Høringssvar fra Nina

Dato: 18.09.2016

Svartype: Med merknad

Jeg er 41 år og har røyket over halve livet. Dagen startet alltid med en kaffe og to røyk på styrten, med påfølgende hjertebank og tungpust.  Har prøvd å slutte flere ganger tidligere,  med plaster (virket ikke i det hele tatt), tyggegummi (stakk som et helvete på tunga, så den gikk rett ut igjen), piller ( første gang var det en type som gjorde meg hyperaktiv, stod opp kl 04 og vasket huset før jobb. Den andre gangen var det piller som gjorde meg fullstendig forstoppet.  Etter tre uker uten et skikkelig toalettbesøk, selv ikke med avføringsmidler, valgte jeg å avbryte også dette forsøket, og gikk rett tilbake til sigaretter). 

Etter å ha begynnt å dampe for tre måneder siden, har jeg klart å holde meg fullstendig røykfri UTEN PROBLEMER. Jeg har hverken hatt røyksugne eller dårlig humør, noe som alltid har vært et stort problem ved tidligere sluttforsøk. Jeg har bedre , jeg får ikke lenger høre fra min sønn at jeg lukter vondt, jeg har spart penger, og har fått håp om en frisk fremtid. Frykten for kreft og kols har vært stor. Håpet til mange av oss damperelatert, er også å kutte ned på nikotin og kanskje til slutt hele dampen. Noe som for meg virker mye enklere med dampen enn med sigaretter. Kan gå lenge uten å dampe, mens med sigaretter var det ut minst en gang i timen. Gikk en tjuepakning om dagen.

Om overformynderiet skal inn og gjøre det vanskeligere og dyrere for oss som damper, vil nok mange gå tilbake til sigarettene. Er det det som er ønskelig? Mister dere for mange inntekter via tobakksavgiftene? Innsparingene på mindre røykerelaterte sykdommer veier kanskje ikke opp tapet av avgiftene på tobakk? Er også nysgjerrig på hvor stort grep tobakksindustrien har på rette instanser.. 

Om myndighetene er seriøse vedrørende en røykfri befolkning, tar de ikke bort det eneste hjelpemiddelet som virkelig virker i kampen mot tobakken.