Høringssvar fra Fagråd for selvmordsforebygging i Vestfold og Telemark
LIVSKRISEKOORDINATOR FOR SELVMORDSFOREBYGGING OG ETTERVERN
Fagråd for selvmordsforebygging i Vestfold og Telemark foreslår at det opprettes en livskrisekoordinator i hver region eller kommune. Livskriseoordinatoren skal samordne rutiner, tilbud, rettigheter og tjenester i de ulike kommunene og bistå ansatte i kommunen, helsepersonell, pårørende og etterlatte. I tillegg skal rollen fremme tydeligere informasjon om tilbudene i regionen.
Vi foreslår at stillingen sikres finansiering over regionens eller kommunens budsjett og at staten legger til rette for dette. En livskrisekoordinator vil være et stort løft for det nasjonale arbeidet med psykisk helse, til en svært begrenset kostnad.
Fagråd for selvmordsforebygging i Vestfold og Telemark viser til e-post fra Helse- og omsorgsdepartementet 25. august 2020 der vi inviteres til å gi innspill om hvorvidt kommuner og helseforetak skal kunne avtale hvordan de sammen skal planlegge og utvikle tjenester.
Vårt forslag: Behov for en koordinator
Fagråd for selvmordsforebygging i Vestfold og Telemark mener det er nødvendig med en rolle i hver region eller i hver kommune (aktuelt i de mest folkerike kommunene) som har den overordnede oversikten over tilbud, slik at alle har de samme forutsetningene for å vite om og benytte seg av tilbudene. Dette vil både styrke tilbudene, synligheten og gjøre arbeidet i hver region eller kommune mer målrettet.
Vi foreslår at det opprettes en livskrisekoordinator som skal:
- Etablere et Informasjonssenter (online/fysisk) for aktuelle hjelpetilbud og tiltak i fylket/kommunene
- Etablere et Informasjonssenter (online/fysisk) og sørge for generelt god informasjon til pårørende og etterlatte om hjelpetilbud og oppfølging
- Bistå kommunens kriseteam
- Arrangere fagdager med bl.a kurs og seminarer for fagpersoner og pårørende/etterlatte og ev. andre. f.eks Vivat-kurs.
- Ha oversikt og løpende kontakt med aktuelle frivillige organisasjoner
- Ha en overordnet oversikt over rettigheter og andre praktiske spørsmål knyttet til selvmordsproblematikk
- Være en naturlig kontaktperson for skoler, arbeidsplasser og andre institusjoner i forbindelse med et selvmord
Hvorfor trenger vi en livskrisekoordinator?
Både kommunene og regionene har i dag utfordringer med samordning og koordinering av tjenester. Det finnes per i dag ingen overordnet rolle/stilling som sørger for samhandling og en felles retning, til tross for politiske mål om gode tjenester, både nasjonalt og regionalt.
Det finnes videre mange ansatte og frivillige med mye kompetanse innen sitt felt når det gjelder selvmordsforebygging og ettervern, men det fremstår i dag som tilfeldig av hvem, hva slags og hvor man får hjelp i de ulike kommunene. Organisasjoner og øvrig hjelpeapparat har ofte liten eller ingen kontakt med hverandre og de ulike instansene har begrenset kommunikasjon og oversikt over de ulike hjelpetilbudene og tiltakene i fylket.
Vi mener en koordinator vil bidra til at man kan få raskere og bedre hjelp, mer informasjon og dermed skape en tryggere kommune/fylkeskommune for ansatte, helsepersonell og pårørende. Det bør etableres på kommunalt eller fylkesnivå, avhengig av populasjon og kapasitet.
En livskrise-koordinator skal ikke behandle eller sitte på alle svarene, men vite hvem som kan.
Vi viser også til at det hvert år er ca. 600 mennesker som tar sitt eget liv i Norge. Man estimerer at det er ca. 10 etterlatte ved hvert enkelt selvmord, men realiteten er at antall etterlatte og berørte er langt fler. Av erfaring vet vi at det er svært ulik praksis og kvalitet på hjelpetilbudene i de ulike kommunene og fordi informasjonen om tilbudene ofte er lite tilgjengelig eller nettverksbasert, kan det være tilfeldig hvem som får støtte.
Vi mener at en livskrisekoordinator, som styrker tilbudene og bidrar til bedre informasjon, vil kunne redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til livskriser og selvmordsproblematikk. Dersom mennesker i kriser og pårørende/etterlatte får raskere hjelp og støtte ser vi at man raskere vil kunne komme tilbake i jobb, til skolen og et mer normalisert liv.
Om fagrådet
Fagråd for selvmordsforebygging i Vestfold og Telemark består av både helsepersonell og etterlatte og har brukt sin egen og pasienter/pårørendes erfaring til å fremme dette høringsforslaget.
Med vennlig hilsen
Fagråd for selvmordsforebygging i Vestfold og Telemark'
- Ole A. Hafell, diakon - UngSorg Vestfold
- Elisabeth Kehlet, kommunepsykolog - Sandefjord kommune
- Anne Line Diesen, leder - Kirkens SOS Tunsberg
- Veronica Poer, etterlatt og prosjektleder - Vestfold, best før og etter
- Reidar Hjermann, psykolog - BUPA
- Marte Opsal, psykologspesialist - Tønsberg kommune
- Arne Thorvik, overlege - PhD DPS Vestfold
- Astri Olga Tretterud, diakonirådgiver - Tunsberg bispedømmekontor