Høringssvar fra Mette Orten

En sykepleier og dampers synspunkt.

Dato: 05.09.2016

Svartype: Med merknad

Den som skriver er sykepleier, damper og nestleder i Norsk Dampselskap. Dette er mitt personlige høringssvar.

Ordet e-sigarett er en misvisende henvisning til tobakksrøyking, derfor benytter jeg ordet damp. Nikotin kan fremstilles syntetisk eller utvinnes av tobakksblader, men et stort antall benytter ikke nikotin i dampen. Det eneste damp uten nikotin har til felles med vanlige sigaretter er inhalasjon. Er det da logisk å omtale damp som et tobakksprodukt?

Damp smaker godt og nytes som man nyter god mat, sjokolade eller en god vin og er med bakgrunn i dette en handelsvare og et nytelsesmiddel.

Det som slår meg først i høringsnotatet er hvordan man velger å sidestille dampen med tobakksrøyking. Jeg reagerer på at det ikke vil bli tillatt å skille produktene fra hverandre med hensyn til skaderisiko. Damp er ikke harmløst, men til sammenligning med sigaretter vet vi at potensialet for skadereduksjon er stort(1,3,5,6,7).

Det står i høringsnotatet at røyking fortsatt er den viktigste enkeltårsak for sykdom og tidlig død men at dette kan forebygges. Mitt svar til dette er: Ja det kan forebygges, og nå i større grad takket være dampen.

 «Norske helsemyndigheter anbefaler per i dag ikke bruk av e-sigaretter til røykeslutt. Dersom et produkt har påstand om og dokumentasjon for en slik effekt skal det reguleres som legemiddel».

Jeg ønsker ikke at damp reguleres som et legemiddel. Allikevel blir det feil om det ikke nevnes at damp ofte benyttes som et verktøy til røykeslutt. 6.1 millioner europeere har sluttet å røyke med hjelp av damp(2). Jeg mener at det bør fremkomme opplysninger om at tilgjengelig forskning peker i positiv retning. Det finnes en rekke handelsvarer som gir helsegevinst uten å betegnes som legemiddel, altså er det ikke riktig med et slikt ultimatum.

Brown et al (2014) konkluderte med at de som forsøker å slutte å røyke uten profesjonell hjelp, har omtrent 60% større sjanse til å lykkes hvis de benytter e-sigaretter enn hvis de bruker viljestyrke alene eller NRT produkter som plaster eller tyggegummi(1). At dampen er et nytelsesmiddel gjør det enkelt å velge damp som røykeslutt-verktøy. Nytelse oppnås ikke med et nikotinplaster.

Skadepotensialet av damp til sammenligning med tobakksrøyking er 5% (3,5,6,7) og generelt innhold er mer realistisk sammenlignbart med NRT produkter (Nicotine Replacement Therapy). NRT-produkter er dessverre ikke tilstrekkelig for alle. Forebygging som begrep brukes i stor grad, mens skadebegrensning er et relativt nytt men viktig begrep som bør få økt fokus.

Vi har en gyllen mulighet til å jobbe skadebegrensende for en bedre folkehelse og avverge sykdom og dødsfall relatert til tobakksrøyking. Damp er 95% mindre skadelig enn røyk(3,5,6,7).

Innhold av giftstoffer som avgis ved oppvarming av damp er bagatellmessig til sammenligning med innhold i tobakksrøyk som avgis ved forbrenning. Ikke bare med forbrenning som årsak men også fordi damp ikke inneholder alle giftstoffene en finner i tobakksrøyk. Det finnes dessverre ikke standardisert forskningsmetode for e-sigaretter/damp, noe som medfører at det foreligger mange feilaktige og urealistiske resultater, omtalt som dry-hit forskning. Stoffer som avgis når bomullen i fordamperhodet går tørt og blir svidd er ikke riktig å ta utgangspunkt i da dampen på dette tidspunkt ikke er inhalerbar.

Base i dampevæske har vært benyttet og er forsket på i flere tiår. Til tross for dette velger en å fastholde at e-sigaretter/damp er et nytt produkt vi vet lite om. Legemiddelindustrien bør ha rikelig med informasjon etter flere tiår med bruk av samme base i sine preparater, inkludert preparater beregnet på inhalasjon. Cyclosporine ble i en studie administrert til inhalasjon via propylenglycol med godt resultat til lungetransplanterte(4). Dette er kun et eksempel av mange. I Norge finner vi propylenglycol i en rekke tabletter samt nesespray(Livostin).

