Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 669437

En lettet sønn

Dato: 26.09.2016

Svartype: Med merknad

Gjennom nesten hele mitt liv har jeg vært vitne til at min mor, mormor og onkel har sugd inn sigarett etter sigarett. Nesten konstant i hjemmet var det en stank av røyklukt, gløren fra brennende papir og kanskje det mest tærende for en gutt - lyden av hosting og harking fra de han er glad i. Det er snakk om tre stabeist av noen individer som ikke forsto at kroppen deres sa ifra om at røyken sakte, men sikkert tar livet av dem. Andre tegn som feks bekymrede pårørende ble også ignorert. Min mormor la Petterøe's nr.3 på hylla etter et sykehusopphold, der hun ikke fikk røyke på 3 døgn. Imponerende. Men er det virkelig et sykehusopphold eller alvorlige helsehendelser som skal få folk til å ta til vettet? Spørsmål for filosofene og samfunnsmedisinere antar jeg. Så ble min mor for noen år siden introdusert for alternativet damp. Revolusjon fikk et bilde. Bedre pust, bedre humør, bedre tilstedeværelse for familien er noen få av eksemplene jeg kan dra fram i solskinnshistorien. Noen år senere fikk min onkel et hjerteinfarkt og var døden nær. Han byttet så til damp, etter mye reklamasjon og pådriv fra sin søster. Igjen et nytt eksempel på en solskinnshistorie.

MEN jeg kan ikke fatte og begripe hvordan det politiske helse-Norge i det hele tatt kan vurdere å innføre hemninger på dette nasjonale og internasjonale helsevidunderet. Er det skjulte markedsmekanismer vi ikke ser foran oss? Disse reguleringene, restriksjonene og avgiftene vil gjøre det ugunstlig for en røyker å kunne endre helsen sin drastisk. Og ikke bare det, dette kan til og med føre til at dampere dyttes tilbake inn i ilden! Dersom slike innføringer blir lov vil tilbudet kun gjelde de som har midlene til å investere i en bedre helse - og det er grunnleggende feil i velferdsstaten Norge.