Høringssvar fra Unge funksjonshemmede

Høringssvar fra Unge funksjonshemmede

Dato: 01.11.2016

Svartype: Med merknad

Høringssvar fra Unge funksjonshemmede

Unge funksjonshemmede viser til høringsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet av 8. juli 2016, og benytter med dette anledningen til å komme med innspill til forslagene til endringer i arbeidsavklaringspenger (AAP).

Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, som til sammen har over 25 000 medlemmer. Vi er en sentral kunnskapsleverandør og samarbeidspartner for alle som jobber med arbeidsliv, helse og organisasjonsutvikling for ungdom med funksjonshemninger og kroniske sykdommer. Unge funksjonshemmedes overordnede mål er full deltakelse og likestilling for funksjonshemmet ungdom.

Målet med de foreslåtte endringene i folketrygdloven kapittel 11 om arbeidsavklaringspenger er å samlet sett styrke incentivene til arbeid og aktivitet og gjøre ordningen mer målrettet enn i dag. Unge funksjonshemmede stiller spørsmålstegn ved om det er rett å prioritere disse målene heller enn å fastsette klare mål til bedre oppfølging. Arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse og vi opplever at Arbeids- og sosialdepartementet har glemt dette når endringsforslagene har blitt utarbeidet.

Under gir vi våre innspill til endringsforslagene som er skissert i høringsnotatet.

Kravet til sykdom og nedsatt arbeidsevne

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår at det presiseres i loven at sykdommen skal være vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen. Unge funksjonshemmede er enig i at AAP skal være en helserelatert ytelse, men vi er usikre på om vi ønsker å støtte denne presiseringen. Årsaken til dette er at vi ikke har oversikt over hvordan denne endringen vil blir praktisert og at vi frykter at unge, som ennå ikke har fått fastslått sin diagnose (er under utredning, eller lignende) eller som har en psykisk sykdom, ikke lenger har krav på å motta AAP fordi de ikke blir trodd på, eller ikke kan dokumentere at sykdommen er en vesentlig årsak til den nedsatte arbeidsevne. Vi er bekymret for at denne presiseringen vil føre til at personer som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, ikke får innvilget AAP. 

Om endringen blir gjennomført må det utvikles andre ordninger til de som ikke lenger omfattes av AAP, men som av ulike årsaker trenger arbeidsrettet bistand. Dette vil være personer som har nedsatt arbeidsevne hovedsakelig på grunn av mestringsproblemer, arbeidsløshet, økonomiske eller sosiale problemer.

Unge funksjonshemmede ønsker å understreke at inngangsvilkårene for AAP ikke bør praktiseres strengere når det gjelder de unge stønadsmottakerne enn for eldre stønadsmottakere.

Videre foreslår Arbeids- og sosialdepartementet at ønsker og interesser ikke lenger skal være momenter som tillegges vekt når nedsatt arbeidsevne skal vurderes. Unge funksjonshemmede er ikke enig i at det er lurt å fjerne disse to momentene fra arbeidsevnevurderingen. Hver enkelt bruker er ekspert på seg selv, og ved å fjerne brukerens ønsker og interesser fra arbeidsevnevurderingen mister saksbehandler viktig informasjon fra brukeren som igjen vil gjøre den vanskeligere å vurdere den enkeltes arbeidsevne og hvilke tiltak som bør brukes. Det er uklokt at brukerens ønsker og interesser ikke skal være med i saksbehandlers vurdering og vi tror dette vil føre til at den enkeltes mulighet til å komme i arbeid blir svekket.

Unge funksjonshemmede synes også at å fjerne ønsker og interesser er i strid med NAVs uttalte mål om brukermedvirkning og at forslaget vitner om manglende respekt for medlemmene.

Departementet foreslår også at «mulighet til å gå tilbake til nåværende arbeidsgiver» fjernes fra arbeidsevnevurderingen. Vi følger ikke departementets argumentasjon for å fjerne denne vurderingen da departementet selv skriver at det i noen tilfeller vil være «mer krevende for et medlem å søke seg over til et annet arbeid en å se på muligheten til å gå tilbake til den tidligere arbeidsgiveren» (s. 14).