Inhalasjon av propylenglycol, vegetabilsk glycerin og nikotin har lang fartstid. Usikkerhetsmomentet i dampe-væske er i noe grad smakstilsetningene og bruk av fargestoffer. Med regulering kan en trygt bruke smakstilsetninger, men fargestoffer som kun brukes av estetisk årsak bør forbys. Fargestoffer har ingen nytteverdi og kan medføre allergiske reaksjoner.

Angående smakstilsetninger som kan være skadelige i stor mengde ønsker jeg at det blir satt en maks-grense. Dette for å unngå potensielt skadelig innhold samtidig som en unngår at antall smaker begrenses unødvendig ved null-toleranse fordi små spor av stoffer kan fremkomme naturlig ved produksjon av e-væske. Jeg ser at foreløpig høringsnotat åpner for dette, noe jeg anser positivt. Å tillate smak er essensielt for at en skal velge damp fremfor tobakksrøyking.

Vi trenger absolutt en regulering som sikrer at dampere får gode og trygge produkter. Det er behov for en regulering og et register. Det finnes allerede et register i Norge, Norsk E-juice Register (N.E.R.).

 «Med-dampere» forteller sin historie om hvordan de sluttet å røyke etter 40 år som stor-røykere. Flere av disse historiene er formidlet til norske politikere også i forrige høringsrunde. Jeg har en samboer som benyttet tobakks-røyk i 20 år, som uten å planlegge røyke-slutt la bort sigarettene etter kort tid med damp. Han har nå vært røykfri i over et år. Med bakgrunn i eksisterende forskning som tyder positivt, samt selvrapportering som tyder positivt burde det være et satsningsområde å utrede dette videre vitenskapelig med hensyn til folkehelsen.

Farsalinos, et al (2016) har med utgangspunkt i 27.460 dampere innen EU kommet frem til at 35,1% brukere av damp sluttet å bruke tobakksrøyk mens 32,2% reduserte mengde. Damping uten å ha vært røyker i forkant forekom svært sjelden(2). 

Dampere som har sluttet å røyke forteller at røyk ikke smaker godt lenger. Det frister ikke. Med bakgrunn i dette er dampen en unaturlig overgang til sigaretter. Skal ungdom utforske noe bør det være et tryggere alternativ enn noe vi vet dreper. Det er alltid et antall ungdommer som vil eksperimentere med narkotika, alkohol og tobakk selv om de vet at konsekvensen kan være alvorlig.

Med fokus på skadereduksjon kan det tenkes at en lavere aldersgrense hadde vært hensiktsmessig, for å få ungdom som fra før hadde eksperimentert med tobakk eller rusmidler til å velge damp.

Angående unntak for e-sigaretter fra reklame- og oppstillingsforbudet bør det vektlegges at damp kan være en reell mulighet til å oppnå et røykfritt samfunn(5).

Reklame har stor makt og bør siktes inn på riktig målgruppe. Dette bør være like gjennomførbart som for andre produkter som selges. At e-væske og utstyr skal gjemmes i et skap eller bak en disk er uhensiktsmessig da et mindre farlig alternativ bør være lettere tilgjengelig. Alternativt bør det være tillatt med reklame for nikotinfrie produkter tilsvarende unntak gjort for alkoholfri øl.

Jeg ønsker å ha mulighet til å drive opplysnings-arbeide i retning stor-røykere. Et unntak fra reklame og oppstillingsforbudet kan være en stor ressurs i dette arbeidet. Skal damp kunne brukes til skadebegrensning og forhåpentligvis anerkjennes som et produkt som også kan benyttes til røykeslutt, er det absolutt nødvendig å kunne informere om produkter med nikotininnhold. Jeg ser ofte reklamer for reseptfrie NRT produkter på tv og ser ikke hvorfor dampen skal ekskluderes fra det samme. Skadereduksjon bør være et godt argument for en mildere løsning, fremfor et forbud.

