Høringssvar fra Oslo universitetssykehus HF
Forslag om å innføre krav om at kommuner og helseforetak skal avtale hvordan de sammen skal planlegge og utvikle tjenester.
Det foreslås at det til I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 6-2 første ledd skal tilføres følgende endringer:
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
Tillegg;
13. konkret beskrivelse av hvordan partene sammen skal utvikle og planlegge tjenestene.
Høringssvar
OUS takker for tilsendt Høringsforslag. Saksframlegget gir god bakgrunn for problemstillingene. OUS støtter intensjonen i lovforslaget. Vi er imidlertid noe usikre på om lovforslaget er nødvendig, og om en slik lovendring vil bidra til bedring i samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste.
De siste årene har vi hatt en felles handlingsplan for samhandling mellom OUS og våre 6 sektorbydeler. Felles planarbeid reflekterer enighet om behovet for samordning av tjenesteutvikling. Erfaringene er gode. Planarbeidet synligjør imidlertid behovet for en overordnet, forpliktende samhandlingsstruktur, slik helsefelleskapet kan legge til rette for.
Nasjonalt læringsnettverk for gode pasientforløp er et annet eksempel på felles tjenesteutvikling mellom OUS og Oslo kommune. Arbeidet har gitt større, felles innsikt i hvordan sykehus og kommune planlegging og utvikler av helsetjenestene for skrøpelige eldre og andre sårbare grupper.
Møteplass Oslo har også en felles handlingsplan, som rulleres fortløpende.
OUS ble i 2019 invitert til å gi innspill til Oslo kommunes lege-plan. OUS har ikke vært involvert i kommunens øvrige overordnede helseplanlegging, bortsett fra som høringsinstans til enkelte av planene. Dagens samarbeidsavtaler har ikke egne punkt om felles planlegging. Samarbeidsavtalene vil måtte justeres noe for å tilpasses innføring av helsefellesskap. Der kan punkter om samarbeid knyttet til utvikling og planlegging av tjenestene flettes inn, uavhengig av om dette er et lovpålegg. Et lovpålegg kan forplikte partene, men også virke avgrensende slik at samarbeidet i helsefellesskapet begrenses til å omfatte det som er lovpålagt.
Oslo har pr i dag tilgang til felles datagrunnlag gjennom Styringsdata for samhandling:
Helsefelleskapsmodellen som skal være virkemiddel til å realisere intensjonen i lovforslaget, er under innføring i hovedstadsområdet. For å få gode felles planprosesser må helsefelleskapene på den ene side bidra til forankring og forpliktelse på toppnivået. Lovforslaget vil kunne bidra til dette. På den andre siden må helsefellesskapene rigges slik at innspill og ideer fra strategiske og faglige samarbeidsutvalg og kliniske ad hoc utvalg etterspørres og kommer til anvendelse i planarbeidet. Vi ser en risiko for at helsefellesskapet, slik det er beskrevet i høringsnotatet, kan bli en «top-down» modell, hvor det operative, kliniske nivået ikke gis tilstrekkelig oppmerksomhet. Vår erfaring er at mange viktige innspill til planlegging og utvikling av tjenestene, nettopp kommer fra dette nivået. Når Helsefelleskapets innhold skal konkretiseres ytterligere, blir det vesentlig å legge til rette for at dette blir hensynstatt.