Unge funksjonshemmede er enige i at det skal stilles krav til mobilitet til AAP-mottakere, men ønsker å presisere at dette kravet må være lavere enn for mottakere av dagpenger. Vi støtter at det skal være en vurdering av hvilke steder det er rimelig at AAP-mottakeren tar arbeid. Det er viktig at medlemmets helsetilstand står sentralt i denne rimelighetsvurderingen og at det blir tatt høyde for at belastningen ved flytting kan være vesentlig høyere for personer som har nedsatt arbeidsevne enn personer som har mistet arbeid av andre årsaker. Tap av sosialt nettverk kan være tøft for mange, og flytting fører til at man må knytte nye kontakter innen helsevesenet, NAV og kommunen. Det vil også være stor usikkerhet til om medlemmer vil få de samme enkeltvedtakene (for eksempel knyttet til transport og BPA) i den nye hjemkommunen og flytting kan derfor være ekstra krevende. Vi ser også at flytting kan være spesielt utfordrende for personer med sjeldne diagnoser.

Krav om 50 prosent nedsatt arbeidsevne for å innvilges AAP

Unge funksjonshemmede støtter Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i at kravet til nedsatt arbeidsevne må være lavere enn 50 prosent, og mener 40 prosent nedsatt arbeidsevne burde kvalifisere for å få innvilget AAP.

Årsaken til at vi mener at 40 prosent er en mer rimelig grense er at regelverket da vil samsvare mer med regelverket for sykepenger og uføretrygd, og at flere som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom vil få tilgang til ordningen. Dessuten er det vanskelig å forstå hvorfor arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent for å få innvilget AAP, når medlemmet deretter kan arbeide 60 prosent og motta 40 prosent AAP.

Varighetsbestemmelser

Unge funksjonshemmede mener at det ikke er noen grunn til å korte ned på varighetsbestemmelsene for AAP-ordningen. Vi ønsker at det fortsatt skal være en maksimal varighet på 4 år og at det fortsatt skal være mulighet for ikke-tidsbegrensede unntak. Vi ønsker også at vilkårene for unntak fra maksimal varighet endres.

Vi følger ikke departementets vurdering om at kortere varighet på AAP vil gi bedre oppfølging. Dagens varighetsbestemmelser er ikke et hinder for NAV å gi god oppfølging, og derfor vil man heller ikke få bedre muligheter til å gi god oppfølging om varighetsbestemmelsene blir innskrenket.

Det å korte ned varigheten en kan motta AAP påvirker hvilke arbeidsmarkedstiltak som lar seg gjennomføre. Eksempelvis vil det bli umulig å personer som har behov for langvarig behandling før man kan delta i et arbeidsmarkedstiltak å gjennomføre ordinær opplæring som arbeidsmarkedstiltak. Dette er svært problematisk siden ordinær opplæring som arbeidsmarkedstiltak er et av de arbeidsmarkedstiltakene som har høyest tilbakeføringseffekt til arbeidslivet[1]. Det å korte ned varigheten en kan motta AAP vil derfor kunne føre til at færre kommer i arbeid.

Noen mottakere av AAP har på grunn av sykdom, skade eller lyte behov for særlig langvarig utredning, oppfølging, behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Det er viktig at det er mulig å gjøre et unntak i tidsbestemmelsen for disse, og at dette unntaket ikke har en tidsbegrensing. Departementet ber høringsinstansene om synspunkter på fire alternative modeller for varighet. Unge funksjonshemmede er minst mot modell 2 fordi dette unntaket ikke tidsbegrenses i denne modellen. Vi svært bekymret for at en forkorting i maksimal varighet og at det blir vanskeligere å gjøre unntak fra tidsbegrensingen vil presse personer som kunne kommet tilbake i arbeid over på uføretrygd eller økonomisk sosialhjelp.

Oppfølging

Sintef har tidligere konkludert at mange går for lenge på AAP fordi Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke har kapasitet til å følge dem opp tettere[2]. Unge funksjonshemmede etterlyser endringer som faktisk gjør at mottakere av AAP får tettere oppfølging.

For å sikre et minimum av oppfølging vil departementet stille krav om at det ikke skal gå mer enn tolv måneder mellom hvert oppfølgingspunkt. Vi mener at dette er et alt for svakt minstekrav og at dette ikke er noen bedring sammenlignet med dagens regelverk. Vi har ingen tro på at denne endringen vil føre til tettere og bedre oppfølging.