Det bør være en lavere pris på damp enn sigarett-røyk da en ser at de som røyker ofte er fra lavere sosial status og har en jevnt dårligere økonomi enn gjennomsnittsnordmannen. At damp er billigere har vært et godt argument for å motivere til røykeslutt eller reduksjon. Kostnadene som her foreslås vil gjøre det svært dyrt å være forhandler i Norge. Jeg vil også anta at regningen som går til industrien vil medføre dyrere pris på slutt-produkt. I tillegg kommer særavgift ved fjernsalg. E-væske ser ut til å bli så dyrt at dampens attraktivitet svekkes. Dette i kombinasjon med lite utvalg kan medføre at tidligere stor-røykere vender tilbake til tobakksrøyk. Har man tenkt på at registreringssøknader som kommer inn vil gjenspeile produkter som selges mest i dag? Vil anta at utvalget, deriblant e-væske med mindre nikotinmengde enn 6mg/ml vil bli begrenset. De forskjellige mengdene er nødvendige for nedtrapping av nikotin-mengde. Det kan tenkes at det hadde vært hensiktsmessig med lavere avgifter for e-væske med lavere innhold av nikotin, med igjen lavere utsalgspris for at disse skal foretrekkes.

Reguleringen slik den foreslås i dag vil gi harde vilkår for forhandlere/produsenter, dampere og de som fortsatt røyker som kunne sluttet ved hjelp av damp.

Hvis valget står mellom å regulere som legemiddel eller tobakksprodukt kan det allikevel se ut som om en regulering som tobakksprodukt er mest brukervennlig. Regulert som legemiddel er dyre priser og dårligere utvalg uunngåelig og dampens attraktivitet svekkes til fordel for eksisterende tobakksprodukter. Det er også dette som er hovedbekymring etter lesning av dette høringsnotatet. Jeg håper at en tar hensyn og revurderer enkelte av avgiftene og da spesielt den årlige av tidligere registrerte produkter. Dette er unødvendig byråkrati som medfører store kostnader som til slutt vil ramme forbruker.

Viktigst i et lovverk er det å gjøre produktet tryggest mulig, lettere tilgjengelig med fordelaktige priser. Det bør åpnes for en rangering av tobakksprodukter med hensyn til skaderisiko slik at vi kan bruke dampen i kampen mot tobakksrøyk, som er den virkelige samfunnsmessige fiende.

Litteratur:

1. Brown J, Beard E, Kotz D, Michie S, West R. Real-world effectiveness of e-cigarettes when used to aid smoking cessation: a cross-sectional population study. Addiction. 2014: 109(9):1531-40. Tilgjengelig fra: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/add.12623/abstract

 2. Farsalinos K, Poulas K, Voudris V, Le Houezec J. Electronic cigarette use in the European Union: analysis of a representative sample of 27 460 Europeans from 28 countries. Addiction. 2016. Tilgjengelig fra: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/add.13506/abstract?systemMessage=Wiley+Online+Library+will+be+unavailable+on+Saturday+3rd+September+2016+at+08.30+BST/+03:30+EDT/+15:30+SGT+for+5+hours+and+Sunday+4th+September+at+10:00+BST/+05:00+EST/+17:00+SGT+for+1+hour++for+essential+maintenance.+Apologies+for+the+inconvenience

3. McNeill A, Brose LS, Calder R, Hitchman SC. Hajek P, McRobbie H. E-cigarettes: an evidence update. A report commissioned by Public Health England. Tilgjengelig fra: https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/457102/Ecigarettes_an_evidence_update_A_report_commissioned_by_Public_Health_England_FINAL.pdf

4. University Of Pittsburgh Medical Center. Aerosol Cyclosporine Spray Improves Lung Function In Transplant Patients, Say Researchers. ScienceDaily. 10 April 2003. Tilgjengelig fra: https://www.sciencedaily.com/releases/2003/04/030410071828.htm

5. Lund KE: E-sigarettens rolle i tobakkens sluttspill. Nordic Studies on Alcohol and Drugs The Journal of Nordic Centre for Welfare and Social Issues. 2016:33(3). Tilgjengelig fra: http://www.degruyter.com/view/j/nsad.2016.33.issue-3/nsad-2016-0018/nsad-2016-0018.xml

6. Royal College of Physicians. 28 April 2016. Tilgjengelig fra: https://www.rcplondon.ac.uk/projects/outputs/nicotine-without-smoke-tobacco-harm-reduction-0

7. Public health England, Underpinning evidence for the estimate that e-cigarette use is around 95% safer than smoking: authors’ note. Tilgjengelig fra: https://www.gov.uk/government/publications/e-cigarettes-an-evidence-update