Høringssvar fra Stavanger kommune

Formannskapets flertallsvedtak 05.11.2020 sak 189/20

I 2012 inngikk Stavanger kommune og Helse Stavanger HF 14 samarbeidsavtaler, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 og § 6-2. Stavanger kommune støtter regjeringens forslag om et nytt

punkt 13 i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 første ledd om at samarbeidsavtalen også skal

inneholde en konkret beskrivelse av hvordan kommuner og helseforetak sammen skal planlegge og

utvikle tjenestene med følgende bemerkninger:

Delavtalene som er inngått mellom kommunene og helseforetaket i forbindelse med samhandlingsreformen beskriver ansvar og oppgaver knyttet til samarbeid mellom helseforetak og

kommunene. Erfaringer fra Stavanger kommune er sammenfallende med resultat fra evalueringene;

innholdet i avtalene er i varierende grad kjent i praksisfeltet og avtalene bidrar ikke tilstrekkelig til

helhetlige og koordinerte tjenester. Disse erfaringene viser at det nå er behov for i større grad å

konkretisere samarbeidet. Kunnskapen som genereres fra fagfolk i praksisfeltet vil være viktig i utformingen og konkretiseringen av samarbeidsavtalene og kunne bidra til at avtalene i større grad preges av at partene vil ta et større ansvar.

Målet med lovforslaget er at helseforetak og kommuner helt konkret skal avtale hvordan de skal

gjennomføre felles planlegging av tjenester til pasienter med behov fra begge tjenestenivåer, og

hvordan de konkret skal involvere hverandre i eget planarbeid som har betydning for den andre.

Eksempler på slike planer kan være helseforetakenes utviklingsplaner eller kommunale planer for

utvikling av helse- og omsorgstjenestene. For å få til et godt og forutsigbart samarbeid er det en

forutsetning at det avklares på hvilket nivå i planhierarkiet planene skal utvikles.

Planlegging og utvikling er omfattende arbeidsprosesser som krever god innsikt, kapasitet,

kompetanse og tid. Sett i sammenheng med kapasiteten som er nødvendig for å opprettholde de

eksisterende kravene til samarbeidsavtalene i henhold til Helse- og omsorgslovens paragraf 6, er det

nødvendig å øke kapasitet og kompetanse i kommunene når det gjelder felles planlegging og

utvikling. Kommunen må øke sine administrative ressurser, noe som vil føre til økte kostnader.

Kommunen må derfor få tilført nødvendige midler for å gjøre dette arbeidet.

Forutsetninger for gode planprosesser er tilstrekkelig tallgrunnlag og gode analyser, data fra

spesialisthelsetjenesten og kommunesiden er i denne sammenheng like viktige. Her er det viktig at

sentrale myndigheter legger til rette for god statistikk for kommunen og utarbeider gode datasett

og verktøy til beslutningsstøtte i planarbeidet.