Unge funksjonshemmede understreker at en ungdomsinnsats ikke må føre til at unges rettigheter svekkes. Vi opplever at ungdomssatsingen som er skissert i departementets proposisjon til Statsbudsjettet 2017 ikke tar unge med nedsatt arbeidsevnes utfordringer på alvor og som derfor ikke vil føre til at flere unge kommer i arbeid.

Karensperiode før rett til en ny periode med arbeidsavklaringspenger

Unge funksjonshemmede ser at det i noen tilfeller kan være rett med en karensperioden før man har rett til en ny periode med arbeidsavklaring, men ser også at en slik karensperiode kan føre til at noen som kunne vært i arbeid etter en periode på AAP, må gå over til uføretrygd. Vi kan ikke se at innføringen av en karensperiode vil føre til at flere kommer raskere i arbeid.

Nedre aldersgrense for tilleggsstønader

Unge funksjonshemmede mener at det at ingen 16- og 17-åringer mottok tilleggsstønader i 2015 ikke er et argument for å øke aldersgrensen for å motta tilleggsstønader fra 16 til 18 år.

Det er ikke noe krav for å få utbetalt tilleggsstønad at man også mottar AAP, og vi ser derfor ikke noe behov for at aldersgrensene skal være like.

Ny reaksjon ved mindre brudd på aktivitetsplikten

Departementet ønsker å innføre mulighet for en reaksjon i form av at arbeidsavklaringspengene reduseres tilsvarende en dags ytelse ved tilfeller av brudd på konkrete og pålagte aktivitetsplikter. Det skal gis unntak ved rimelig grunn, som egen akutt sykdom, barns sykdom eller dødsfall i den nærmeste familien.

Vi har forståelse for at departementet ønsker å innføre en mildere sanksjon enn stopp i ytelse, men har samtidig en del innvendinger på den foreslåtte reaksjonen ved mindre brudd på aktivitetsplikten.

Unge funksjonshemmede savner at unntaksreglene bedre speiler at AAP er en helserelatert ytelse der medlemmene har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte. For noen vil det være umulig å møte til aktiviteter, selv om de ikke er akutt syke. Mange kroniske diagnose kan gi en helsetilstand som kan være et hinder for å møte opp enkelte dager, og vi opplever at unntakene ikke er godt nok tilpasset denne gruppen.

Vi er også bekymret for at rimelig grunn vil praktiseres ulikt fra kontor til kontor, og at noen vil oppleve reduksjon i ytelse fordi de ikke kunne møte opp til pålagte aktiviteter selv om fraværet skyldes helsetilstanden til den enkelte.

Minsteytelsen for AAP er 185 152 kroner per 1. mai 2016. Vi vet at mange unge allerede er i en svært presset økonomisk situasjon og en reduksjon i ytelse, selv bare med en dag, vil påvirke manges økonomi i urimelig høy grad. Sanksjonen blir fremstilt som en mild sanksjon, men kan for mange oppleves som svært streng.

Det er noe uklart hvordan rimelig grunn for fravær skal dokumenteres til saksbehandler, og vi ønsker at departementet oppklarer dette. Vi ber også departementet vurdere å innføre egenmeldingsdager i AAP.

Avslutningsvis ønsker Unge funksjonshemmede å støtte at AAP kan innvilges i inntil seks måneder der medlemmet fortsatt har behov for behandling eller rekonvalens i en kortvarig periode, men der sykepengeretter er i ferd med å gå ut. Vi støtter også at perioden med gradering ned mot 20 prosent utvides fra seks til tolv måneder, men ønsker at det skal være mulig å gi flere perioder med AAP samtidig med arbeid i inntil 80 prosent i løpet av en stønadsperiode. Vi støtter også utvidelsen av perioden med arbeidsavklaringspenger mens mottakeren søker arbeid fra tre måneder inntil seks måneder.

Med vennlig hilsen

Synne Lerhol, generalsekretær

og 

Camilla Lyngen, styreleder

[1] Fossestøl mfl., «Idealer og realiteter i forvaltningen av arbeidsrettede tiltak i Nav - ligger forskningskunnskap til grunn for tiltaksbruken i Nav?»

[2] Mandal mfl., «Hvordan fungere arbeidsavklaringspenger som ytelse og ordning?»

Vedlegg