendig og/eller tilstrekkelig endring for at «kommuner og helseforetak må gå fra å være parter til partnere» og om incitamentene til ytterligere og tettere samarbeid er tilstrekkelige. Det vurderes at andre aktuelle deler av lovverket, forskrifter og veiledere legger rammer og premisser for samhandlingen, som kanskje i større grad utfordrer målbildet om likeverdighet. Gitt de forventede økte behovene i befolkningen for tjenester fra helseforetak og kommune, som følge av de demografiske endringene, vil rammene for samhandling mellom helseforetak og kommune være viktig å videreutvikle.

Høringssvaret har blitt behandlet i Utvalg for helse og omsorg i møte 14.10.2020 sak 53/20. Utvalg for helse og omsorg har besluttet å ta høringssvaret fra administrasjonen til orientering.