Høringssvar fra Oslo kommune

Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester avgir på delegert fullmakt Oslo kommunes høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementets forslag om å innføre krav om at kommuner og helseforetak skal avtale hvordan de sammen skal planlegge og utvikle tjenester.

Oslo kommune er positiv til høringsforslaget. Et krav om at partene skal beskrive konkret hvordan de vil planlegge og utvikle tjenestene sammen kan bidra til at pasientene får mer helhetlige tjenester. Oslo kommune støtter også forslaget om at det ikke lovfestes at partene skal lage en felles plan, men ser at et nytt punkt 13 kan bidra til å styrke helsefellesskapene.

Krav til at avtalene skal inngås av «kommunestyret selv»

Det er i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 6 lovfestet at samarbeidsavtalene skal inngås av «kommunestyret selv». Det vil i Oslo si bystyret. I tillegg har Kunnskapsdepartementet sendt på høring utkast til lovregulering på områder som gjelder samarbeid om barn og unge med særlige behov, og som foreslås regulert i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 6. Også denne avtalen skal dermed inngås av «kommunestyret selv», noe som betyr at det ikke er anledning til å delegere denne myndigheten.

Det er Oslo kommunes mening at dette er urimelig detaljstyrende og en uhensiktsmessig måte å organisere arbeidet på. I Oslo kommunes fullmaktsstruktur er det i utgangspunktet lagt til grunn at byrådet kan inngå samarbeidsavtaler i kraft av å være leder for administrasjonen, med forbehold om at enkelte forutsetninger er oppfylt. Med bakgrunn i dette foreslår Oslo kommune at det i stedet kan stå følgende i kapittel 6:

«kommunestyret eller den kommunestyret delegerer….».

Oslo kommune forutsetter at innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan ikke skal avgis av bystyret.

Kommentarer om samarbeidet mellom Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune

I forslag til nytt punkt 13 er det foreslått at avtalen som skal inngås skal gi en beskrivelse av hvordan kommunen og helseforetaket sammen skal planlegge og utvikle tjenestene. Forslaget bygger på Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 – 2023 der det presiseres at kommunen og helseforetaket skal møtes som likeverdige partnere for å kunne skape en mer sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste til de pasientene som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgstjeneste. Dette gir Oslo kommune sin tilslutning til, men med enkelte kommentarer om hvordan dette arbeidet er organisert i Oslo.

Ut fra høringsnotatet ser det ut til at departementet forutsetter at Helse Sør-Øst RHF (HSØ) ikke skal delta i helsefellesskapet. Til dette vil Oslo kommune bemerke at HSØ har stor betydning for Oslo kommune med sin størrelse og særlige organisering. Det er nødvendig for Oslo kommune å videreføre dette samarbeidet på regionalt nivå.

Oslo kommune har tidligere inngått en overordnet avtale med HSØ om samhandling med kommunen. Avtalen regulerer kontakt mellom kommunen og HSØ. Avtalen omfatter et samarbeidsutvalg der Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg sykehus og Sunnås sykehus deltar. Mellom hvert enkelt av lokalsykehusene og Oslo kommune er det i tillegg etablert sektordirektørmøter. Oslo kommune har inngått totalt 10 tjenesteavtaler med hver av de fire helseforetakene/sykehusene, en overordnet avtale, som inkluderte tidligere inngått avtale om tvistenemnd, og en tjenesteavtale for hvert av ni tjenesteområder. Tjenesteavtalene vurderes som viktige grunnlag for alt samarbeid.

Som oppfølging av disse avtalene er det inngått en rekke underavtaler mellom helseforetakene og bydelene på ulike tjenesteområder, blant annet om utskrivningsklare pasienter, om pasienter uten trygderettigheter, om spedbarn med spesielle behov, om psykisk helse og avhengighet, om bruk av ledsager inn i sykehus, om pasienter med behov for koordinerte tjenester ved utskrivning m.m.

