Høringssvar fra Kim Jannike Stenbråten

Dato: 20.09.2016

Svartype: Med merknad

 

Jeg startet med å røyke da jeg var 14 år gammel. Jeg bytta ungdomsskole,og hadde derfor ingen holdepunkt blant de nye barna. Det var et røykehjørne på skolen,og der ville man ha innpass,så vi begynte å stjele sneiper av foreldrene våre. Jeg ble til slutt en storrøyker, og har brukt mangemange tusener på dette. Ååh som jeg angrer nå.

 

Jeg har aldri hatt noe særlig lyst til å slutte,jeg har kost meg altfor mye med røyken. Helt til plutselig da jeg bikka 30 for 2 år siden,da ble jeg lei alt jaget og maset med røykinga, den styrte livet mitt, og lukta forferdelig. Jeg hadde prøvd damp før,og det funka fint helt til den ble ødelagt, og jeg gadd ikke stri med å bestille ny. (fantes ikke i Norge på den tiden). Så ble det plutselig så lettvint å få tak i,og jeg ville bevege meg bort fra røyken igjen. Og greide det! Sakte men sikkert bytta jeg stadig fler røyk med damp,og er nå fulltidsdamper på 2 året. Målet mitt er at ingenting skal styre meg,så jeg kutter mer og mer ned på dampen også.

 

Hadde det ikke vært for dampen,og dens videreutvikling, hadde jeg røyka fremdeles,begynt på forferdelige medisiner for røykeslutt og hatt det fælt med meg selv,med uoppnåelige mål. Takket være den føler jeg meg friskere,lukter bedre for andre,smaker bedre for meg selv, og lommeboka er tjukkere. Skal man forby noe her til lands,eller gjøre vanskelige for forbrukerne å få tak i; start for all del med tobakk isteden for damp!

 

Mvh Kim Jannike Stenbråten