Høyringssvar frå Nord-Odal kommune, Eiendom og samfunn

Høringssvar fra Nord-Odal kommune, avdeling for Eiendom og samfunn

Dato: 27.04.2018

Svartype: Med merknad

Dagens ordning med beitetilskudd må i større grad tilpasses den virkelighet som er på norske gardsbruk. Ved beregning av tilskudd må det presiseres at kravet er at dyr skal være på beite i 16 uker (12 uker) på innmark og 5 uker på utmark for at tilskudd utbetales. Om 5 dyr har beitet 4 uker på utmark eller 4 dyr har beitet i 5 uker så må det gi grunnlag for samme beitetilskudd så lenge det kan dokumenteres eller sannsynliggjøres. Det er ikke alltid mulig i forkant å vite hvordan vær og temperatur blir samt hvor mye planter vokser i den aktuelle beiteperioden. Det samme gjelder for beite på innmark da det kan være svært vanskelig å vite midt i mai om man kan ha beite for det planlagte antall dyr i 16 uker. En firkantet tolking av dette vil kunne frata er bruker alt beitetilskudd på 50 dyr om de kun kan beitet i 15 uker.

 

Dagens ordning mht til beitetilskudd er etter vår mening funksjonell med den presisering som er nevnt over. Slik dagens ordning er utformet med søknadsfrister og påfølgende kontroll så driver man på kommunalt nivå en kontroll av noe som allerede har skjedd og i mange tilfelle avsluttet. Man ser klart at å ta bort kravet om minimum 50 % daglig foropptak fra beite vil kunne forenkle på noen måter samtidig som «tilfredsstillende beitemuligheter» også er et synsebegrep som er veldig vanskelig å vurdere i ettertid på senhøsten. I begge tilfelle så må det utøves skjønn fra saksbehandlers side der kart/flyfoto og kunnskap om den enkelte vekstsesong vil være avgjørende for å utøve en fornuftig kontroll.

 

Dersom forskriften skal endres i forhold til utmarksbeite og krav om andel utmark for å få godkjent utmarksbeite så er minimum 70 % utmarksbeite mer enn tilfredsstillende. Man må i den forbindelse peke på at man i noen tilfeller opplever at gammel kulturmark som har grodd igjen blir gjenåpnet som beiteområder. Dagens ordning med krav til innmarksbeite sier at minimum 50 % av arealet må være dekket av beiteplanter. Man må unngå at håndheving av beitetilskudd i utmark har direkte innflytelse på om «kultivert utmark» som er opparbeidet/gjenvunnet som beite kan/ikke kan flyttes inn som en del av innmarksbeite grunnet det prosentvise kravet om utmarksandel.

 

Mange av kommunene i Hedmark befinner seg i forvaltningssona for ulv og andre rovdyr. Erfaringer viser at dette har hatt stor innvirkning på mulighetene for beitebruk og hold av beitedyr i disse områdene.

Kommunen i denne regionen kan ikke lenger akseptere at beitebruk og tilskudd til beitebruk i disse områdene underlegges det samme regelverket som resten av landet.

For de fleste brukere i disse kommunene så er muligheten til utnyttelse av utmarka som beiteområde sterkt redusert som følge av vedtatt rovdyrpolitikk.

Kommunene i ulvesona foreslår derfor at det opprettes en egen sone for beitebruk i disse områda slik at nasjonal politikk for beitebruk ikke automatisk blir gjeldende i disse områdene. En slik soneinndeling vil også sikre at utfordringene for disse områdene blir omtalt og hensyntatt i de årlige jordbruksforhandlingene. 

 

 

 

Med hilsen

 

Ellisiv Hovig

etatsleder eiendom og samfunn

                                                                                            Eli Åsen

                                                                                            saksbehandler

 

Vedlegg

Til toppen