I tillegg har Oslo kommune og HSØ fra før samhandlingsreformen en avtale om samarbeid og samhandling. Denne ble sist oppdatert i 2013. Denne avtalen regulerer Samarbeidsutvalget, samt også flere ulike former for møteplasser og samarbeid, blant annet kontaktmøtene mellom Oslo kommune og HSØ.

Nærmere om samarbeidet med private sykehus

Det er Oslo kommunes oppfatning at det i høringsnotatet er en manglende erkjennelse av rollen til de private ideelle sykehusene. Departementet har etter kommunens mening gitt en ikke helt presis beskrivelse av de samarbeidsavtaler og samhandling som er etablert. Det fremgår av høringsnotatet at Oslo kommune har avtaler med to helseforetak, men at de private sykehusene deltar i samarbeidet. Dette er ikke riktig. Det er viktig for Oslo kommune at ikke bare helseforetakene kan gi grunnlag for helsefellesskap, men at også private ideelle sykehus som ivaretar lokalsykehusfunksjon og akuttfunksjoner kan ha en slik rolle. De har det for Oslo kommune i dag, og det er viktig at disse rollene erkjennes og videreføres. Disse spørsmålene lovfestes ikke, men beskrivelsen av de faktiske forhold i lovforarbeidene må være korrekt. Dette er faktum som er bestemmende for forståelse av roller og ansvar i reguleringen, og i det framtidige samarbeidet.

Begge de to private sykehusene i Oslo har den samme rollen som helseforetakene, og begge er avtaleparter for hver sin sektor med fire bydeler. Det er således i praksis allerede etablert fire «helsefellesskap» på operativt nivå i Oslo kommune. Fellesskapene er knyttet til hver av de fire helseforetak/sykehus som har lokal/akuttsykehusansvar for bydelenes befolkning. Det er Oslo universitetssykehus HF (OUS), Akershus universitetssykehus HF (Ahus), Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg diakonale sykehus. Det er inngått likelydende avtaler mellom fire bydeler i hver av de fire seksjonene i Oslo kommune og de fire sykehusene i spesialisthelsetjenesten.

Oslo kommune mener det er viktig at det fra departementets side presiseres at også private, ideelle sykehus kan inneha den samme rollen som helseforetakene har i et «helsefellesskap». Det må også få betydning for hva som kan defineres som «helsefellesskap».

Kommentarer til innføring av helsefellesskap

Oslo kommune mener det bør være mulighet for en annen organisering av samarbeidet for en stor kommune med 15 bydeler og fire lokalsykehus enn for andre mindre kommuner. Dette må problematiseres i større grad enn det gjøres i høringsnotatet.

Oslo kommune har vurdert ulike modeller for etablering av helsefellesskap i tett dialog med HSØ og de fire Oslo-sykehusene. Det har vært naturlig å drøfte saken administrativt mellom HSØ og Oslo kommune, sist i møte 11.09.2020. HSØ skal imidlertid ikke selv delta i helsefellesskapet siden modellen legger opp til at HF/sykehus og tilhørende kommuner på den andre siden er partnere. Modellen er imidlertid basert på konsultasjonen mellom HSØ og Oslo kommune. Samarbeidsutvalget mellom Oslo-sykehusene og Oslo kommune, representert med bydeler og etater, behandlet saken 23.09.2020 og anbefaler modellen.

Oslo kommune er i en særstilling sammenlignet med andre kommuner i og med at kommunen mottar tjenester fra fire ulike sykehus. Det er derfor vurdert som hensiktsmessig at Oslo har ett helsefellesskap der alle sykehusene med sektoransvar (andrelinje sykehus) deltar på lik linje i stedet for at det opprettes fire ulike helsefellesskap.

Det er Oslo kommunes mening at denne løsningen bidrar til å sikre et godt samarbeid mellom sykehus og kommuner og samhandling på tvers av sektor og funksjonsdeling mellom sykehus. Dette vil igjen bidra til at innbyggerne får gode, likeverdige og sømløse tjenester uavhengig av bostedsadresse og tilhørighet til sykehus.