Høringssvar fra NAV Levanger - Kommunale tjenester

VEDR. FORSLAG TIL ENDRINGER AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER

Dato: 01.11.2016

Svartype: Med merknad

* Generelt sett positivt med et særskilt og forsterket fokus på arbeid og aktivitet. Viktig og riktig med skjerping med krav og konsekvens.

* Positivt med utvidet periode (beholder AAP) for jobbsøking etter avsluttet oppfølging – foreslått utvidet fra 3 til 6 mnd.

* Positivt med utvidet ordning der en kan jobbe i 80% (uten at stønaden bortfaller) i slutten av vedtaksperioden (forsterket motivasjonsfaktor jfr. jobbfokus og støtte overgangen til arbeid).

Konsekvenser:

* Det at inngangsvilkårene blir strengere, jfr. forsterket fokus på helse/sykdom (som vesentligste medvirkende årsak), vil svært sannsynlig føre til at færre unge vil kunne komme inn under ordningen. Dette setter ytterligere fokus på at andre ordninger for ungdom (som er en prioritert gruppe) må komme på plass og ansvar avklares (for eksempel avklaring av skolens/Fylkeskommunens ansvar jfr. videregående opplæring og det å legge til rette for mer tilpassede læringsløp i regi av skolen). Statistikken viser (se notatet side 10 - figur 1.3) at det er en økende andel av brukere som er i ordningen i dag som har psykisk lidelser (tilsvarende 41% av totalen, og 69% av de under 30 år). Dette må kunne tolkes som indikasjoner på behov for lengre oppfølgings- og ytelsesløp utover hva tre av de skisserte modellene viser (tidsbegrenset til maks 4, 5 og 6 år). De som virkelig trenger de lange oppfølgingsløpene –  ivaretas best ut fra alternativ nr. 2 slik forslaget er lagt frem.  Dette med bakgrunn i svært komplekse og sammensatte livssituasjoner, der flere problemområder (dvs. i tillegg til selv om sykdom utgjør den vesentligste medvirkende årsaken til den nedsatte arbeidsevnen) må avklares, behandles, utprøves og mestres på veien til å kunne stå i arbeid og aktivitet. Vi vektlegger da å sikre muligheten for å ikke tidsbegrense unntaket der det er riktig og hensiktsmessig etter en konkret og individuell vurdering.  Etter vår vurdering vil dette da sikre de svakest fungerende brukerne som nødvendigvis vil ha en lengre vei mot målet.

* Videre vil strengere inngangsvilkår, innstramming i unntaksbestemmelsen og kortere varighet på ytelsen samt innføring av en karensperiode på 52 uker (dvs. før evt. ny periode med AAP) tilsvare at det blir færre brukere på ordningen og for kortere perioder.   Dette vil svært sannsynlig føre til økte kostnader for kommunene (jfr. inntektssikring/overgang til økonomisk sosialhjelp og Kvalifiseringsprogram (KVP-lønn). Dette er noe også høringsnotatet peker på – se bl.a. side 30 (punkt 2.6.2), side 62 og side 63 (punkt 5.).  Dette vil igjen føre til økt mengde og press på saksbehandlingsoppgaver i NAV kontoret, og med det behov for ekstra ressurser. Ut fra dagens oppgavedeling og ansvar er dette den eneste forvaltningen som er lagt til lokal kontorene, og (jfr. lov og partnerskapsavtale) et kommunalt ansvar i NAV.

* Innstrammingene i ordningen vil kunne gi økt utrygghet til svake grupper i samfunnet som allerede kanskje har fått en betydelig inntektsnedgang (overgangen fra lønn/sykepenger til AAP som tilsvarer 66% av inntektsgrunnlaget). Usikkerhet rundt inntektssikring vil naturlig

kunne ta fokus fra oppfølging/behandling/arbeid/aktivitet og det å komme seg videre.  En utfordring for denne ordningen (og NAV systemet generelt) er at konsekvensen blir at brukere flyttes rundt på de forskjellige ytelsene. F.eks. vil en som går sykemeldt, og som trenger mer tid, kunne gå over på AAP. Brukere kan gå i et tiltak (med tiltakspenger), eller ha et inntektsgrunnlag som gir rett på dagpenger, eller være uten andre rettigheter og gå på økonomisk sosialhjelp. Andre kan fylle vilkårene til et kvalifiseringsprogram (med KVP-lønn). Denne rekken av ulike ytelser (og da nye søknader med forvaltning) kunne vært enda lengre (f.eks. med rettigheter som enslig forsørger). Poenget her er at det å flytte folk rundt på ulike ytelser nødvendigvis ikke fører folk raskere tilbake i arbeid. Høringsnotatet (støttet opp av forskning og vår egne erfaringer) tilsier derimot at tett og riktig oppfølging vil kunne gi resultater! En forutsetning må da være at de lokale NAV kontorene beholder og styrkes ressursmessig jfr. det oppfølgings- og forvaltningsansvaret som ligger til grunn i lov og foreslåtte endringer.

Konkrete endringsforslag:

* Med referanse til prosessene rundt mer myndige NAV- kontor burde endringene vedr. AAP- regelverket og vedtakene vært samkjørt med aktivitetsplan for den enkelte bruker. Dette er noe bl.a. AAP-nettverket (for Nav kontorene i Nord-Trøndelag) har foreslått/støttet opp under. Bakgrunnen for dette er å forsterke viktigheten/betydningen av den avtalen (aktivitetsplanen) som lages mellom bruker og veileder på NAV kontoret.

* Forslagene har – slik vi leser rapporten – ikke tatt inn dette med ulik ytelse/stønadsnivå jfr. alder. Dette er praktisert i andre ordninger – som for eksempel Introduksjonsprogrammet og Kvalifiseringsprogrammet (tilsvarende ytelse: 2/3 2G for de under 25 år). Etter vår vurdering ville en slik tilnærming styrke/legitimere en felles tenkning for gruppen (også ut fra en normalisering av ytelsesnivå jfr. sammenlignbare grupper i samfunnet – inkl. studenter).

* «Tett oppfølging» av brukere bør ikke stå slik det står nå – der det henvises til krav om minimum ett kontaktpunkt p.r. 12 mnd. Dette er verken faktisk situasjon i dag, eller ønsket fremtidig minimumsnorm. Oppfølging må skje etter en individuell og konkret behovsavklaring.

Oppsummering/Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen: Flere brukere (utsatte grupper i samfunnet) - der ikke bare en diagnose/sykdom ikke fremmer overgangen til arbeid – vil komme over på inntektssikring fra kommunen (økonomisk sosialhjelp og Kvalifiseringsprogram). Dette vil også gi økt press på ytelsesforvaltning/saksbehandling i NAV.

Viser til side 62 i høringsnotat, sitat: «Departementet vil komme tilbake til nærmere anslag for innsparinger knyttet til arbeidsavklaringspenger og eventuelle merutgifter for kommunene i forbindelse med lovforslag i etterkant av høringen».

Tilrådning: Med utgangspunkt i at man må velge blant forslagene, vil alternativ nr. 2 best kunne ivareta de med størst behov for oppfølging for å komme i arbeid. Dvs.: «Maksimal varighet på tre år. Ikke tidsbegrense unntaket, men stramme inn på vilkårene for unntak».

Karstein Rye, Fagkoordinator, NAV Levanger