Høringssvar fra Rune Skjoldal

Bruk fornuften

Dato: 17.09.2016

Svartype: Med merknad

Jeg begynte å røyke da jeg var 15 år gammel, altså i 1984. Det eskalerte ganske raskt opp til et nivå jeg siden holdt meg på helt til jeg for tre år siden sluttet på dagen. I nesten 29 år har jeg røykt to 20-pakninger med sigaretter hver dag. Forsøkene på å slutte har vert flere, der jeg blant annet har prøvd reseptbelagde legemidler som etter hvert fremsto som farligere enn selve røykingen. Nå har det hele tiden vert slik at motivasjone ikke alltid har vert på topp vedrørende røykeslutt, fordi jeg har likt det. Selv om man ble stadig mer oppmerksom på skadepotensialet ved røyking, har det liksom vert en del av min personlighet, og en greie jeg har likt å holde på med.

På en reise til utlandet oppdaget jeg såkalte cigalikes (esigaretter som ser ut som sigaretter), og bestemte meg for å prøve dette. Etter noen dager skjønte jeg at dette ikke var noe. De kunne ikke erstatte mitt inntak av analog tobakk. Men, en spire var sådd, så etter en stund begynte jeg å søke på nettet etter tilsvarende eller bedre utstyr. Her ble jeg introdusert for det vi i dal kaller damping, med ustyr som faktisk fungerer. Jeg gikk til innkjøp av det som måtte til, sluttet med tabakk på dagen, og har siden ikke sett meg tilbake.

Foruten at hele familien er strålende fornøyd med at det ikke lenger stinker tobakk av meg og klærne mine, har jeg fått en helt ny hverdag helsemessig. Fra å bli andpusten på vei opp i tredje etasje, spiller jeg nå fotball og innebandy flere ganger i uken. Dampen har gitt meg et nytt liv, det er helt sikkert. Jeg innbiller meg ikke at dampen nødvendigvis er helt uten helserisiko, men at den har skadepotensiale som er mange, mange ganger under tobakksrøyking kan det umulig være tvil om.

Personlig skal nok jeg og alle jeg kjenner som har fått tilbake helsa si ved hjelp av damp, klare oss helt greit selv om dette skulle bli regulert i hjæl. Man får jo etterhvert et ganske stort kontaktnett med likesinnede, så det svarte markedet som nødvendigvis vil bli skapt, kan man fint orientere seg i. Problemet er jo de unødvendige hindere som vil bli skapt for alle røykere som potensielt kan kutte vanen ved hjelp av damp.

De enste som vil tjene på en streng regulering av dampen er tobakks- og legemiddelindustrien. Røykere, dampere, samfunnet og de ansvarlige helsemyndigheter vil bli taperne på sikt. Det kan umulig være intensjonen.