Høringssvar fra Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling (NK-TSB) støtter forslaget om å lovfeste et krav om at samarbeidsavtalene skal inneholde en konkret beskrivelse av hvordan kommuner og helseforetak skal samarbeide. Vi deler departementets vurdering om betydning av at helseforetak og kommuner tar et felles ansvar for pasientforløp som i sin natur går på tvers av helseforetak og kommuner. Vi ber om at det i lovteksten presiseres at dette gjelder for alle fagområdene i spesialisthelsetjenesten: somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble med rusreformen i 2004 etablert som et eget fagområde i spesialisthelsetjenesten likestilt med somatikk og psykisk helsevern. I dag, 16 år etter reformen, ser vi fortsatt at det er store utfordringer og at TSB reelt sett ikke har samme kvalitet i tjenestene i hele landet som somatisk helsetjeneste og psykisk helsevern. Informasjon om veien inn og innhold i behandlingstilbudene i TSB er ofte vanskelig å finne jfr. Rapporten Rett til behandling?. Vi vet at det er store forskjeller mellom ulike deler av landet når det gjelder organiseringen av TSB, tilgang på tjenester for de ulike pasientgruppene, behandlingsmetoder som benyttes og tilgang på spesialistkompetanse jfr. pågående kartlegging i Prosjektet «TSB i Norge». Flere helseforetak har fortsatt ikke etablert nødvendige basistjenester som akutt, avrusning, poliklinikk, ambulant og døgnbehandling. For at samarbeidsavtaler skal kunne ha en forpliktende betydning er det derfor av stor betydning at slike basistjenester kommer på plass i alle helseforetak og at TSB blir synlig i helseforetaksstrukturen. Dette er også en forutsetning for at ambisjonene i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 realiseres og at helsefellesskapenes reelt skal kunne utvikles i tråd med intensjonene om å utvikle gode tjenester for bl.a. personer med rusproblemer

Helseforetakene har allerede i tråd med forpliktelsene i samhandlingsreformen inngått samarbeidsavtaler med kommunene, også på rus- og psykisk helsefeltet. NK-TSB dokumenterer i rapporten Faglige rammer for TSB (2017) at det er en uønsket variasjon i hvilken grad eksisterende samarbeidsavtalene konkretiserer samhandlingsbehovet for pasienter med rus- og avhengighetstilstander. Gjennomgangen av samarbeidsavtaler i HSØ dokumenterte at dette i all hovedsak var av overordna karakter og at det var store variasjoner i om det er inngått spesifikke tjenesteavtaler/underavtaler om samhandling mellom Helseforetakenes TSB-enheter og kommunene Årsakene til dette kan være flere, men en aktuell forklaring er at ansvaret for TSB i mange helseforetak ikke er samlet i en fagsøyle, men spredt på flere ledernivå (PHV og TSB), og at en samlet faglig ledelse av fagområdet mangler. Det gjenstår derfor vesentlig arbeid for samarbeidsavtalene reelt sett får betydning for vårt fagområde, men vi har tro på at en konkretisering av samarbeidsplikten vil kunne være et bidrag i riktig retning.